Hva med alle stepappaene?

[Anonym bruker]

Det er så mange huggestabber her inne, biomødre mot stemødre at jeg blir helt svett:) HVordan takler evt stefedre å "få" et barn? Min nybakte mann har vært helt fantastisk fra dag en, men så hadde han ikke en aktiv pappa å konkurrere mot (biopappa har ikke kontakt med barnet). Men jeg hadde blitt så trolig lei meg hvis han hadde følt så negativt mot min lille jente. Hun er jo det desidert viktigste i mitt liv, og hadde jeg hatt en stemor til henne så ville jeg jo så gjerne at hun hadde vært like glad i henne som jeg! Samtidig hadde alle mine morsinstinkter sagt at Mummy knows best! Tror alle biomødre blir veldig litt mellom å ønske at stemor skal være glad i og snill med barnet, samtidig som vi ikke vil at hun skal være like god:=

Vi hører likevel lite til biofar vs stefar? Kanskje de rett og slett tar problemene som de kommer, og ikke overanalyserer så mye?

[Anonym bruker]

Jeg tror du har veldig rett der, menn overanalyserer ikke så mye som oss kvinner, og de irriterer seg ikke så mye heller. Men jeg tror det kommer veldig mye ann på hvordan barnet er, jeg har to stebarn, det går veldig bra med den ene, men jeg klarer rett og slett ikke "like" den andre, vi har en kjemi som kræsjer fullstendig, men jeg viser ikke på noen måte at jeg føler det sånn.

Om jeg hadde hatt barn fra før, og truffet en som ikke kom overens med barnet mitt, ville jeg nok blitt veldig lei meg. Men på en annen side må alle forstå at det ikke er bare bare å skal innvolvere seg med andres barn, det er rett og slett ikke lett...

[OktoberPrins kom 20.10]

Jeg må bare si at jeg har utrolig stor respekt for alle som tar det valget å bli stemødre/fedre. Det er ikke til å stikke under en stol at det krever veldig mye av en person å involvere seg i et lite menneske som ikke er "sitt". Kjemi har jo også mye å si, har en 4,5 biologisk datter som jeg ikke alltid er sikker på at jeg liker så godt, selv om jeg elsker henne over alt! Sånn er det jo med barn, de kan være noen ramp,irritere deg hinsides all fornuft,men fordelen med biologi er jo at det blir lettere å tilgi.. Jeg skjønner utrolig godt at det må kreve mye å skulle forholde seg til andres barn, men det virker ofte som om biomødrene får gj.gå utrolig mye, og at endel slappe biofedre slipper billig unna:) Min lille bestemte frøken er ganske veloppdragen hjemme, men på besøk hos f.eks mormor så er hun en liten Monsterina, for der er det jo lett å tøye grensene. Sånn har det gjerne vært med far også, før en stemor kom inn i bildet..

Men som HI sier, hadde vært interessant å høre hvordan stefedre ser på det å få stebarn, de må jo ofte leve med dem over lengre perioder..

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har hatt min stefar fra jeg var åtte år, stemor fra ti år...

 

Han er fantatisk! Snill, omtenksom, blid, omgjengelig, gavmild+++ Bare godord. Selvsagt kranglet vi da jeg var tenåring, men sånn er det vel bare... min feil antar jeg...

 

Stemor har vært slem! Sjalu, sur, grinete. Bevisst har hun forsøkt å ødelegge for meg. Jeg tror det er noe i askepott! Stemødre er ikke alltid så snille... Alt for mye sjalusi! Kvinner er ikke alltid så greie med hverandre!

 

Jeg skal selv aldri bli stemor. Jeg er nemlig ikke sikker på om jeg hadde gjort det bedre enn min. Derfor har jeg bestemt meg for å unngå det! Det går nemlig an!! Velger man en mann med barn, velger man barnet også. jeg tror menn har større forståelse for slikt enn kvinner. Dermed blir de gode stefedre! Alle sure stemødre er alt for egoistiske og sjalu! Der tror jeg nøkkelen ligger.

 

Hilsen skilsmissebarn...

[barbafru]

Min mann er stefar til min eldste datter. Han er veldig glad i henne. Han må tåle en del, " du er ikke pappaen min" og "hvorfor kan ikke min pappa bo her i steden". Han blir lei seg noen ganger, men er veldig flink og forståelsesfull med henne. Tror ikke det er lett verken å vere stemor eller stefar. Min datter hadde også en stemor, som hun mistet da det ble slutt mellom henne og faren. Det var trist for henne. Jeg syntes også det var veldig dumt, selv om jeg ikke kjente henne så godt.

Jeg synes steforeldre får altfor lite ros, takk skal dere ha, for at dere gidder

stifte familie med oss enslige foreldre, det er mye jobb.