Til alle dere biomødre som har så mye stygt å si om oss!

[Gjest]

Dere sier vi er krevende, sjalu, og at vi skal bestemme alt.

 

Nå skal jeg bare fortelle noe som jeg faktisk tror de fleste biomødre tenker....

 

Vi har fått pass til barna. Mor syns de er for små til å reise til syden. De er 4 og 5,5 når vi reiser. Men hun kan jo ikke nekte da :-)

 

Så pass fikk vi. MEN det kom noen "krav" som hun krevde at vi måtte følge. Vi følger de vi føler for.... Ett av krava var at JEG som stemor MÅTTE være med!!!!!!!!!!!!

 

Nå har jeg ikke fått være med å hente barna, da skulle jeg stå ved gatehjørnet nede i gata (sa hun til fam. kontoret). Jeg skulle ikke ha noe å si i forhold til noe som har med barna å gjøre. osv osv. De fleste stemødre kjenenr seg igjen.

 

Vi har ikke fulgt hennes regler, altså. Vi lever vårt liv.

 

Men nå har det altså snudd seg. Nå MÅ jeg være med dem!!!!!!

 

Og det er det vi stemødre og barnas fedre sier. VI skal gjøre og føle som biomor vil. HUN skal bestemme alt.

 

Og nå fikk hun bevist det selv. Hun sier det motsatte av det hun eller sier (jeg sjal fortsatt IKKE få være med å hente dem ol). Så jeg skal gjøre som hun sier å være med til Tyrkia, men jeg skal også gjøre som hun sier og IKKE være med på andre ting. Eller delta aktivt i barnas liv...

 

Det er ikke noe rart at noen av oss sysn dette er vanskelig. Derfor er det lettere for oss stemødre å bare være oss selv. For å hele tiden følge biomors tanker og følelser er jammen meg ikke lett!!!!!!!!!!!!!!!

[-Hengebuksvinet-]

av innlegget ditt. Føler vel heller ikke at dette stemmer på moren til stesønnen min, selv om hun en periode var litt opptatt av å ha kontroll her også (dette var spes da mannen min bodde alene). Heldigvis forsto hun at det ikke var sånn lenger, etter at jeg kom inn i bildet. (Var da 2 år siden det var slutt med henne og mannen min).

 

Jeg synes det er trist at dere har en syk biomor å forholde dere til, for dama er vel psykisk syk? Tror det tilhører sjeldenhetene at mødre oppfører seg sånn, og de fleste menn er også nok oppegående til å se at de må spille på lag med partneren også (og ikke bare dilte etter eksens meninger). ;-)

[Anonym bruker]

jeg kan godt forstå at du ikke føler deg så veldig truffet. for det virker som om den ny familien, både deg og alle de andre familie medlemmene er veldig ulik alle andre sammensatte familier.

ingen er sjalu, alle er voksne og modne, alle samarbeider bra, alle er fornuftige som alle er enige om hva som er det beste for alle involverte barn. alle barna er veloppdragne og konfortable med situasjonen. alle har nok tid til hverandres utallige behov, og ingen sitter igjen med en følelse av å gi og gi, og ikke få noe tilbake. alle husholdninger har nok penger til å gi alt hva det koster, og det er ingen som gjør ting som går utover barna bare for å snylte.

har enda aldri sett deg ta opp et dilemma fra din egen hverdag, eller uttrykt noen som helst form for frustrasjon over egen situasjon. hva bruker du egentlig disse sidene til?

det er fint at du vil dele dine positive erfaringer med oss andre, men det er ikke sikkert at dine metoder vil løse problemene til de som er i en mer presset situasjon.

jeg kan stadig dra paraleller til min egen ny familie fra det som er skrevet her. bortsett fra dine utsagn, det er som en fremmed verden. så jeg kan godt forså at du ikke kjenner deg igjen.

[Anonym bruker]

Jeg føler meg heller ikke truffet, og jeg er bare biologisk mor. Jeg bryr mg ikke om den nye kjæresten til min eks, de lever sitt liv. Når det gjelder våre felles barn er jeg og min mann 100 % enige i 90 % av tilfellene, omtrent som når vi faktisk var gift.

 

Jeg kan ikke se noe sted på denne siden at akkurat dette forumet er kun for negative opplevelser som stemor.

[Gjest marie-s]

Nei, men du har jo de stemødrene som faktisk sier at de er sjalu på både unger og ex'er. Jeg full respekt for de som er klar over problemet og ønsker å forandre seg, men ikke de som heller vil skvise ut barna.

 

Og joda, det finnes biologiske mødre som også er sjalu, grunnen til dette er vel enten at de er veldig eiesyk ovenfor barna (redd noen skal ta deres plass) ellers så er det kanskje ikke helt over typen ennå.

 

Når det gjelder min situasjon som alenemor, så bryr jeg meg ikke særlig om de damene faren, men skal innrømme jeg er litt skeptisk når han nå planlegger å gifte seg med ei som ble 18 nå i år (han er 34), ikke snakker et ord norsk eller engelsk og er fra Brasil.

Men heller ikke henne har jeg noe mot, mitt problem ligger nok i det at faren er så fordømt tankeløs. Ordene "trygghet" og "sikkelig mat" har han nok aldri hørt om. Det å ta med seg en 2 års gammel gutt i en open motorbåt uten reddningsvest er helt greit for han....sønnen ville jo ikke ha den på.

Så mitt ønske hadde vært at han fant seg ei mer voksen dame som også hadde kunne satt ned foten i noen situasjoner.

[-Hengebuksvinet-]

Men kjære deg, det må da vel være et mål for alle å få nyfamiliene til å fungere på beste måte? Og vi er heldige ved at også biomor gjør sitt for at vi skal ha et godt samarbeid, men vi har jo også kanskje stilt opp mye mer ekstra enn en del andre samværsfamilier ville gjort. Vi sier så og si aldri nei til ekstra samvær, og gjør vårt beste for å være gode samarbeidspartnere.

 

Men med eksen min er nok situasjonen litt annerledes. Han vil gjerne at alt skal gå på hans premisser, og det varierer veldig hvor engasjert han er i forhold til gutten sin. Ved ett tilfelle tok det faktisk 2 måneder før han tok kontakt igjen, etter et samvær. Jeg tenkte at denne gangen skal han få ta kontakt selv, og så lenge gutten ikke spurte om å få ringe han, ventet vi. ikke ideelt, men hadde du kjent historien med eksen min hadde du forstått det. Så alt er ikke rosenrødt, men det skader aldri å ha en positiv innstilling.

[Maud]

Skjønner ikke helt hva du vil med dette innlegget. Det er mye mulig "din" biomor er håpløs, men det er ikke det samme som at det treffer meg så veldig. Det høres ut som om moren til stebarna dine har problemer med å slippe kontrollen og stole på at barna har det bra hos dere. Du har forresten ikke helt rett i at hun ikke kan nekte dere å dra til syden. Hun kunne faktisk nektet dere å skaffe pass til barna. Det må begge foreldre samtykke i (forutsatt at begge har foreldreansvar da).

 

Jeg har kommentert det et par ganger før også - at dere stemødre forholder dere til dette forumet som om det var et stemorforum. Det er det vitterlig ikke. Skjønner at du ikke liker at biomødre klager over håpløse stemødre, men jeg liker heller ikke at stemødre fremstiller alle biomødre som håpløse ondskapsfulle kontrollfriker. Sannheten er vel at vi alle lever i en komplisert hverdag og at det finnes godt og mindre godt i de lfeste av oss.

[ana baroma]

Jeg er forsåvidt enig med deg, men nå har det vært mange stemødre her inne, og et sted er det jo greit å blåse ut!!

Jeg og vi har heldigvis et OK forhodl til mamman til bonusungen min. Men når jeg er uenig eller føler meg urettferdig behandlet - så er det faktisk ganske godt å ha et sted å få støtte eller råd fra. Derfor har jeg unngått å komme til åpne konfrontasjoner med henne. Derfor kan jeg faktisk sette meg inn i hva hennes tankegang er - og hvrfor hun reagerer som hun gjør.

 

La folk få blåse ut over teite stemødre som helst skulle sett ungene ufødt, eller la andre blåse ut av biomødre som er vanskelige å ha med å gjøre. Ingen er perfekt, men det er bedre å blåse ut her enn overfor ungene.

 

Forøvrig kan en forelder (med foreldreansvar) få pass til ungen uten den andres samtykke dersom det ikke er overhengende fare for at ungen blir kidnappa eller noe sånt. Det ble vi fortalt på politistasjonen.

[Gjest]

Til Maud!

 

Ja, hun kunne ha nekta, men hadde hatt en dårlig sak i retten. Og da hadde hun tapt der. Nå har ikke vi delt ansvar, så far hadde fått pass uansett.

 

Skulle ønske dere mødre ville sjekke med advokater og dommere før dere er sikre på noe :-) Det ville spart dere for masse iritasjon når dere plutseliug får griee på at dere ikke står så sterkt likevel....

 

[Maud]

Og jeg skulle ønske at dere som har dårlige erfaringer med deres samarbeidspartnere sluttet å forutsette at alle andre biomødre er ute etter å ødelegge stemor og fars liv! Det var den beskjeden jeg fikk da jeg kom til passkontoret. Ikke noe problem for meg fordi far og jeg har et samarbeid som stort sett fungerer bra og jeg hadde samtykke fra far med meg. Dermed slipper jeg å tenke på hva en dommer ville sagt!

[Gjest marie-s]

Jeg var for ikke lenge siden og fikk pass til min sønn. Da ble jeg spurt og sjekket av politet at jeg hadde foreldreansvaret alene, om vi hadde hatt delt foreldreansvar ville jeg vært avhengig av å få hans signatur også på søknaden, og han ville ikke kunne få pass på sønnen uten mitt samtykke. En av grunnene til denne loven var å hindre at barn skulle bli "kidnappet" av en av foreldrene til et annet land.

[Gjest]

Hva tror du hadde skjedd om din eks hadde nekta deg å få pass, og du gikk til Fylkesmannen, eller retten med saken?

 

Tror du din eks hadde fått medhold i at barnet ikke skulle få pass om det var tydelig at du ville komme tilbake med han?

 

Så å si at det ikke går, er en sannhet med store modifikasjoner.

[Anonym bruker]

vi skulle ha pass til fellesbarn og fikk beskjed om å stille begge to hos politiet, det var litt vanskelig ettersom min mann var på jobb i utlandet, og jeg og barnet skulle på besøk fordi han måtte være lenger. han måtte da faxe opp fullmaksskjema og kopi av passet sitt med signatur, for sammenligning.

svogeren min måtte ta seg fri fra jobben i forgie uke for å være med til politiet å få pass til de med sin kjærnefamilie skulle til syden, de var et annet politikontor.

vanligvis er dette veldig strengt. kanskje ikke om en er gift, men for samboende, eller de som er skilt, eller aldri har vært sammen.