Dette med å leve sammen i et ulykkelig forhold...

[3 blå]

Altså...vi har ikke vært sammen i mer enn 2 år. Ble gravid og flyttet sammen rimelig kjapt, etter ca 5 mnd.

Alt var bare lykke - den gang. Var sikker i min sak, og trodde virkelig at dette var "den rette" for meg.

 

Men nå, etter en graviditet og en fødsel er jeg ikke lengre så sikker som jeg en gang var.

 

Historien er ikke så veldig komplisert heller...det er rett og slett at jeg ikke har følelser for pappaen til gutten min lengre.

Vi bor fortsatt sammen, men nå har jeg og lillegutt vært hos mine foreldre i snart en uke.

Jeg sa at jeg måtte reise hjem for å tenke og prøve å fikse de vonde og negative tankene mine.

 

Har ikke kommet frem til noe egentlig...savner han ikke heller.

 

Men på en annen måte vil jeg jo ikke at gutten min skal vokse opp uten en pappa...og jeg vil heller ikke leve et langt liv alene. Men jeg har så splitta følelser...

 

Har blitt enige om at vi skal komme hjem om noen dager, og så prøve å redde forholdet og finne frem følelser som en gang var der... Men jeg vet ikke helt, jeg.

 

Til høsten blir jo livssituasjonen vår annerledes enn hva den har vært nå... Lillemann begynner i barnehage, jeg på skolen og han har fått ny jobb næreme hjemmet vårt.

Kanskje det bedrer seg da...

[Tvillinggutter 04.06.07]

 

Hei, hei

 

Du sier at du ikke vil at gutten din skal vokse opp uten en pappa, men hva med å dele omsorgen?

 

Veninnen min valgte å flytte fra typen for en stund i fjor, selv om barnet deres bare var 6 mnd. Hun sa det hjalp henne å finne ut, hva som ble rett og om hun hadde følelser for han. Ikke rett å bli kunn for barnet, syns jeg.

 

Er det forsent for dere å prøve å være kjærester igjen? Skaffe barnevakt, lage god mat, drikke litt vin og kose m mannen? D hjelper oss gjennom hektiske dager.

 

Uansett hva du gjør så,

 

Lykke til!!

 

 

[3 blå]

Hvis jeg flytter, så kommer jeg til å flytte til min hjemby... 3 timer å kjøre.

 

Egoistisk? Ja...jeg er nok det.

Jeg er helt med på de tingene du sier, å ha barnevakt osv...men det er liksom been there, done that.

Jeg vil jo ikke ha sex med han fordi han ikke tiltrekker meg lengre...

 

Huff...i dag var alt svart og negativt!

 

Takk for svar

[♡ [email protected]♡]

ble sikelig trist jeg..

 

måten du skriver på=)

 

høres jo ut på en måte innerst inne at du vil redde det...

 

livsituasjon har også mye å si...

 

vet ikke helt hva jeg skal si jeg.. men ønsker deg lykke til=)

[♡ [email protected]♡]

riktig det man skal ikke bli pga barnet.. men alle forhold går opp og ned i tider....

 

lykke til...

 

mitt mott: alt løser seg tilslutt=)

[Anonym bruker]

Hei igjen dere jenter som har svart meg

 

Det har gått noen dager, og i dag skal jeg og lillemann hjem igjen. Har tenkt myyyye de siste dagene, og jeg skal gjøre alt for at vi skal klare dette.

 

Livet mitt fikk en ny retning i går kveld...

Fikk da tlf om at ei god venninner er flydd til Haukeland, hun har fått svulst på hjernen... Livet hennes er plutselig blitt dramatisk...mitt liv har små problemer i forhold.

 

Jeg har jo ikke blitt forelska i mannen min igjen sånn over natta pga av dette med venninna mi...men jeg klarer gjerne å se ting i et annet perspektiv.

 

Klem fra HI

[Anonym bruker]

Har skifta nick fra Snart alenemamma... til mitt gamle nick.

Derfor signerer jeg anonymt, pga av venninna mi.

 

HI