Trenger synspunkter og råd!

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor jeg skal begynne, og dette blir muligens ett rotete innlegg...

 

Jeg har vært sammen med sambo i 5 år. Vi har verdens vakreste datter og nylig kjøpt oss leilighet.

 

Sambo er svært hissig av seg og kan klikke for hver minste detalj...

Det er nok at skoene ikke står rett... Alt går utover meg uansett hva det er. Han kaller meg masse dritt og skal gjøre det slutt hver gang vi krangler... Han bryr seg ikke om at han roper såhan skremmer ungen vår, alt han tenker på er seg selv... Han kan true med å tvinge meg ut av leiligheta midt på natta, men haralltid klamra meg fast. Han har gjort så mye rart som å f.eks da jeg brukte moren min sin bil, kjørte han meg hjem fra hytta for så å ta bilen med seg. Sa til han at han ikke kunne det, det var jo ikke hans bil, men det brydde han seg ikke om.

Han eier ikke respekt for noen. Og ja, han har angrepet meg fysisk 2 ganger, og dum som jeger har jeg tilgitt... Jeg klarer ikke ta det steget å gå i fra han... Klarer ikke tanken på å ikke være sammen med ungen min hver dag,julaften osv... Det er det eneste som holder meg igjen. Hva skal jeg gjøre?? Er så lei meg og sliten psykisk av all ustabiliteten hans og alt han sier og gjør i mot meg.

[Anonym bruker]

Jeg synes du bør gå fra han umiddelbart.

Tenk om det klikker for han en eller annen dag og skader deg eller barnet deres. Du kommer ikke til å kunne leve med deg selv hvis det skulle skje noe med dit barn.

Har kan slått deg en dang så kommer han til å gjøre det siden også.

 

Hvis ikke du er villig til å gå fra han, så må du få hjelp av venner og familie til å presse han til å gå til psykolog eller noe sånt.

Jeg blir rett å slett redd av å lese innlegge dit.

[Anonym bruker]

Huff,dette hørtes ikke bra ut. Føler med deg. Vil nok også anbefale deg å bryte ut av forholdet før det går riktig galt. Vet at det er vanskelig med tanke på å ikke få sett sitt barn like mye som nå. Står selv midt i ett brudd å det er vondt. Har det heldigvis ikke så ille som deg,men au er det ja

[Anonym bruker]

du skriver ikke noe om hvorvidt du er glad i mannen eller ikke, men uansett: KOM DEG UT!!!!!!!!!!!!!

 

jeg er i et sammenlignbart forhold, og ser meg selv gå til grunne dag for dag. jeg er blitt deprimert, hissig overfor barna osv. nå er jeg endelig på vei ut av forholdet, takk og lov.

 

ting blir ikke bedre, med mindre du gjør noe skikkelig drastisk. mitt råd til deg, blir derfor å reise til nærmeste krisesenter. ring først, pakk med det nødvendigste, send samboeren en tekstmelding om at du drar, skru av telefonen, og reis. ikke neste uke, ikke i morgen, men i dag!

 

og det er faktisk bedre å sende avgårde jentungen en gang i blant, enn å leve som et tomt skall i årevis. det blir ikke lettere når dere får to eller kanskje tre barn, og leiligheten er byttet ut med hus osv. jo eldra jenta blir, jo lettere vil det dessuten bli for ham å kreve delt omsorg. så KOM DEG UT!

[Anonym bruker]

hei! Dette er nesten som å lese om meg selv, men jeg har ALDRI blitt angrepet fysisk, men det føles ille når det er psykisk trakkasering også. Vi har også vært sammen i snart fem år, og datteren vår blir 2 i august. Jeg klarer heller ikke å gå fra han, mener vel at det er verdt å prøve litt til. Han vet nok også at han kan herse med meg uten at jeg går. Tanken på å skulle være alenemor er helt grusom. Hvor gammel er du og hvor bor du? Vi burde nesten ha møttes vi to..hehe! Skjønner i alle fall så godt hvordan du har det. Men dette var vel ikke særlig til hjelp..?? Uansett skal du vite at du ikke er alene om å ha det sånn. Lykke til i alle fall.