Ang. følelser for andres barn....

[miatittin]

Trenger få noen meninger fra dere. Min jente på ti år var på sykkel-tur igår med skolen. Det var en lang tur,veien hjem har mange bratte bakker.

Så til saken min mann og jeg hadde vært ute å handlet,på vei hjem møtte vi jenta mi,hun hadde da den siste bratte bakken igjen før hun var hjemme. Hun var da totalt utslitt og svetten rant av henne. Jeg syntes at vi skulle stoppe å ta henne med,og at vi kunne kjøre ned å hente sykkelen etterpå.

Men min mann protesterte villt,sa at hun fint klarte den siste bakken og kjørte videre.( han er altså ikke far til datteren min )

Jeg ble veldig lei meg,jeg syntes så synd på henne. Det resulterte i sur-muling resten av dagen her hjemme.

 

Overreagerte jeg?

Fikk nemlig den følelsen med en gang at siden dette ikke er hans barn,så har han ikke de samme følelsene som jeg har. Blir glad for litt synspunkter fra dere:)

Sa det til han også,da ble han helt stille å snakket ikke mer den dagen!

 

[prekæs]

Det er ikke synd på en frisk jente på 10 år som er i fysisk aktivitet. Det hadde vært synd på henne om dere hadde stoppet og tatt henne med. Det er skremmende mange barn som er overvektige, og det er foreldrenes ansvar å sørge for at barna holder seg i form.

[miatittin]

Takk for svar:) Er vel litt overfølsom for tiden:)

Nei,det er ikke synd på henne for at hun må bevege på seg. Men hun er blitt forskjøla og er ikke helt iform. "mamma-hjertet" syntes bare litt ekstra synd på henne igår:)

[Northernlights]

Noen stefedre (mødre) er fantastiske mot stebarna sine, ande er bitre mot dem. Jeg har sett begge deler, og jeg vil bare si at jeg skjønner du kan føle det sånn.

Et morshjerte er nok det mykeste som finnes....

[miatittin]

Tusen takk Northemligts

Utrolig deilig å få litt medfølelse,...selv om det kanskje var litt hysterisk reaksjon fra meg! Klarte ikke slutte tenke sånn igår.