Til dere som har ca 2 års aldersforskjell mellom barna deres:

[Anonym bruker]

Når synes dere det var mest slitsomt? Og når synes dere at det faktisk var ålreit å ha 2 tette??

 

Hilsen ei som har en på 2 år og en på 3 uker og synes alt er et slit....og trenger oppmuntring!!!

[solemio]

Det var temmelig tøft i starten, syns jeg, som har 20 mnd mellom mine. Før vi hadde opparbeidet oss gode rutiner for ammetidene (flaske og bok/film til storebror), begynt å få soverutiner o.l. Etterhvert var det mer og mer kos. Når den lille begynte å vise at han satte veldig pris på storebror var det flott. (ca 4 mnd?) Og nå når de er 4 og 5,5 er det helt flott! (Men det er kanskje et veldig langt perspektiv for deg akkurat nå?)

 

Har du muligheter for avlastning? Bruker du barnehage på den eldste? Hvil hver sjanse du får, la hus være hus i en periode. Det vil bli bedre etterhvert! Lykke til!

[__Marte__]

Hei

20 mnd mellom mine også. Jeg må si at det første halve året var forferdelig slitsomt. Etter det ble det MYE bedre. Nå er de 5 og snart 7, og jeg er veldig glad for at de ble født tett. Har mye glede av hverandre!

[Anonym bruker]

Hvor mye gjorde mennene deres i den tøffe perioden? Vet at mannen min jobber, men jeg har rett og slett ikke overskudd til absolutt alt om dagen. Så han tar seg av eldste etter jobb, og middag og klesvask..er det for mye forlangt?? Skulle i tillegg vært og handla inn en del ting til eldste nå som hun trenger, men synes det er et slit å ta med seg begge to, siden minsten ligger ved puppen hele dagen.. Eldstejenta på 2 går ikke i bhg før til høsten..

[PrinsesseSjefen]

vi er mange med 20 mnd mellom.....

Som sagt, første halvåret var verst, eller første 2-3 mnd. Nr to ble født på høsten, mye regn og dårlig vær, eldste var vant til å ha meg alene (gikk litt hos dagmamma, men ble lite etter jeg gikk ut i permisjon), fikk veldig såre pupper, og pappaen som er sjømann reiste da minsten var 9 dager.....

Babyen ville helst puppe dagen lang, hadde veldig sugebehov, så selv "anti-smokke-mammaen" måtte ty til smokk for å få litt "fred"....

eldste satt i armkroken med bamse og totten mens jeg ammet. Etter 6 ukerskontrollen ble vi på barselgruppa godt kjent og treftes ca hver uke nesten til permisjonsslutt. Da fikk eldste leke med ei annen storesøster som var med. Veldig godt for alle....

Nå er jentene mine 5 1/2 og 7 år (pluss ei på 2 år da...) og er nå glad de er født tette. Ser de har mye glede av hverandre, selv om de og kan krangle dugelig.... Ville egentlig ha 3. barnet like tett, men det ble 3 1/2 år mellom de da.

[tess0]

Hei!

Jeg har tre tette jeg. Eldstemann var 3 1/2, da minstejenta ble født.. I tillegg er jeg dagmamma... Og vet du hva?? jeg har det helt utrolig bra. Litt slitsomt de første ukene, men bare en får inn litt rutiner så går det fint!! Kos deg mens du kan, vips så er de store.. Lykke til!!!

[M@mm@ til 6 småtroll <3]

Hei og hå!

Jeg har nå tre barn, de er hhv 7 år, 2 år og 1 år (13 md mellom de to yngste), samt at vi nå venter nr 4 i september (blir 15 md mellom de to yngste da). Dvs jeg vil i september ha 3 barn under 2,5 år..

 

Jeg synes den tyngste tiden var de ca tre første md etter minstemora kom til. Da hadde hun på 13 md akkurat begynt å gå, falt mye, redd hun skulle falle på babyen etc..Og den minste var jo så liten og forsvarsløs, vanskelig å finne en plass hun kunne ligge i fred for lillesøster uten å legge hun på et rom for seg selv..Det var slitsomt til tider ja, spesielt det å skulle lage middag, det slo aldri feil at de to holdt hylekor da..Så jeg lot hus være hus, og prioriterte barna.. Det som irriterte meg mest var kanskje en følelse av manglende forståelse fra mannen ( de klarte jo å ta seg av mange barn før, samt lage middag, det skulle vel ikke være værre for meg enn for andre..og da var de kanskje alene, hadde fjøs etc..) Men samtidig hadde han allikevel forståelse for situasjonen..Han har alltid vært flink til å hjelpe til hjemme, så det har ikke bydd på noen problem den veien for å si det slik.

 

Fortsatt kan det til tider gå i ett, man går jo fra trassalder til trassalder, men det er allikevel mye mer forutsigbart. Jeg opplevde i alle fall spedbarnstiden som en tid der barnet til tider kunne ha behov som var vanskelig å definere/tilfredsstille (kolikk etc), nå er ikke det noe problem lengre.

 

Jeg tror barna vil ha utrolig nytte av hverandre framover, ser allerede nå (og her sett hele veien) hvor de koser med hverandre, samt er avhengige av hverandre...

 

Håper du klarer å se det positive i situasjonen, og ikke sett mål av deg til å skulle være mer enn en god mamma akkurat nå. Husarbeid etc er, etter mitt syn, minst like mye mannen sitt ansvar i denne tiden (du har permisjon med det minste barnet, det er din jobb, bare at du faktisk "er på jobb" hele døgnet, samtidig som du tar deg av det store barnet i tillegg!!)

 

Krysser fingrene for at ting snart ser lysere ut! jeg vet nå hva jeg går til denne gangen (ehh.. det kan kanskje bli værre med tre tette?), men valgte det allikevel..Du får trøste deg med at vi er flere i samme båt!

 

Lykke til!!

[Gjest]

Det er under 2 år mellom de fleste av våre 8. Det er bare mellom nr. 1 og 2 og mellom nr. 3 og 4 som det er litt mer, dvs der er det ca 2 år og 8 mnd og 2 år og 5 mnd.

 

Jeg synes for min del 2 år er en super aldersforskjell hele veien og kan ikke si jeg har opplevd noen periode som slitsom.

[M@mm@ til 6 småtroll <3]

Oi! Beundringsverdig!! Sikker på at du ikke har fortrengt, hehe, neida.. Ja, vi opplever nok ting forskjellig alle sammen, uansett, du må være et skikkelig positivt menneske med mye overskudd, kan ikke skjønne noe annet! Beundrer deg virkelig! Og jeg synes det til tider er slitsomt, jeg som "bare" har 3!

[Gjest]

Husker godt hvor moro det har vært ja. Ikke akkurat en evighet siden jeg har hatt småbarn for å si det sånn, siden minsten er bare 6 mndr... ;-)

[nicco]

Jeg har 5 barn på knapt 8 år. Synes det var mer styr med nr.2 enn nr.5. Har fått rutiner på ting og synes ingenting er problem lenger, mye kos og lite klaging. Bortsett fra de som går på skolen, er de andre hjemme. Bruker ikke SFO, så stort sett er alle hjemme fra kl.13. Det kan bli litt hektisk på vinteren når alle skal ut samtidig og noen trenger hjelp til votter og noen til sko, men alle tåler å vente på tur eller hjelpe hverandre. Føler aldri jeg stresser med ting, og føler jeg har tid til minst like mye som de som har en eller to. Ungene klager heller ikke, de synes det er kjekt med stor familie, alltid noen å krangle med, og alltid noen å være venner med.

 

Så nå venter vi bare på nr.6....