Er dette grunn nok til å flytte fra sambo? Veldig langt!

[Anonym bruker]

Vi har vert sammen i 4 år og har en sønn på 1,5 år.

Etter vi fikk barn har eg sett mer og mer av de negative sidene til sambo. Han skiftet bleie de 2 første ukene etter gutten vår ble født, men bare dersom jeg sa det var hans tur. Han stod ALDRI opp om natten, selv om sønnen vår fikk flaskemelk. Grunnen hans var at han måtte tidlig opp på jobb og ikke jeg. Men han stod ikke opp i helgene heller, da hadde han jo fri!

Husarbeid gjør han aldri. Setter inn i oppvaskemaskinen 1 gang i mnd (max) og det er vel det eneste. Jeg tar meg av hus, innkjøp, barn og matlaging. Han kommer hjem og lurer på hva vi skal ha til middag, setter seg ned og leser avis. Sønnen vår kan faktisk stå og hyle attemed meg mens jeg stresser med middagen, og sambo sitter like ved med nesen i avisa uten reaksjon!

Han er oppvokst med at damene hadde hovedansvaret for hus, hjem og barn. Men samtidig sier han at jeg må prøve å få meg en jobb for å komme meg ut litt mer. Men hvordan skal jeg få tid til alt husarbeid og div da? Når skal JEG få fri?

Vi har nettopp bygget hus på hjemstedet hans, men jeg klarer ikke å like meg der. Savner vennene mine og familien. Der vi bor nå har jeg vanskelig for å skaffe meg veninner, og de få som finnes på min alder rundt her har jeg ingenting til felles med.

Sambo og jeg går ikke spesielt bra ilag sosialt.Vi er totalt forskjellig når det gjelder musikk og hva vi liker å gjøre. Jeg kjeder meg forferdelig på festene med hans venner. Han liker levende musikk (country, visesanger..) Jeg elsker å danse på diskotek! Så det er blitt slik at jeg reiser hjem til hjemstedet mitt for å feste med mine venner og min type musikk, og han fester med sine venner.

Ellers er jobben hans førsteprioritet. Tilogmed når jeg er syk reiser han på jobb og jeg må ta meg av sønnen vår. Jeg måtte ha vert temmelig sengeliggende dersom han skulle vert hjemme isteden for å jobbe... Han tilbyr seg å ringe til svigermor for at hun ska hjelpe til, men jeg vil ikke ha svigermor hengende rundt meg når jeg er syk. Så det tolker han til at jeg egentlig ikke er så syk. Så da klarer jeg meg alene.

Han planlegger også et stort prosjekt som han skal arbeide med utenom jobben. Dette skal han ta på kveldene og i helgene sier han. Men det er jo bare da han har tid å være med oss!?

Vi var på sydentur med mine foreldre...For å gjøre det litt kort så endte det med at jeg og foreldrene mine hadde hovedansvaret for gutten vår, mens han latet seg på stranda og drakk øl fra morgen til kveld. Han gikk på pub hver kveld og sov lenge om morgenen.

En annen sak er sexlivet vårt. Det er helt dødt! Jeg tenner ikke på han lengre og blir lettet hver gang jeg slipper å ha sex. De få gangene jeg faktisk har lyst, ender med at han gjør seg ferdig på 5 min og jeg sitter igjen med ingenting. Når han er tilfredstilt så er sexen over.

Jeg har også alltid likt å kysse, men sambo kan ikke kysse! Har prøvd å lære han det, men det går bare ikke.. Så det savner jeg også..

På toppen av alt dette har jeg fått litt følelser for en gammel flamme. Detter er ikke noe som kunnet blitt noe forhold, men det er deilig å kjenne slike følelser for en annen igjen.

Men jeg er så redd for at jeg legger alt for mye opp i problemene våre pga at jeg tenker på en annen, og at dersom jeg hadde vert glad i sambo så hadde ikke dette vert noe å reise fra han for?

Vi har snakket om dette, han skulle skjerpe seg, men etter et par uker ble alt tilbake til vanlig igjen. Tror ikke han forstår at jeg mener alvor..

[kaos83]

litt vittig for jeg har det litt på samme måte..

Det første jeg tenker på er at du skriver: " dersom jeg hadde vært gla i sambo så hadde ikke dette vært noe å reise fra han for." Hvis du ikke er glad i han, ikke trives, og han ikke behandler deg bra nok.

Så sier det seg egentlig selv at det er en veldig god grunn for å flytte. men så er det jo sånn at når det er barn i bildet er det ikke like enkelt.

Vet ikke hva jeg skal si, håper det ordner seg! Er ikke så mye til hjelp idag har mye som svirrer i mitt eget hode:( Lykke til

[felicia]

aj!jeg hadde det sånn med xen.og derfor gikk jeg fra ham.jeg var lei av å prøve å oppdra ham,og det tok alle kreftene mine.og kiloene raste av.tilslutt veide jeg 54 kg og jeg er 177cm.etter å ha gjort det slutt,følte jeg meg nyforelsket.bare fordi det var så himla skjønt å slippe å bruke krefter på en idiot.følte meg som en xtra mamma for ham.som måtte fortelle ham hva han kunne og ikke kunne gjøre.forklare ting de fleste hadde skjønt av seg selv.han holdt aldri avtaler,og hjalp bare til med Luna når jeg ba ham om det.når jeg konfronterte ham med det,fikk jeg til svar at han var så vant til at jeg hadde kontroll på alt.doh.

dessuten var det lite sex,og det gikk han konstant og sutra over.som om jeg blir så jævlig kåt over å måtte tenke på alt,passe på en baby og en voksen mann.og i tillegg høre på sutringa.æææsj nei!så jævlig turnoff!

 

å være i et dårlig forhold er så lite bra.dette er mennesket som skal støtte deg og la deg vokse som person.men i stedet holder han deg nede og suger ut energien din.

 

 

 

det er slitsomt å være alene også.xen min har begynt med dop igjen,og det sliter jo.føler at alt jeg har gjort for å hjelpe ham,blir spytta på.

 

men uansett...nå er jeg ferdig med å være bitter.jeg har innsett at jeg trenger hjelp,så jeg skal kontakte barnevernet på mandag for å snakke med dem om avlastning.og ellers er det bare å holde fokus,tross for psykiske problemer.ikke gjemme meg bak de lenger...

 

og jeg har det så mye,mye bedre uten ham.er så letta:)