Til barnets beste....

[Hannemor]

Det har gått en smule varmt her innimellom når det gjelder krav som biomor stiller til far og hans nye samboer/kone. Jeg har fått min porsjon der, som en kontrollerende biomor.

Tenkte på disse sidene og kritikken jeg har fått her, når jeg i går satt å skrev mail til far, der alt fra spisetider til leggetider ble krevd fulgt. Altså må far og hans familie rette seg etter spisetider som jeg og min familie har satt opp.

I mitt tilfelle så kan jeg nekte far samvær pga brudd på disse rutinene. Det vil nemlig være grov omsorgssvikt.

Han får ikke heller lov å reise vekk på en bestemt dato i sommer, enda det er i hans ferie. Og han får ikke ha noen planer som krever barnevakt frem til høsten.

Og han laget ikke noe form for bråk om dette, som han ellers ville gjort.

 

Men til dere som nå sikkert reagerer, så har vi et barn som har epilepsi. Og eneste måten å holde henne anfallsfri, i tillegg til medisiner, er et regelmessig liv. Klarer vi det i sammen, så kan det hende barnet vårt kan leve resten av livet uten anfall.

Og siden vi er hennes far og mor, så ønsker ikke hverken jeg eller han at hun skal måtte leve resten av livet med en funksjonshemning som tar fra henne frihet. Og i tillegg kan ødelegge deler av hjernen hennes.

Hvorfor mine regler og rutiner? Fordi det er her hun bor det meste av tiden.

[Anonym bruker]

Og hvorfor skulle ikke far skrive en mail til deg om at han KREVER at du følger dine egne regler, og ikke bruker (f.eks. mormor) som barnevakt?

 

Fordi det er barnets beste at du, som hvit, tar ansvar selv, mens han, som svart, gjør som han får beskjed om uten å tenke.

 

Skrev hvit og svart, men mener selvfølgelig kvinne og mann. Svarte er det ikke lov å tenke på å diskriminere på den måten.

[Saint]

Hannemor,

jeg synes virkelig ikke at dette er noe som kan overføres til den problematikken man ser oftest her inne. Dere har et barn med en lidelse, der behandlingen nettopp er rutiner og regelmessighet. De fleste andre barn er i stand til å ha flere ulike rutiner, en hos far og en hos mor, en hos tante og en hos besteforeldre. Selvfølgelig legger man noen regler i bunn - det vil man alltid gjøre.

 

Men - dersom far hadde svart deg på denne mailen, og spurt om det var mulig å forskyve barnets rutiner - feks ved at middag ble servert en halv time senere - hva hadde du sagt da?

Jeg tenker at at rutinen blir forskjøvet i begge hjem. Kanskje far har lenger reisevei fra skolen enn det du har? Kanskje det rent praktisk vil bli vanskelig å følge nettopp denne rutinen, og den sannsynligvis vil bli forskjøvet uansett? Hva hadde vært din reaksjon da?

 

Jeg tror problemstillingen som oftest er her inne, er at en av foreldrene setter betingelser - og IKKE er i stand til å revurdere dem!

[Anonym bruker]

Hva ville ha skjedd om stemor hadde et barn med adhd som bråkte og hylte og forstyrret rutinene noe de ofte gjør disse barna.

Det er iallfall ikke godt for en epilektiker. Ville du ha fratatt far samværet da?

 

Og jeg er så inderlig enig med første innlegger, far får tydeligvis ikke noen innvirkning på sine egne rutiner hjemme , han får bare direktiver pr. mail.

 

Takk og pris for at jeg ikke er gift med din eksmann

[Anonym bruker]

Jeg reagerer sterkt på at du sier at han ikke får lov til div. ting.

 

Er du mora hans eller sjefen hans , epileptisk unge eller ei.

 

Har du tenkt tanken at ungen er hans like mye som den er din , uansett om den bor her eller der.

Har du tenkt tanken at far kan ha noe vettug å komme med i den sammenheng??

Eller har kontrollen din fratatt han iniativet til å tenke konstruktivt

[Hannemor]

Far har vært med på å sette tidspunktene før jeg skrev mailen. Grunn til mail var for å ha det skrevet opp, etter ønske fra ham.

Mattider er som passer for oss alle. Med slingringsmonn på +/- en halvtime. Samme med leggetider og medisintider.

 

Hadde han nå hatt et barn med ADHD der så ville far og jeg mått se om barnet vårt hadde hatt best av å bli hjemme, frem til hun var stabil på nye medisiner. Og der har faktisk far uttalerett.

Er ikke bare hos far rutiner med innkjøres, men faktisk hjemme hos oss også. Mye forandringer for begge familier.

 

Vi har fått alle disse påleggene fra en helseinstutisjon. Fordi hennes form for epilepsi er alvorlig, om den kommer ut av kontroll. Med fare for hjerneskader, og et liv uten sammenheng i hverdagen.

 

Dette var egentlig ikke ett innlegg i forhold til kontroll eller krav. Men fordi det ble ganske morsomt i forhold til hva jeg leser her inne.

 

Og nei, for meg spiller det ingen rolle hva stemor eller stefar mener og ønsker. For om de ikke ønsker å ha denne rutinen så ønsker de ikke det beste for barnet, men bare det de ønsker for seg selv. Har man et barn med funksjonsreduksjon, så må man faktisk sette egne rutiner og ønsker tilside. Der er faktisk far og jeg enige.

 

Jeg kan heller ikke ha barnevakt for barnet nå den første tiden. Eller reise på ferie i sommer, om det kræsjer med kontroller på sykehus. Men hva er en sommer mot et helt liv?

[Saint]

Men Hannemor -

 

I det første avsnittet her sier du jo nettopp det som gjør at dette ikke er sammenlignbart:

"Far har vært med på å sette tidspunktene før jeg skrev mailen. Grunn til mail var for å ha det skrevet opp, etter ønske fra ham.

Mattider er som passer for oss alle. Med slingringsmonn på +/- en halvtime. Samme med leggetider og medisintider."

 

Far har jo FÅTT være med på å sette tidspunkter. Det er jo det vi alle ønsker, en mulighet til å ha innvirkning på egen hverdag.

[Gjest]

jeg skjønner ikke helt baktanken din med dette innlegget jeg, Hannemor. Er det sånn å forstå at vi stemødre ville laget kvalm i opplegget bare fordi vi var ekle og ville deg vondt?

 

Du fremstiller i hovedinnlegget, som om du er den eneste som kan yte den rette omsorgen for dette barnet. Du sier at du krever, og så i kontrainnlegg lenger nede sider du at dere var enige.

 

Og så sier du at hjemmet til datteren din er hos deg... jeg vil påstå at hun har et hjem hos sin far også!

 

Ble forvirret av innlegget ditt.. beklager.

[Anonym bruker]

det er avgjørende for en mor å være 100% sikker på at hennes barn er 100% trygg.

mor vet best, slik er det i de fleste tilfeller. og mor har rett til å kunne føle seg 100% trygg.

derfor krever jeg av min mann at vårt barn aldri skal være uten oppsyn sammen med hans barn, selv om han føler det er trygt.

selv om det like mye er hans barn, kan ikke han gjøre som han vil. jeg er barnets mor, den som vet best. heldigvis forstår min mann at mor er den viktigste personen i et barns liv. både når det gjelder meg og henne.

[Gjest]

Nei, anonym 01:04 - Mor er ikke DEN viktigste. Hun er EN av de viktigste i barnets liv.

 

Hva er det som skjer når kvinner får barn - blir vi opphøyet til verdens navle?

 

Jeg blir grådig irritert på slike uttalelser som skal understreke at det er mor som eier ungene. Uansett, så er det ingen som eier unger. De eier seg selv. Og ansvaret/omsorgen for dem deler mor og far.

[Anonym bruker]

hvor mange barn var det du hadde sa du?

[Anonym bruker]

Sitat: Uansett, så er det ingen som eier unger. De eier seg selv. Og ansvaret/omsorgen for dem deler mor og far.

 

Eller mor og mor, far og far, bare mor eller bare far - alt ettersom.

[Hannemor]

Var bare som et lite til ettertanke-innlegg. Jeg satt og skrev mailen, og følte at jeg grep inn i noe overfor far som jeg ikke egentlig har noe med.

 

Det å kreve noe overfor far blir kanskje feil å si, men ikke helt. For selvom vi begge har omsorg for barnet, står det litt kontrast mellom å ha barnet daglig, og å ha det bare i helger. Og om jeg lar han eller hvem som helst ha barnet, og de ikke tar ansvar for det, så er jeg heller ikke skikket til å ha omsorgen. Det er mitt ansvar som den med daglig omsorg for barnet å påse at ting som gjelder sykdom og lignende blir fulgt opp.

 

Selvfølgelig har hun et hjem begge sted, men her hun har bostedsadresse. Og faktisk her hun er mesteparten av tiden.

 

Til dere under her, så eier jeg ikke barnet mitt, hun erier seg selv. Men jeg har et ansvar overfor barnet, og det er å lære henne det som kreves for å få et bra og verdig liv. Sammen med far og resten av hennes nettverk. Jeg stoler på at far tar ansvar for barnet når hun er hos han, men er også min oppgave å påse at det skjer i spesielle situasjoner.

[Gjest]

Ok, Hannemor.. men da er vi enige! :-) Fint med en oppklaring!

 

Takk skal du ha.