Vi bare krangler......

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Skal gifte meg om 1 uke og jeg gleder meg ikke i det hele tatt..Vi bare krangler og jeg syntes han er helt håpløs. Jeg må alltid fortelle han at han må rydde eller hjelpe meg med barna....Alt er helt forferdelig.

[Gjest]

Det har vel ikke vært forferdelig hele tiden? Da hadde dere ikke skullet gifte dere?!?!

Den siste uken er den mest stressende og "fæle" av det hele, jeg trengte 2 dager på å "komme meg" etter vårt bryllup, og vi hadde ikke engang barn når vi giftet oss:)

Faktisk så er det denne uken her du HAR LOV å bare lempe ungene over på ham og dra feks på cafe med venninner... Eller om du har mulighet, den dagen du skal gifte deg, bare nyte å bli pyntet, kjøp jordbær og sjampis og kos deg massevis, selv om det bare er noen timer er de uendelig verdifulle for hvordan du kommer til å huske din store dag!!!!

LYKKE TIL!

[2 prinsesser]

du er ikke alene om å krangle. Vi gifter oss til lørdag, og stemningen er ikke alltid like hyggelig nei... Vet at jeg er sur og grinete ( hjelper jo ikke at jeg har mensen denne uka i tillegg) Men tror nok det går over, er nok bare nervene som slår til for oss begge. Så tar jeg en tur ut, og roer meg så går det så mye bedre når jeg kommer hjem.

 

[Anonym bruker]

Overlever man planlegging av et bryllup overlever man alt!! Det har nå jeg funnet ut. Vi (kremt...jeg) planla bryllup: Jeg hadde mange ideer og prøvde å være økonomisk, kreativ og positiv. Han skulle absolutt se alle fotballkampene, det var fotball-vm..Og alle mine forslag ble nedstemt. En uke før bryllupet hadde vi: Ikke skyss til og fra kirken, ikke avtalt hvem som skulle spille for oss i kirken, ikke bordplassering i orden, ikke hvilke salmer vi skulle ha, ikke planlagt pynt til kirken, ikke ordnet med musikk til festen(og vi visste ikke hva slaks musikk heller) ikke noen aning om pynt til festlokalet og bordpynt....Ja, hva var egentlig i orden...?

 

Kjenner fortsatt det koker av stress og sinne inni meg...Var så vidt jeg klarte å skrive en hyggelig tale til han mannen min...:-) Og jeg ble så mager før den store dagen at kjolen måtte sys inn på salongen. Der flirte de godt av meg..

 

MEN: Vi er lykkelig gift og elsker hverandre over alt, vi er bare ikke så flinke til å planlegge ting sammen:-)

 

 

[brooklyn]

sukk..kjenner at jeg blir stresset bare ved tanken og det er 2 mnd til i dag. Selv om selvsagt det med å bli mager hadde blitt godt mottatt:)

[Anonym bruker]

Føler med deg.. Kjenner igjen det du sier, følte akkurat det samme selv. Følte vi hadde full kontroll til bryllupet vårt, men de siste ukene ble bare stress og kaos likevel. I tillegg hadde vi en datter på 3 mnd da. Giftet oss sommeren 2004, og skal jeg være helt ærlig gikk det over ett år etterpå før jeg følte meg lykkelig igjen. Og det var først da jeg var gravid med nr.2. Rundt bryllupet var alt bare stress og kaos, og etterpå satt vi så tomme igjen følte jeg. Dagen vi hadde planlagt i over 1 år var plutselig over. Bryllupsreise hadde vi ikke råd til, og har ennå ikke vært på noen tur.......tror det var det som gjorde til at jeg ble utrolig sur og gretten, og ikke klarte å glede meg over det som hadde skjedd. Ikke vil min ektemann ha flere unger heller der og da, og det gjorde ikke tingene bedre. Det var rett og slett helt uutholdelig for meg. Jeg truet med skilsmisse etter bare 9 mnd, da hadde jeg grått meg i søvn flere kvelder, og vi hadde hatt utallige diskusjoner om forholdet vårt uten at vi om noen vei. Vi oppsøkte til og med hjelp på Foreldrekontoret (eller noe lignende), de gir råd i vanskelige familiestuasjoenr. Det hjalp litt, jeg fikk meg til å tenke meg om. Dette var da vi hadde vært gift i 15 mnd.

Siden den dag har det bare gått bedre og bedre, og vi kan være glade for at vi valgte hverandre. Innerst inne har jeg nå vært glad i mannen min hele tiden, men hadde store problemer med å vise det da det stod på som verst, og alt var hektisk og travelt, og økonomien var dårlig.

Så jeg kan trøste deg med at det kan gå rette veien, og at det er HÅP I HENGENDE SNØRE!!!

Ønsker dere masse lykke til, håper virkelig dere finner tilbake til det gode med hverandre, og kjærligheten!!!!

 

Klem fra snart tobarnsmamma, som er LYKKELIG igjen :-)