underlig forum dette...

[Anonym bruker]

Kikket inn hit for å finne andre i samme situasjon...men kanskje det hadde vært bedre med ett forum for bare steforeldre?Her våger man jo ikke stå frem...

Jeg skal flytte med vår lille sønn fra et nordisk land til mitt hjemland igjen. Der skal jeg bo med lillen, og pappan skal pendle mellom oss og sine sønner ...for jeg trenger en pause fra alt. Fikk et maksimalt problematisk familieliv rett opp i ansiktet i tillegg til å skulle etablere meg i et annet land. Jeg ønsker at jeg traff min mann før henne. Før de giftet seg. Før de fikk barn.Før han ble merket og såret for livet. På sett og vis ønsker han også det (men han ønsker selvfølgelig ikke bort sine egne barn). Men det ble ikke slik. Og nå må jeg finne tilbake til meg selv.Ikke være hushjelp og tredje vogn på hjulet sosialt, og alt styres av en finurlig manipulerende og hissig ex.Javisst finnes sikkert det bra ekser også. Men ikke denne.

Jeg vil ha tilbake identiteten min. Vil ha tilbake makten over min egen familie. Men jeg vil ikke slippe mannen jeg elsker. Den eneste mannen jeg noensinne kan elske. Så da ser jeg han heller sjeldnere og vet at når han er tilstede er han der for meg.

Skulle hun fått velge skulle han fått evig være hennes single springegutt som gjorde alle hennes ærend og betalte alle hennes regninger...

Så vi velger sikkert en uvanlig løsning. Men merkelig nok behøver jeg også ha et liv.

 

Jeg forstår alle dere som fortviler her inne på forumet. Dere som hissig kritiserer forstår jeg ikke, bare gjenkjenner...

 

[babymaker skal ha en jente til]

jeg føler med deg og syns det høres ut som dere er fornuftige og har tatt den avgjørelsen dere har tatt siden det kanskje er det som kan hjelpe dere til å ha et godt liv i sammen!

Har det til en viss grad i samme båt som deg bortsett fra at vi ikke skal flytte fra hverandre.. min kjæres ex vil nok helst også gjerne at han skal være en singen mann som hun kan ha som nikke dukke.. hun holder på selv om han ikke er singel sef. og det blir mye uvennskap hjemme hos oss pga at hun tror at hun kan gjøre hva hun vil med vårt liv.. han er underkuet av henne og hører ofte ikke hva hun sier en gang men snakker henne etter munnen for å slippe konflikter.. det han ikke tenker på er at det blir konflikt mellom oss to istede når han kommer hjem og forteller.. pluss at hun til tider kan henge på mobilen hans og spørre om de DUMMESTE ting.. virker nå som hun finner en hver lille anledning til å ringe og snakke med han.. (lurer på hva hennes samboer tenker) jeg begynner å bli så lei denne dama! hun tar foooor mye plass i livet vårt!! hun er stokk dum og klarer ikke tenke selv for 5 øre! jeg blir sint, lei meg og matt!

FInt du skriver og får det ut her! dette forumet må da være for alle typer problemer.. kan ikke regne med at alle bare har solskins historier og komme med? nei godt og ha dette stedet og lufte hodet litt! hadde man bare ikke fått så mye kjeft for at man gjør det her iblandt!

 

lykke til med ordningen dere har kommet fram til! synd det skal være sånn men kanskje det er det som vil fungere for dere! håper alt ordner seg med tiden!

[Anonym bruker]

Off. sier jeg bare:(

det er ikke saann det skal vaere, jeg skjoenner ikke at det ikke skal gaa ann aa vaere fornuftige...

vi har og probl. med hans ex. Men jeg er sta som f... og nekter aa la meg knekke, det som betyr noe for meg er at vi er en familie.

saa kan hun ha sin familie naar barnet er der.

klarer som oftest aa holde kontrollen, men det hjelper meg faktisk aa bare lese noen innlegg her, saa ser jeg at det jeg gjoer, er baade riktig og fornuftig:)

er ikke bare bare aa vaere stedmor, hadde taarer i oeynene, naar noen snakket om stedmorsblomster for en tid tilbake:)

[Anonym bruker]

Takk for positiv respons.

 

Vi skal ikke skilles.Aldri. Vi forsøker til og med å få en liten til. Men i tillegg til familiesituasjonen ble min jobbsituasjon en ren elendighet. Og med pedagogisk utdannelse er det grenser for hvilket elendig skolesystem en vil jobbe i for en luselønn (vi bor ikke i Norge nå, det er dit jeg flytter). Dessuten har jeg ingen venner (bare jobbvenner). Og ingen familie her. Jeg kanskje var naivt optimistisk når jeg flyttet?

At vi ser hverandre sjeldnere får være en liten pris å betale for at en får livet tilbake. Og vi fortsetter å være familie, på en kanskje annerledes måte,- men dypt lykkelige.

Og min hverdag slipper å bli preget av hans ex.

Det blir ren lykke på jord det:-)

 

Lykke til dere andre også.