Er dette grunn nok til å flytte fra sambo? (samme som på samlivsbrudd)

[Anonym bruker]

Vi har vert sammen i 4 år og har en sønn på 1,5 år.

Etter vi fikk barn har eg sett mer og mer av de negative sidene til sambo. Han skiftet bleie de 2 første ukene etter gutten vår ble født, men bare dersom jeg sa det var hans tur. Han stod ALDRI opp om natten, selv om sønnen vår fikk flaskemelk. Grunnen hans var at han måtte tidlig opp på jobb og ikke jeg. Men han stod ikke opp i helgene heller, da hadde han jo fri!

Husarbeid gjør han aldri. Setter inn i oppvaskemaskinen 1 gang i mnd (max) og det er vel det eneste. Jeg tar meg av hus, innkjøp, barn og matlaging. Han kommer hjem og lurer på hva vi skal ha til middag, setter seg ned og leser avis. Sønnen vår kan faktisk stå og hyle attemed meg mens jeg stresser med middagen, og sambo sitter like ved med nesen i avisa uten reaksjon!

Han er oppvokst med at damene hadde hovedansvaret for hus, hjem og barn. Men samtidig sier han at jeg må prøve å få meg en jobb for å komme meg ut litt mer. Men hvordan skal jeg få tid til alt husarbeid og div da? Når skal JEG få fri?

Vi har nettopp bygget hus på hjemstedet hans, men jeg klarer ikke å like meg der. Savner vennene mine og familien. Der vi bor nå har jeg vanskelig for å skaffe meg veninner, og de få som finnes på min alder rundt her har jeg ingenting til felles med.

Sambo og jeg går ikke spesielt bra ilag sosialt.Vi er totalt forskjellig når det gjelder musikk og hva vi liker å gjøre. Jeg kjeder meg forferdelig på festene med hans venner. Han liker levende musikk (country, visesanger..) Jeg elsker å danse på diskotek! Så det er blitt slik at jeg reiser hjem til hjemstedet mitt for å feste med mine venner og min type musikk, og han fester med sine venner.

Ellers er jobben hans førsteprioritet. Tilogmed når jeg er syk reiser han på jobb og jeg må ta meg av sønnen vår. Jeg måtte ha vert temmelig sengeliggende dersom han skulle vert hjemme isteden for å jobbe... Han tilbyr seg å ringe til svigermor for at hun ska hjelpe til, men jeg vil ikke ha svigermor hengende rundt meg når jeg er syk. Så det tolker han til at jeg egentlig ikke er så syk. Så da klarer jeg meg alene.

Han planlegger også et stort prosjekt som han skal arbeide med utenom jobben. Dette skal han ta på kveldene og i helgene sier han. Men det er jo bare da han har tid å være med oss!?

Vi var på sydentur med mine foreldre...For å gjøre det litt kort så endte det med at jeg og foreldrene mine hadde hovedansvaret for gutten vår, mens han latet seg på stranda og drakk øl fra morgen til kveld. Han gikk på pub hver kveld og sov lenge om morgenen.

En annen sak er sexlivet vårt. Det er helt dødt! Jeg tenner ikke på han lengre og blir lettet hver gang jeg slipper å ha sex. De få gangene jeg faktisk har lyst, ender med at han gjør seg ferdig på 5 min og jeg sitter igjen med ingenting. Når han er tilfredstilt så er sexen over.

Jeg har også alltid likt å kysse, men sambo kan ikke kysse! Har prøvd å lære han det, men det går bare ikke.. Så det savner jeg også..

På toppen av alt dette har jeg fått litt følelser for en gammel flamme. Detter er ikke noe som kunnet blitt noe forhold, men det er deilig å kjenne slike følelser for en annen igjen.

Men jeg er så redd for at jeg legger alt for mye opp i problemene våre pga at jeg tenker på en annen, og at dersom jeg hadde vert glad i sambo så hadde ikke dette vert noe å reise fra han for?

Vi har snakket om dette, han skulle skjerpe seg, men etter et par uker ble alt tilbake til vanlig igjen. Tror ikke han forstår at jeg mener alvor..

[lailali]

1. Han er lite med sønnen sin, bidrar så å si ingenting.

2. Gjør aldri husarbeid.

3. Totalt forskjellig sosialt.

4. Prioriterer jobben fremfor dere.

5. Stor egoist på ferietur.

6. Dårlig elsker.

7. Er ikke villig til å endre seg og gjøre noe med samlivet deres.

 

Jeg er ingen Klara Klok, men dette ser ikke bra ut. Ser ikke ut som han tar deg på alvor i det hele tatt. Skjønner egentlig ikke hva du skal med han, men det er no en gang ditt valg. Hvis du tror det kan være håp for dere så kan dere jo prøve familieterapi el.lign.

[aroma]

Må nok også si meg enig mer lailali.

[Tvillinggutter 04.06.07]

 

Du spurte om det du skrev var grunn nok til å gå fra han og det syns jeg virkelig! Du høres svært ulykkelig ut. Jeg syns du har vært tolmodig nok. Jeg hadde ikke holdt ut særlig lenge med en type som var så egoistisk.

 

Håper du har familie og gode venner rundt deg.

 

Lykke til, uansett

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Kjenner meg nesten nifst mye igjen, men vet likevel ikke hva jeg skal si.

 

Får du ham med til familieterapeut e.l.?

 

Mye er nok ting som kan ordnes hvis man bare klarer å snakke på samme frekvens, noe jeg tror kan være vanskelig nok.

 

Vi bor også på hjemstedet hans,og jeg har ingen venner her. Nå har jeg litt arbeid, og det kan muligens sette litt fart i det, men det forutsetter jo at gubben tar sitt på hjemmebane.

 

Ellers tenker jeg det samme som deg: Hvordan skal jeg få tid til alt? Det er et lite paradoks, synes jeg, når kvinnfolka kan ha slike problemer, mens mannfolka har tidsnød hvis de får mindre enn 2 timer middagshvil og under 3 timer til TV-spill og data.