hjelp!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Vi sliter veldig i forholdet vårt, jeg har ingen "seksuelle" følelser for mannen min, men finner meg stadig vekk betatt av andre menn... Dette er jo så utrolig skummelt.. er det noen som har tips for å finne tilbake til samboeren sin??? Vi har jo en datter sammen så vi kan jo ikke bare gi opp! Vi har slitt i ca 8 mnd + , og vi har stadig mindre tålmodighet overfor hverandre. Har ingen som kommer til å stille opp hvis jeg blir alene, han har et stort nettverk av en snill familie. Tenker på mange slike ting, hvordan skal jeg klare å være alene?? HAr så dårlig samvittighet overfor datteren min på 2 år som kanskje ikke får jevnaldrende søsken, og kanskje "bare" halvsøsken. Det har alltid vært viktig for meg at barn skal ha søsken... Det betydde så mye for meg under oppveksten. Blir gal av disse tankene snart!!!!!! det river og sliter i meg. Samboeren min er jo kjempeflink med datteren min, vi har det morsomt sammen--men det virker som det eneste vi har til felles er datteren vår også, ellers sklir vi mer og mer fra hverandre.... Noen som har vært der jeg er nå og har noen råd? Er desperat etter andres meninger ........ Blir helt gal av å la dette surre rundt i hodet.

Samboeren min er enig i at det ikke kan fortsette slik også forøvrig.

[Anonym bruker]

Hva med å faktisk få hjelp av noen profosjonelle? Samlivsrådgivning? De kan hjelpe til med kommunikasjonen i forholdet.

[Anonym bruker]

ja. det blir vel neste skritt... men føler meg liksom sikker på at det ikke hjelper noe. (og det er jo en håpløs innstilling, men får ikke bestemt over tankene mine... Hadde jeg gjort det hadde jeg jo vært lykkelig også.... )

[Anonym bruker]

Ta å reis bort ei uke, det hjelper mye å få dere på avstand/ frahverandre litt. Så må dere bestille time hos en familieterapaut.

[Anonym bruker]

jeg kom hjem i går fra en ferie på en uke.....

[Anonym bruker]

Jeg hadde det akkuratt som deg. Forholdet skranta et års tid.Og det endte opp med at jeg var utro og flytta fra samboeren min. (skulle brutt forholdet før det gikk så langt!!) Vi prøvde å redde forholdet når vi bodde fra hverandre. Men jeg ser ikke lys i tunellen.. Vi har det fint sammen som venner og finner på mye fint med barnet vårt. Men som kjærester passer vi ikke sammen. utrolig trist er det. Nå om dagen har jeg det ikke helt greit, bekymrer meg for fremtiden, tenker på om jeg treffer en ny jeg kan leve livet med. Jeg har ingen jobb og håper inderlig jeg kommer meg på skolebenken igjen! Økonomiske bekymringer! jeg blir så sliten av det.. Vi prøvde familierådgivning.. men det hjalp ikke oss desverre. Vi har reist og dratt på turer sammen, funnet en felles interesse som vi har dreve med, men det nytter ikke. Vi har ikke hatt andre problemer i forholdet enn for liten tiltrekkelse av hverandre. Vi hadde ikke sex! Det har med følelser å gjøre, og følelsene er det ikke alltid lett å gjøre noe med. Jeg orker ikke leve et ulykkelig liv med min eks mann bare fordi vi har barn sammen. Livet er for kort til det! Jeg håper det ordner seg for dere og at dere finner tilbake til hverandre, man må lytte til hjertet å gjøre det man tror er det rette. I utgangspunktet ville jeg ha 2 tette.. men sånn blir det ikke Kan jo ikke lage barn bare for å lage barn heller.... Så en film på tv3 i går som handla om utroskap og kjærliget .. husker ikke hva den het.. men den gjorde inntrykk på meg hvertfall!

Ønsker dere lykke til =)