FORTVILET! (langt og rotete innlegg)

[Anonym bruker]

dette blir en lang historie føler jeg men må få det "ut" på en måte.

 

Jeg møtte barnefar sommer 2004 og var sammen med han frem til februar 05 da jeg fant ut at jeg var gravid. Legen bekreftet dette ved å si ca 9 uker på vei og dette var jo absolutt IKKE planlagt. Samme kvelden jeg hadde vært hos legen konfronterte jeg svigers å sa at jeg var gravid og da fikk jeg slengt opp i trynet "du vet hva du skal gjøre nå?" osv (de hintet jo selvsagt til abort). Jeg ble helt stille og vi dro tilbake til leiligheten og da begynte vi å krangle om det var nødvendig å beholde barnet. Til slutt tok jeg mobilen,lommeboka og bikkja å gikk ut av døra!!

 

Han fant meg hos noen senere og var helt vill i blikket, kalte meg hore +++ og påstod at jeg hadde vært utro (NEIDA;BARNET KUNNE NEPPE VÆRE HANS). I desember 04 så var en kamerat av meg på besøk i 5-6 timer fordi vi skulle se på julegaver uten at jeg ville ha barnefar med og dermed ble jeg automatisk utro. Denne kameraten min hadde dame/samboer og kunne ikke rørt ham med en pinne!

 

Så da flyttet jeg tilbake til hjembyen min xxx for å fullføre svangerskapet der. Fødte da jeg var 8 mnd på vei..

 

Men så i desember 05 så fikk jeg en sms av barnefar og jeg ringte han. Vi snakket hele natta og jeg fikk ut alle følelsene mine jeg hadde holdt igjen om hva jeg mente om han. Han angret seg selvsagt over hva han hadde gjort og hvordan han hadde reagert , var såååå god i telefonen. 20 desember (da jentungen var 4 mnd) så kom han kjørende til byen xxx for å se sin datter. Kunne selvsagt ikke nekte han! Og han ville gjerne at vi skulle feire jul sammen da jeg ikke hadde noen andre steder å dra (og ville ikke være hos mine foreldre heller). Vi fant tonen og følelsene våre kom tilbake.. Dumme meg ..

 

Februar 06 kom og jeg fant meg ett hus i nærheten av byen til barnefar slik at de kunne ha samværet sitt og vi kunne kanskje prøve på nytt..

 

Han behandlet oss to som prinsesser leeenge! Var hjemme med oss og koste seg som pappa (virket ihvertfall slik for meg) men nå begynner han å bli en skikkelig dust igjen. Han drar tidlig på morningen ( ca 10-11 ) og kommer hjem klokken 04-05 på morgenen igjen.. altså LEEEEENGE . Virker som om han vil heller være med vennene sine enn familien sin og han er nærmere 30 år! Det er UTROLIG flaut å si det men han har en hjerne som en 17 åring. Bil,data og PS (bilspill) står i hodet på han og jeg blir den som må ta av meg jenta våres HELE tiden! har hendt at han har tatt henne med ut men da har jeg hørt at han har lempet henne over på Farmor og nå er spørsmålet: skal jeg bare gi faen i han eller virkelig prøve???

 

HJELP,HJELP, HJELP!

 

Ps: har fått tilbud av ei venninne å bo hos henne frem til jeg finner meg ett sted å bo, men dette er på andre siden av landet! Jeg har 3 dyr i tillegg. Bor forresten 1 1/2 time unna barnefar.

 

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.. Er så lei av å sitte dag ut/inn i leiligheten å bare vente på at den jævelen skal komme hjem! Har også prøvd å snakke med svigermor og søsteren hans men de gir fullstendig f`en.. og tror heller de vil at jeg skal forlate han enn å være med en som ikke er voksen til å ta vare på barnet sitt.

 

[Gjest marie-s]

Huff det der var trist og høre og jeg blir sikkelig forbannet på typer som oppføerer seg slik, men vit at det er ikke alle som gjør det.

Beste tipset jeg kan gi deg er nok: Vær et forbilde for datteren din. Vis henne at du ikke aksepterer slik, ellers kan det være at hun ender opp med en type som behandler henne på den måten.

Gi han et ultimatum! Han får vokse opp og begynne å oppføre seg ellers gidder ikke du heller å prøve lenger.

[-Hengebuksvinet-]

og gitt denne mannen en ekstra sjanse, men han ser ut til å ikke være verdt det. Gi denne mannen EN sjanse til, ved å stille et ultimatum. Om ikke så ofrer du ikke denne mannen en tanke mer, bortsett som for pappa for datteren din. Livet har mye mer å by på enn å kaste det bort på en sånn idiot, et forhold skal gå begge veier.

 

Har du noen venner der du bor nå, eller er ditt sosiale nettverk størst der du kommer fra? I så fall kan du jo flytte tilbake der du kommer fra, om ikke barnefaren viser tendenser til å ville forbedre seg. Det er selvfølgelig ikke ideelt for samværet, men akkurat i din situasjon hadde jeg ikke ofret det en tanke. Det viktigste nå er å vise deg selv og barnet ditt at dere fortjener bedre.

[Anonym bruker]

Jeg har lite med venner her jeg bor nå, derfor er det godt å ha internett & DIB Og flytte til hjembyen min blir LITE aktuellt da jeg ikke vil være i nærheten av min mor (jeg ble boende på ett krisesenter med hjelp ifra helsesøster i hjembyen min i nesten 1 1/2 mnd) før pappaen dukket opp og tok oss vekk derfra....

[Anonym bruker]

dytter litt opp jeg..trenger flere råd ifra "kloke" mennesker :/

[Anonym bruker]

iiiingen andre aleneforeldre?? :/