PUH...for noen vonde dager!

[Tirilill]

Det har vært litt av noen dager... Har hatt små blødninger siden lørdag og har vært veldig bekymret.

Det var de samme symptomene som jeg hadde sist gang jeg mistet.

Livet mitt har stort sett dreid seg rundt dette de siste dagene...har jeg mistet eller har jeg ikke. Holder noe på å skje eller kan jeg ta det med ro...

Har kun igjen denne uka i praksis før jeg er sykepleier å har ikke hatt tid til å ta meg fri ellere vært sykemeldt.

Huff for et stress det har vært.

Jeg har prøvd å få hjelp av fastlegen men har blitt avfeid med at det ikke er noe å gjøre uansett. Det ble tatt en Hcg prøve, som jeg insisterte selv på å ta, på mandag. Den skulle jeg få svar på i går. Jeg var så nervøs at jeg måtte være hjemme. jeg ringte legekontoret kl 10 45, lege skulle ringe tilbake å fortelle meg svaret på prøven og planen videre. Men legen ringte ikke, jeg purret kl 14.30, kl 17.00 og kl 18.20. endelig ringte da hun tilbake. Hun raste i vei med en hel haug av unnskyldninger og at hun hadde så fryktelig travelt. Hun pratet så fort at jeg hadde svært vanskelig med å forstå hva hun sa. Jeg ble mer eller mindre avfeide med at det ikke var noe hun kunne gjøre og at hun ikke fikk sendt noen henvisning før dagen etter. og hun nærmest slang på røret, Samtalen var gjort unna på 45 sek.

 

Jeg ble veldig sint, lei meg og frustrert over hvordan de kan behandle meg.

 

I dag tidlig ringte jeg rundt til forskjellige privat klinikker og fikk veldig mye støtte og med hold av de jeg pratet med. Men ingen kunne hjelpe meg med time så fort, men endelig var det en gynokolog i Hamar som jeg fikk time hos.

 

Det var så godt å komme til noen som kunne hjelpe meg ut av dette vente helvete!

Endelig var det noen som hørte på mine bekymringer uten at jeg følte meg dum eller hysterisk.

det hele endte godt...hjertet slo som bare det i den lille kroppe der inne og alt var bare bra. Hun undersøkte meg så nøye og fortalte meg alt hun så. Hun kunne se litt blod der som ville komme ut, men alt var helt supert med mitt lille barn.

 

Men fosteret var 14 dager mindre enn jeg hadde regnet meg fram til.

På grunn av aborten i Mars var alt blitt tull og jeg hadde testet positivt på grunn av det andre forsteret. Men hva gjør vel det når alt er vel!!

 

HIPP HIPP HURRA dette er verdens beste dag!!

 

 

 

[Milletrille]

Så bra at det endte godt da! Skjønner godt at du var engstelig, og er jo veldig fokus på det å miste i denne fasen.. Tenker på det hele tiden selv også, men er fryktelig kvalm om dagen og det skal visst være et godt tegn

 

Lykke til videre!

[Prinsemamma82 MedLitenSpire!]

hei! er veldig glad på dine vegner,skjønner at det var uutholdeleg for deg å gå slik utan å få svar!

håper det går bra med dere begge:)

 

førstegangsgravid veke 8,bergen, 24 år