Når et barn dominerer et annet.

[-Hengebuksvinet-]

Vi har etterhvert havnet i den litt ugunstige situasjonen at stesønnen min er begynt å sjefe over særkullssønnen min. De er nesten like gamle. Jeg har prøvd å ta dette opp med mannen min tidligere, men han har vel egentlig ikke innsett problemet. Men nå fikk jeg beskjed av naboen i går, om at når begge guttene er hos dem er stesønn veldig dominerende. Hun mente da at gutten min ikke klarte eller prøvde å hevde seg, og at han er mye mer selvsikker når stesønn ikke er tilstede.

 

Stort sett går heldigvis guttene godt overens, men jeg har sett litt tendenser til at stesønn prøver å herse litt med sønnen min over tid. Og har prøvd å snakke med guttene om det. Dermed gjør han det kanskje ikke så mye når jeg eller faren er tilstede lenger, men heller i det skjulte. Er det noen som har gode ideer til hvordan man kan jevne ut maktbalansen mellom disse to guttene? Eller har vært i en lignende problemstilling? Har fått tilbakemelding på at sønnen min kan være litt dominerende overfor andre, litt forsiktige barn, i det siste. Og tror dette har sammenheng med at han blir "herset" litt med her hjemme.

[Anonym bruker]

Alder?

[-Hengebuksvinet-]

min sønn noen måneder eldre enn stesønn.

[Anonym bruker]

Vanskelig problemstilling.....

 

Hadde de bare vært kompiser/skolekamerater, kunne gutten din bare ha valgt å være sammen med andre, og drite i han som herser. Da ville nok herseren gått lei av å herse etter en stund. Slik var det ihvertfall her med stedatteren og venninna hennes i nabohuset. Jentungen her fikk tilslutt råd fra meg og far om å overse venninna og leke med andre i stedet, og nå er venninna langflat og ydmyk og tør ikke herse mer..

 

Men når man bor sammen blir det jo såklart annerledes, har desverre ingen råd..

[-Hengebuksvinet-]

Jeg har kanskje vært litt forsiktig i denne situasjonen, siden man automatisk er litt redd for at det skal virke som om man ser konflikten gjennom biomor/stemor øyne. Hadde nok slått tidligere og hardere ned på det om situasjonen var omvendt. Men vet ikke helt hva vi kan gjøre, rent bortsett fra å oppmuntre sønnen min til å stå litt mer på egne meninger.

[Anonym bruker]

du må nå gjøre litt mer enn å oppmuntre han til å stå på egne meninger. din sønn føler seg nok enda mer hjelpesløs opp i det hele enn du gjør. han er jo bare et barn og vet ikke helt hvordan han skal takle det hele.

det er jo forferdelig leit om han sitter igjen med inntrykket av at den forferdelige stebroren herset med han, stefaren gadd ikke bry seg, og mor valgte å gjøre ingenting bortsett fra å blåse på såret og gi ansvaret tilbake til barnet, fordi situasjonen var vanskelig.

du må snakke med din mann, han har sikkert ikke lyst at sønnen sin skal vokse opp som en mobber, et bøllefrø som går rundt å kuer folk. det er jo å hjelpe begge at problemet blir løst.

har ting begynt å vise seg i adferden til din sønn, er det virkelig på tide å ta affære. dessuten vil du til slutt få så avsmak for din stesønn, for det han gjør mot sønnen din at ting vil bli vanskelig i hjemmet. for det skjærer virkelig i et morshjerte når noen ikke er god mot sitt barn.

samme hva, så må du ikke bare gjøre ingenting. hadde de vært søsken hadde du/dere ikke tolerert slik oppførsel, førte det at du snakket med guttene bare til at det nå skjer i det skjulte, betyr ikke at du må slutte å snakke til, fordi om det ikke skjer så du ser det, vet du jo hva som skjer, og om du ikke gjør noe med det, sier du jo på en måte at det er greit.

og en annen liten ting, det er ikke din feil at din stesønn herser med din sønn. det er ikke fordi du har vært kald mot han, eller fått han til å føle seg uvelkommen. det er mye mer sannsynlig at det er noe i han selv, eller manglende oppdragelse fra foreldrenes side.

masse lykke til, og la oss få høre hvordann det går :-)

[Maud]

Du svarte ikke på hvor gamle de er? Antar at de er noen år siden de av og til er hos andre uten deg. Jeg ville snakket med dem om det. Både begge sammen og hver for seg. Hva er en venn? Hvordan kan man få til at begge bestemmer. Si klart at du synes at Petter bestemmer mye og at Hans har lov til å si "Du bestemmer ikke alt". Det hadde det vært helt greit å gjøre med "ekte" søsken og de er jo søsken som lever i samme hus.

[Anonym bruker]

er ikke dette litt overdrevet?

 

6 åringer kan vel herse og sjefe litt, unger må jo lære seg å ta igjen.

[-Hengebuksvinet-]

De er seks år. Vi sier jo selvfølgelig sånne ting til dem, og oppmuntrer min sønn til å bli litt tøffere til å stå på egne meninger. Men det er vel naturlig at det blir en viss maktkamp mellom så pass jevngamle søsken. Stesønnen min er absolutt ingen bølle (som en over her skriver), men vi er bare så uheldige at maktbalansen mellom guttene har blitt litt skjev. Og gutten min har nok alltid vært litt forsiktig av seg, samtidig som stesønnen nok vil markere seg litt siden han ikke er her like mye som de andre barna. Tror ikke dette er noe stort problem som vil sette merker i sarte barnesinn, men det er jo litt greit å være i forkant.

 

Noen som har hatt samme problemstilling, og har noen lure tips. Det hadde vært supert.

[Maud]

Så etter at jeg hadde svart deg tidligere at du faktisk hadde skrevet alderen tidligere. Sånn er det når man ikke leser ordentlig... Det er nok som du sier naturlig at det blir sånn og det er neppe noen dramatikk i det. Hva med å lete etter aktiviteter der sønnen din er den sterkeste og kan ha noe å lære "broren"? Eller legge opp til en del aktiviteter i en periode der en av dere voksne er med og minner dem på hvordan de bør være overfor hverandre. Min sønn er noen ganger sjefete med kompiser og da hjelper det å bare si navnet hans, da skjønner han selv hva jeg mener. Andre ganger lar han seg sjefe med og da snakker jeg med ham om det etterpå, om hvordan han opplevde det og hvorfor han ikke sa fra. Noen ganger sier han da at han synes det er greit. Altså reagerer jeg unødvendig...

[Anonym bruker]

er disse guttene 6?

det visste jeg ikke, uten at det gjør noe forskjell.

 

så langt har nå ikke denne seksåringen lært annet enn at det er lov å herse med de som ikke er så flink å hevde seg som en selv. jeg hadde nå ikke ønsket at min seksåring satt igjen med det budskapet.

 

til og med verre enn å bli herset med i eget hjem, må det jo være om han føler seg trist, og føler mamma ikke gjør noe. hvem andre har han da, stefaren bryr seg jo tydeligvis ikke engang nok til å legge merke til det.

 

ikke sikkert han føler det slik i det hele tatt, men jeg ville ha strukket meg langt for å være helt sikker på at han ikke kunne føle slik. for det ville vært virkelig ille.

 

særlig vanskelig å forhindre kan det nå heller ikke være, det er jo bare å snakke med sin mann. fortelle han om episoder, og stemninger, be om hans synspunkt, og om de kan bli enige om en måte å få slutt på det hele på.

jeg er sikker på at om begge voksne står sammen her, vil herseren snart forstå at han ikke kan gjøre som han vil. og den gutten som blir herset med vil snart få det bedre. hersingen sluttet og han er helt trygg på at om det skulle være noe han ikke greier selv, så kan han få hjelp av mamma. det er vel ikke så ille for en 6 åring å vite?

voldsomt, nei det synest jeg ikke!

[Anonym bruker]

-stesønnen min er begynt å sjefe over særkullssønnen min = du reagerer

 

-Men nå fikk jeg beskjed av naboen = utenorstående velger å blande seg, for at hun føler noen må gjøre noe

 

-stesønn veldig dominerende. Hun mente da at gutten min ikke klarte eller prøvde å hevde seg, mye mer selvsikker når stesønn ikke er tilstede = gutten er usikker når "herseren" er i rommet, trygg, når han ikke er det

 

-stesønn prøver å herse litt med sønnen min over tid = det er ikke bare en engangshendelse, eller en kort reaksjon

 

-Og har prøvd å snakke med guttene om det. Dermed gjør han det kanskje ikke så mye når jeg eller faren er tilstede lenger, men heller i det skjulte. = han vet det er galt det han gjør, men han nekter å bry seg, han liker det han gjør

 

-Har fått tilbakemelding på at sønnen min kan være litt dominerende overfor andre, litt forsiktige barn = din gutt er blitt så usikker at han må plage andre for å føle seg bra, og han tror det er greit

 

-Og tror dette har sammenheng med at han blir "herset" litt med her hjemme. = du som kjenner han best av alle tror det er på grunn av dette at han har begynt å gjøre dette

 

det DU har beskrevet er mobbing.

jeg har god erfaring med hva det gjør med sarte barne sinn, det lager store arr!

[Maud]

Ut fra det Flyndrefanten har skrevet, synes jeg det blir voldsomt å kalle dette mobbing. Da kan man få en stri jobb med å passe på barna sine gjennom livet... Det er klart at varig og systematisk mobbing er alvorlig, men det er neppe der disse to seksåringene er nå. Det høres for meg mer ut som utprøving av hverandre og posisjonering overfor hverandre. Det kan lett la seg justere dersom de voksne passer på.

[libro2]

Hvordan mener dere saken stiller seg når den som herser er 6,5 år og den som blir herset med bare er 2,5 år? har ved flere anledninger tatt stedatteren min i å herse, plage, dominere og skjelle ut min datter på 2,5 år. synes dette er helt forferdelig å har tatt henne for det. men det fortsetter, hun prøver bare å gjøre det mer i det skjulte. lokker minsten ut for synsfeltet mitt ol. Vet ikke hva jeg skal gjøre med dette..

[Anonym bruker]

Far må ta ansvar for særkullsdatter slik at hun lærer å oppføre seg, ikke herse med den som er mindre, vanskelig for deg som stemor, kan tolkes i det vide og brede av andre om du begynner å oppdra henne

[libro2]

Jeg har vært i livet hennes siden hun var 16 mnd gammel så det er ingen problem om det er jeg eller far som oppdrar henne, vi er ganske enige om oppdragelsen. Far har tatt henne han oxo, men det hjelper ikke.. virker som om hun nesten finner glede i å plage å styre søsteren. Å jeg lurer mange gang på hva som skjer når vi faktisk ikke ser, hører bare plutselig at lillemor skriker. når vi spør hva som skjedde så har jo aldri hun gjort noe, det sier hun til og med når vi har vært vitner. lillemor er ennå så liten at hun kun sier, "søster gjor". Vi har bare det vanlige samværet så det blir liksom litt for liten tid til å få henne til å skjønne ordentlig at dette ikke er akseptabelt. neste gang er det påan igjen. Dette er tatt opp med mor, men hun sier bare at hun får høre at det er lillesøster som er slem. å gjør ingenting med det..

Å når det gjelder hva andre måtte mene om at jeg oppdrar stedatteren min, så driter jeg faktisk i det de lever ikke i mitt hus, men det gjør faktisk hun..

[Maud]

Det er klart du kan oppdra stedatteren når hun er i ditt hus. Noe annet ville være rart. Det er jo viktig at de voksne barnet omgis av, tar ansvar og ikke bare er kompis eller observatør. Det jeg allikevel kan forstå, er at det er vanskelig for moren å gjøre noe med det. Antar at hun ikke får være med å bestemme hva dere ellers skal gjøre hjemme. Rimelig nok...

 

Dette høres ut som en ganske vanlig søskenkonflikt som krever tett voksenoppfølging for en periode. Selv om det kan være vanskelig, tror jeg det er viktig å gi den store masse positiv oppmerksomhet når hun er "snill". Dessuten så må dere vel i en periode passe på at de to ikke er alene slik at den lille blir plaget? Trøsten er at dette kan være nokså enkelt å snu. Jeg har vært med på flere slike prosesser i jobben min, både ste-, halv- og helsøsken. Med tett voksenoppfølging, positiv tilbakemelding hver gang de er sammen uten "angrep", en del voksentid alene for hvert av barna og samtaler om kvelden om "I dag har vi hatt det hyggelig sammen" eller "Da dere satt sammen på gulvet litt før barne-tv uten å krangle, ble jeg glad. Sånn vil jeg at vi skal ha det!" pleier det altså å rette seg nokså fort.

[libro2]

Takk for tipsene. vi har vel prøvd det meste av det, men kansje ikke gjennomført det helt eller noe. Vi får prøve skikkelig nå når ferien står for døren å hun skal være her i 4 uker Har forresten opplevd at når hun er her over lengere tid så blir ting bedre etterhvert..