søker hjelp til vurdering

[Anonym bruker]

heisann. jeg er en alenemor med kjæreste. den nye kjæresten er en flott fyr med fine verdier.likevel er det noen ting som får meg til å stusse, ikke ved ham nødvendigvis, men kanskje heller forholdet oss i mellom... jeg har tidligere vært i et årelangt dysfunksjonelt forhold, til en mann med personlighetsforstyrrelser. dette gjør til at jeg nå i mitt nye forhold ikke helt vet hvordan ting burde være.. derfor trenger jeg hjelp til vurdering. den nye mannen og jeg har hatt et nært forhold til i vel 5 måneder, og det er 5 uker siden vi bestemte oss for å satse på hverandre. men allerede etter 2 uker begynte jeg å stusse over at forholdet er så "flatt". eksempler: i helgen har vi nesten ikke vært sammen, men pratet 2 ganger på telefonen, samtalene har vært av "gi beskjed art".vi har begge hatt mulighet til å føre en lang samtale med koseprat, derimot kunne samtalen ha vært med hvem som helst. min venninne som var til stede da jeg snakket i telefonen, fikk hakeslepp da jeg fortalte at det var han jeg hadde snakket med.

et annet eksempel er at han liker å være spontan, noe som er vanskelig for meg som er alene med barn. jeg sier at det sjeldent er et problem å få barnevakt, dersom jeg får noen dager på meg. han synes ikke det er det samme å planlegge, og vi gjør det derfor ikke heller. jeg tenker at dersom han virkelig ville ha vært sammen med meg, så hadde ikke dette vært noe problem. ferieplanene sine har han dessuten gjort for seg selv, og diss inneholder ikke meg. (fikk tilfeldig høre om disse da han hadde en samtale med noen andre). det hadde ikke vært et problem å forandre planene, eller ta meg med, sånn rent praktisk.

et tredje eksempel er at jeg faktisk får mer oppmerksomhet i butikken, på helsestudioet eller på jobb enn jeg får hjemme. vi er jo i en fase hvor vi burde være nyforelskede.

mine ønsker for forholdet er at jeg ønsker å føle og vite at jeg er DEN han er glad i. derimot kommer han med kommentarer, som kan tyde på at jeg ikke er nok...som i dag, hvor han kom over en midtsidepike med verktøy, hvor han da sa at slike arbeiskollegaer ønsket han seg. hadde jeg vært trygg på meg selv og hans følelser for meg ville ikke dette vært noe problem, men nå går det litt inn på meg.

nå går jeg konstant å summerer slike eksempler i tenkene mine, og blir derfor mer og mer trist, mer og mer usikker, og ikke minst har jeg beynt å miste selvtilliten min. jeg har forsøkt å prate med ham om dette, og spør om han er tilstrekkelig glad i meg, eller om han simpelten har valgt feil kjæreste (for det kan jo skje), og da får jeg til svar at han mister lysta på å prøve ut forholdet, når jeg "peser" slik. svaret gjør det for meg vanskelig å snakke om følelser. jeg har forresten også fortalt ham at jeg har behov for en del bekreftelser på at han er ordentlig glad i meg, fordi jeg som liten er blitt misbrukt. jeg har det ikke godt med meg selv i dette forholdet, og vurdere derfor nå å gjøre det slutt, mest fordi jeg faktisk var kjempe lykkelig før jeg traff ham, og tenker at når jeg ikke er det nå, så er det er feil.

 

hva bør jeg gjøre videre, gi det tid eller droppe ut nå før vi blir for involverte? jeg blir jo snart gal!

 

 

[aroma]

Hei!

Håper ikke du blir skuffet når jeg sier at etter mitt synspunkt, bør du gjøre det slutt.

Dere er i en fase som du sier der dere burde vært svært forelsket, og bare det at han allerede har planlagt ferie uten deg burde være nok til å skjønne at følelsene hans for deg sannsynligvis er noe tynn.

Etter min vurdering og etter din beskrivelse av han, virker det som han ikke er klar for noe forhold ennå. Han har heller ikke rast fra seg, og han passer rett og slett som ungkar en god stund til. Ellers er han rett og slett ikke "nok" forelsket i deg, og det tror jeg kanskje ikke du er i han heller.

Jeg er redd du vil fortsette å bli såret og lei deg fremover hvis dere fortsetter sammen.