Avvist av babyen?

[Anonym bruker]

Dette høres sikkert teit ut, men det er ikke særlig ok å tenke sånn heller. Babyen vår er snart ett år, og jeg synes det virker som om hun ikke liker meg. Det skal sies at jeg jobber mye og er mye sliten på kveldene. Har ikke tatt så mye ansvar for henne, dessverre. Dessuten synes jeg det er vanskelig å skjønne henne, blir frustrert når jeg ikke skjønner hva hun mener, og leverer henne med en gang til moren. Er redd for å passe henne alene. Men har veldig lyst til å gå tur og sånt, men tør ikke. Vil jo også at kona skal få litt alene tid, noe det blir litt lite av.

 

Men det virker altså som om hun ikke liker meg, går bort fra meg, vil ikke ha trøst av meg osv. Kona sier det bare er tull, og at det er naturlig at hun er litt mammadalt, det er visst både alderen og det at hun er mest sammen med henne hele tiden. Det ser ut som om hun liker mormoren sin bedre enn meg. Selv om hun ikke treffer henne så ofte. Hva skal jeg gjøre?

 

Oj, dette er litt flaut, man skal liksom være så engasjerte og flinke som pappaer om dagen, vanskelig å innrømme at jeg ikke tør og ikke vet hvordan jeg skal få kontakt med min egen unge...

[Anonym bruker]

sambo sier du må tilbringe litt mer tid sammen med henne, så skjlnner du til slutt hva hun mener, vær sammen alle tre i begynnelsen, lær av din kone

[Anonym bruker]

Dette har også skjedd med min samboer, jeg tror det hjelper om du tilbringer tid med barnet en dag alene. Da blir dere bedre ”kjent”! Eller dere har litt alenetid med lek eller kveldsstell er en god måte å få kontakt på!

[Anonym bruker]

Hvis du jobber mye og i tillegg ikke tilbringer ettermiddagene du har ledig sammen med barnet ditt så er det vel ikke annet enn naturlig at hun ikke løper til deg da det er noe? Båndet mellom far og barn er ikke noe som automatisk er der.

Det er kun du som kan gjøre noe i denne situasjonen. Ta ansvar for barnet ditt og tilbring tid sammen med henne. Det er det eneste som hjelper!

[Libido-]

*sukk* nå fikk jeg vondt av deg.

Er dame, men svarer deg likevel jeg =)

Menn blir ofte tilside satt når det gjelder barna. Hvertfall om mor er hjemme. Mor gjør alt på autopilot og kan fort overkjøre far om han skal "prøve".

Jeg råder deg til å hoppe i det. Vær litt alene med jenta di, barn er hengivne av natur, så det skal ikke ta lang tid til hun har tilitt til deg. Lek, les og herje med henne. De elsker det!

Slapp av og ta det som det kommer når du har henne alene, blir du stresset merker hun det fort.

Vet din kone at du har det slik? Prøv å snakk med henne.

Selv prøver jeg å være flink til å få pappa til å delta, noe han er, fordi jeg heletiden har vært oppmersom på å ikke gå i den "fella"

 

Lykke til!

 

PS: Er flott å høre at du vil prøve.

[Anonym bruker]

Det er ikke noe hokus pokus... Slapp av barnet liker deg, det kjenner sikkert at du er usikker på henne.. Barnet kommer ikke til å bite deg.

Tilbring tid sammen med henne.. Dette vil løse seg. Om du ikke forstår hva hun mener, så gjør det ingenting... Det er ikke så mange behov en ettåring har ennå.. Mat, bleieskift, trett, kos.... Om hun vil noe prøver du bare ut og ser hva du får treff på.... Dette klarer du!