Trenger noen synspunkter om samliv og familieliv!

[englegull]

 

Har et barn på 16 måneder. Samboer og jeg flyttet fra hverandre da barnet var 9-10 måneder. Vi klarer å ha en god dialog mellom oss nå. Vi har snakket om at det hadde vært fint om vi hadde klart å finne tilbake til hverandre igjen. Det hadde jo vært det beste for alle parter å leve i et forholdsvis harmonisk familieliv. Men da lurer jeg på: hva er et forholdsvis harmonisk familieliv? Hvor mye skal man tåle, hvor mye skal man tilpasse seg? Hvordan ordner dere det økonomisk mellom dere dersom den ene eier boligen dere bor i, og har mye større inntekt?

 

Jeg forstår at alle par krangler innimellom, og intet forhold er perfekt. Men hos oss spriket det en del i grunnleggende verdier. Vi kranglet veldig mye om økonomi. Han eide leiligheten og hadde en stor egenkapital i den. Jeg eide ingenting og var/er fremdeles student. Likevel mente han at fellesutgiftene skulle betales med en halvpart hver. (men i virkeligheten var det slik at jeg betalte mer enn halvparten av fellesutgiftene, medregnet felleskostnader på leiligheten, men ikke boliglånet hans). Jeg gjorde mesteparten av husarbeidet, innkjøp og matlaging, samt var hjemme i permisjon med sønnen vår.

 

Han mente at den eneste måten jeg kunne få eierskap i leiligheten på, var å kjøpe meg inn i leil til markedspris, og betjene dette lånet på egenhånd, noe jeg ikke ville hatt mulighet til med 6000 utbetalt pr mnd.

 

Jeg ville gjerne være hjemme med barnet lenger enn 1 år, og har ikke lyst til å jobbe fulltid med barn under skolealder. Men dette mente han var helt og holdent mitt problem rent økonomisk, hadde ingen forståelse for at den som tjener mest også må bidra mest i en familie.

 

Dette var NOE av problematikken vår. Jeg lurer på om jeg har urealistiske forventninger til kjælighetslivet. Hvordan har dere andre det?

Håper noen tar seg tid til å svare!