Hvordan skal jeg håndtere dette?

[Anonym bruker]

Har ei datter på 6 år som går i første klasse. I fjor fikk hun et nytt bekjenskap rett over gata. Dette er ei jente som på den tiden var hos sin far hver andre helg, og det var til å leve med. Nå har hun derimot flyttet hit permanent og det takler jeg SVÆRT dårlig. Bakgrunnen for dette er oppførselen hennes. Det skal være sagt at hennes mor har et eller annet rusproblem, og faren har vel ikke akkurat hatt mye kontakt med henne opp gjennom. Hun har flyttet sikkert 17 ganger i sitt liv, og har byttet flere skoler hvor hun har et fravær på 20% allerede (og hun går i første klasse!!). Det sier seg selv at jenta er skikkelig "messed up" og trenger all den tryggehet, kjærlighet og struktur hun kan få i sin hverdag. Jeg har virkelig prøvd med den jenta, og kanskje er jeg ikke den mest tålmodige her i verden, men nå har jeg fått nok. Hun ringer på kl 0730 søndags morgen og vil leke, ringer på når det tordner og forlanger å bli kjørt til skolen fordi hun er redd - skolen ligger 5 min unna å gå. Er hun tørst og får vann, forlanger hun saft. Hun banker døtrene mine på 4 og 6 år og kaller de de verste ting når hun ikke får viljen, hun stjeler og lyver om ganske alvorlige ting. Dette bare for å nevne noe. Har prøvd å snakke med foreldrene om dette, men de unnskylder henne istedet for å snakke med henne. Det er i grunnen et problem!! Her om dagen skulle min og deres datter gå sammen hjem fra skolen. Kl 12.15 sluttet de den dagen men kom aldri hjem. 14.30 fant vi de ved en barnehage i nærheten. Da var vi rimelig sinte og redde, og vår datter fikk 1 1/2 dag med husarrest og måtte stå over et selskap. Nabojenta giddet de ikke lete etter engang, hun slengte sekken inn døra og gikk ut for å leke. Nå har det vært så mye episoder at jeg har nektet de to å leke sammen. Det er ganske vanskelig å gjennomføre, men nå har jeg jenta langt opp i halsen. Det skremmer meg at jeg føler sånn, for jeg har aldri opplevd å ha det sånn før. Jeg trenger en god pause fra den jenta, selv om jeg vet at det ikke er hennes feil at hun er sånn. Det irriterer meg at faren ikke følger mer med henne, sender henne bare ut og satser på at alt går bra - noe det aldri gjør. Da hun først flyttet hit stod ungene i kø for å leke med henne, nå ser vi ingen lenger!! Forferdelig trist spør du meg, men nå lurer jeg på hvordan jeg skal håndtere dette. Når det ikke nytter å snakke til foreldrene, gjør jeg da rett i å nekte de å leke sammen? Jeg er lei av å koste opp restene av døtrene mine når hun er ferdig med dem.(Huff ble langt dette, mye frustrasjon som må ut....)

[Gjest]

Her hadde jeg sendt en bekymringsmelding til barnevernet. Denne jenten trenger hjelp, mer hjelp en du som nabo har kapasitet til å gi.

 

[oktopus]

Slike saker er jammen ikke lette.Jeg tenker litt høyt, har ingen gode svar å gi. Er det andre i nabolaget du kan snakke med om dette? Får andre barn leke med jenta? Går det an å snakke med faren en gang til? Dersom du opplever at han ikke tar ting på alvor kan det jo hende at han trenger hjelp med datteren sin. Går det an å snakke med læreren?

 

[ana baroma]

Jeg jobbet somlærer for noen år siden. Og jeg fikk en sånn melding fra en bekymret forelder. Ungen gikk for lut og kaldt vann, var en drittsekk og pøbel utenfor klasserommet - og jeg gikk mange runder med foreldre og skolens ledelse før vi gikk videre med det.

 

Det at jeg fikk høre om hvordan det gikk utenfor skoletiden gjorde at jeg som lærer henvendte meg til barnevernet.

 

Det gikk veldig greit, og ungen er i dag en sunn og fin tenåring. Å si at datteren din ikke får leke med henne UTEN å gjøre noe mer - det er ikke så bra. Men jeg skjønner jo at du ikke orker mer.

 

Snakk med læreren, og selv om denne ikke vil si så mye til deg, så kan den ta tak i saken selv. Evt kan du henvende deg til barnevernet selv. For dette er mer enn du kan takle alene:-)

Det er dessverre en del unger som ikke har det så greit...

[Gjest]

Som en annen her sier. Ikke steng denne jenten ute, hun trenger deg mer enn noensinne nå som hun ikke har skikkelige omsorgspersoner.

Altså, jeg skjønner utmerket godt at du er sliten, hadde garantert vært det selv også, men tenk på den stakkars jenten som så sårt trenger voksenkontakt.

[Anonym bruker]

Flott at dere tenker høyt med meg, kanskje jeg kan få noen tips jeg ikke har prøvd. Jeg vet at andre foreldre reagerer på henne, og at hun har blitt sendt hjem av ei av mødrene i klassen. Når hun kom hjem sa hun bare at de andre hadde vært stygge med henne så hun bare gikk hjem. Senere hørte vi jo sannheten....

Hun har ikke så veldig mange hun omgås med lenger, tror ungene har problemer med teateret hun setter igang når ting ikke går helt som hun hadde tenkt. Hun terroriserer oss i de nærmeste husene, men nå har jeg gitt henne forbud mot å sette foten i gårdsplassen vår (vet jeg er stygg....)

Tror hun er i barnevernet, og tror hun går til psykolog, men jeg mener faren og stemoren bør skjerpe seg!!!!! Et eksempel: Jeg fant min 6 år gamle datter gråtende på utsiden og lurte på hva som hadde skjedd. Hun fortalte hun hadde gått til en annen klassevennine hvor denne jenta også hadde vært. Min datter fikk beskjed om å pelle seg vekk samtidig som hun ble kalt div ting. Da min datter sa at hun ikke var der for å leke med henne men med den andre klassevennina gikk hun til angrep og hadde sparket og slått henne. Heldigvis hadde moren der borte grepet inn og fått stanset det. Jeg gikk over gata for å finne henne og sa at jeg ville snakke med henne. Hun nektet, men hun hadde ikke noe valg for å si det sånn... Jeg spurte henne om hun hadde likt at andre hadde oppført seg sånn mot henne. Hun sa nei, og da jeg spurte hvorfor hun gjorde det da, trakk hun bare på skuldrene. Jeg ville snakke med stemora på det tidspunktet for dette mente jeg ikke gikk ann. Der var det INGEN hjemme. Døra var låst, og etter et par dager fikk jeg høre av en nabo at stemora (faren var bortreist) ikke hadde orket å ta kampen med henne da hun nektet å bli med å handle. Så i stedet for å håndtere det raserianfallet det ville blitt ut av det låste hun døra å gikk og handlet. Dattera ble igjen hjemme - alene. 6 år gammel!!! Det er da du vet at ting ikke trenger inn der borte!!

Når det gjelder læreren, vet jeg ikke hvor mye hun har å si når det gjelder ting som skjer på fritiden. Har ikke lyst til å trekke henne inn, om ikke hun har noe hun kan gjøre med dette. Hun kjenner garantert historien hennes. Kanskje andre som vet om skolen kan gjøre noe?

 

[trøndermamma]

Tror nesten jeg ville sendt en bekymretmelding til barnevernet jeg også! Stakkars jente! Tror hun trenger noen som bryr seg, og kan rettlede henne, og jeg skjønner godt at det kan bli for mye for deg. Tror jeg ville følt det på samme måte jeg også. Finn noen som du kan dele din bekymring med! Det er tross alt et barn det er snakk om, som har behov for hjelp!

[Gjest]

Jeg hadde likevel sendt en ekstra bekymringsmelding til barnevernet. Kanskje de ikke vet hvor ille det faktisk er, selv om jenten allerede er i systemet.

 

Nå skal jeg ikke si dette sikkert, men jeg er ganske sikker på at barnevernet i enkelte tilfeller venter litt for lenge med å omplassere ungene, fordi de ikke vil forhaste seg, redd for å gjøre noe feil.

[Gjest]

Her må jeg nok si meg enig med de som har ville sendt en bekymringsmelding til barnevernet ja. Huff, ikke lett å komme ut for en slik situsjon. Men man må jo prøve å tenke på barnets beste. En annen mulighet er jo å ringe PP-Tjenesten. Der kan du legge frem din problemstilling anonymt, så vil de prøve å hjelpe deg, evnt. fortelle deg hva du bør gjøre.

[Carina83 ~ termin 05.09.07 ~]

sånn jeg kan skjønne situasjon, så er det jo foreldrene til den jenta som burde "ristes" ikke jentungen. Hun har vel en såpass dårlig oppførsel siden ingen bryr seg om henne/har tatt seg tid til å lære henne forskjellen på rett & galt- virker som hun sårt trenger voksne som kan gi henne både tryggehet,kjærlighet & regler. Sier meg enig i de som foreslår å ta kontakt med barnevværnet engang til;-) Det med å forby dattera di å leke med henne er kanskje ikke så lurt. Da blir det jo ennå mer om å gjøre å leke med henne.. For det er jo egentlig ikke denne stakkars jenta sin feil at hun er blitt som hun er.- da hun ikke har foreldre som stiller opp. Hva med ta deg en prat med henne uten kjefte, men forklare at noen av de tingene hun gjør er galt. Og om hun ikke slutter med å oppføre seg dårlig så får ikke dine unger leke med henne. At unger krangler innimellom må man jo regne med..

Håper det ordner seg og at noen får snakket faren & stemora til fornuft. =)

[Gjest]

Sier meg enig jeg også.. Ring en bekymringsmelding til barnevernet..

Et lite barn skal ikke være nødt til å leve slik..