Får han 100% omsorg hvis jeg flytter?

[Anonym bruker]

Skrev et innlegg tidligere om dette,men flere etterlyste mer opplysninger.

Altså: jeg flyttet til hans hjemsted når vi ble sammen.

Vi fikk en sønn,5 år etter at vi ble sammen valgte jeg å flytte ut ,noe vi forsåvidt var enige om. Jeg har ingen tilknytting til hans hjemsted,ingen nære venner eller kolleger her. Jeg jobber i en annen by 25 minutter herfra. Så hvis jeg hadde valgt å flytte dit hadde jeg spart mye penger på pendling og hatt mulighet til å kjøpe leilighet istedet for å leie slik jeg gjør nå (rådyr leie!!). Jeg mener at det er gjennomførbart å ha 50% omsorg hver,selv om jeg flytter,for sønnen går ikke på skole men i barnehage. Jeg må da ha barnehageplass dit jeg flytter, og kan selvfølgelig ikke flytte før alt dette er ordnet. Han mener at vi ikke kan ha 50% hver hvis jeg flytter og at vi må tenke 3 år frem i tid når sønnen vår starter på skole. Jeg mener at barnet selv kan være med å velge hvor det skal bo når den tid kommer. Jeg kommer heller ikke til å risikere barnet mitt fremfor noe slikt,men hva er sjansen for at han får hovedomsorgen?

Vet at dette er fryktelig langt,men her er det iallefall opplysninger nok.

Takker og bukker for svar!!

[-Hengebuksvinet-]

En forutsetning for at 50/50 skal kunne fungere bra, er at foreldrene bor i nærheten av hverandre. Sånn at barnet kan fortsette i samme barnehage/skole, og helst også kan ha omgang med vennene på begge stedene. Jeg vet ikke helt hva du tenker her, men tenker du virkelig at gutten skal gå i to forskjellige barnehager? I så fall synes jeg du er mer enn lovlig korttenkt, med tanke på at dette kan bli litt for mye å forholde seg til for gutten din. For det første skal han ha forskjellige hovedomsorgspersoner annenhver uke, og også måtte forholde seg til et dobbelt sett av barnehagepersonale og barnehage lekekammerater. Mange barn har store nok problem med å venne seg til nyansatte og vikarer i en barnehage, og de aller fleste vil nok ha problemer med å innrette seg i en situasjon med 2 barnehager.

 

Jeg ser at gutten din er bare tre år, og mener at det viktige da bør være å opparbeide stabilitet og trygghet i den omsorgssituasjonen dere har. Men forstår også at du synes det er vanskelig å bli boende på din eks sitt hjemsted. Jeg synes vel heller ikke at det nødvendigvis er rett at du skal bindes til dette stedet for alltid, men mener at dere bør vurdere situasjonen med åpne øyer for alle fakta. Det blir nok ikke så enkelt som å la ungen være med å bestemme hvor han vil bo når han er 6 år, og dette er dessuten et altfor stort ansvar å legge på et barns skuldre. Om du flytter vil nok en av dere havne med hovedomsorgen, men dere kan jo ev ha et utvidet samvær?

[ana baroma]

Jeg er enig med din mann at man må tenke stabilitet og trygghet. Dere må aldri la en unge på 6 få byrden av å bestemme hvor han skal bo. Guttungen her på seks ville aldri greid det, og han er en moden og ganske reflektert ung mann.

 

Dere må sette dere ned og finne ut av dette som mor og far. Det er jo ikke så langt med 25 min arbeidsvei - så fordeler må veies opp mot ulemper.

 

Jeg tror at det er godt for et barn å ha en barnehage, og gjerne begynne på skolen (om det er mulig) med unger fra samme barnehage.

 

Håper dere greier å finne ut av det uten rettsak osv... det er kjipe saker!

[Kjetil!]

Det å ha to barnehageplassar er ikkje tilrådd.

 

Når ungen er fem år, er han vel ganske sterkt knytta til den staden de bur idag.

 

Det å flytta 25 minutt vekk, er sikkert det beste for deg sjølv. Men eg trur ikkje du meiner at det er det beste for sonen din.

 

Eg trur faren vil vinna i retten om du står på ditt og krev at de skal ha delt bustad over kommunegrenser. Det er eit tulleforslag, lite gjennomtenkt og dommar og sakkunnig vil ikkje ha problem med å sjå at du set dine eigne interesser framføre barnet sine.

 

Det er mykje betre for deg som er vaksen å pendla 25 minuttar enn det er for ein liten gut å gå i to barnehagar.

[Kjetil!]

Eg las visst feil. Ungen er jo ikkje fem år. Men stabilitet er viktig likevel.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vi er i ganske lik situasjon. Jeg har flyttet 30 min unna far. Er jo enig i at det beste for barnet er at foreldre ikke bor så langt unna hverandre, og det aller beste er jo hvis foreldrene bor sammen. Dessverre er ikke det alltid mulig, og når ting først er som de er må man tenke på hva som er det beste både for deg selv og barnet. Barnet får det ikke bra hvis du skal bo en plass du ikke trives.

 

Vi gjør det slik at h*n bor en uke hos hver, men h*n går i samme barnehage hele tiden. Fungerer veldig bra.

 

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for. Unger er veldig tilpassningsdyktige, og det viktigste er ikke hvor de bor,men at ting er forutsigbart og at h*n får mye kontakt med begge foreldrene.