mine, dine og kanskje våre??

[2 egne + 2 bonus]

Jeg har to barn 16 og 11. Har to bonusbarn 11 og 8. 50% på alle sammen. Samme uke på alle. Blir stille den uka vi ikke har barn. Har begynt å tenke på et felles barn. Synes det er lenge siden jeg fikk mine siste for 11år siden. Er 39 år, ingen ungdom lengre. Samtidig vet jeg at om 20 år vil jeg angre på at vi ikke fikk barn sammen. Veksler mellom å være ferdig med små barn, og å ha veldig lyst til å gå gravid og få oppleve et barn til. Tanken har begynt å modnes hos oss begge. Han var veldig negativ i starten og mente at han hadde to jenter og med 4 tilsammen var nok. Nå er han veldig åpen for en til. Vet han vil elske et barn til. Samtidig er jeg litt engstelig for hva de andre 4 barna synes, vil de synes det er flaut. Noen som har synspunkter, erfaringer??

2 egne + 2 bonus

 

 

[Anonym bruker]

noen synspunkter??

[Anonym bruker]

Flaut vil jeg ikke si... Det er vanlig med flere kull barn i dag. Sikkert noen av vennene til barna deres som har små søsken..

 

Jeg synes du er litt gammel, men med fire eldre søsken gjør ikke det så mye. Det eneste er i forhold til Downs og andre misdannelser.

 

Er det jenter eller gutter du har? Jeg fikk min søster da jeg var 11. Hun er min øyesten i dag. Har alltid elsket henne. Husker det var litt rart, men det gikk fort over, elsket å trille på henne, var så stolt!

 

15 år eldre enn lillebror. Har vært ekstra-mamma for ham. Om du her en jente på 16 vil hun nok få en helt spesiell kontakt med dette barnet, litt annerledes med gutter tror jeg. Jeg er i hvert fall velkdig glad i mine to. De er herlige! Elsker å komme på besøk til den gamle søsteren... Hoho...

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

hmm

tja, hva skal man si....

selv har jeg 4 fra tidligere, eldste er 16 og yngste er 7, og de to i midten er 11 og 12, sambo har en på 12 fra før, og alle bor hos oss. Var da riktig så bestemt på at vi hadde barn nok, men naturen mente visst noe annet, så vi har da fått en liten i "fellesen". De syntes det var litt rart til å begynne med, med begynte å glede seg lenge før fødselen...( og her er det mest gutter.....) Så her har vi en gjeng med stolte storesøsken som triller turer, tar han med ut og leker, og passer på.

Jeg tror det at så lenge de andre unga får delta det de selv ønsker, så går det bare bra. Samtidig skal man også passe på at det ikke må gi tapt på fritidsaktiviteter osv, da kan det nok fort oppfattes som at den lille er et "herk" og bare i veien. Alt må ikke bare tilpasses den lille, med enkle små knep får man den lille til å "tilpasse" seg de store og. Men kanskje man må senke litt på krava, og huske på at babyen skal vennes til støy og bevegelser fra de kommer hjem, da sover de gjennom det meste......

 

Lykke til du.

 

Erfaringen min er at det meste går seg til, det er bare hva man gjør det til.

 

[Kikkan]

Hei,

 

Vi har begge tre barn fra tidligere ekteskap og nå venter vi et felles barn. Jeg er også 39 og lurte veldig på om jeg skulle "orke" en runde til med småbarn. Fant mange gode argumenter for ikke å skaffe en til, men følelsene seiret og vi satte igang å prøve. Det tok litt tid, men nå er jeg gravid og vi venter en gutt til høsten. Jeg tok fostervannsprøve for sikkerhets skyld. På UL oppdaget de at den ene foten vendre innover (såkalt klumpfot), fikk litt sjokk til å begynne med, men nå forstår jeg at det kan bli nærmest 100% bra med riktig behandling.

 

Vi grudde oss faktisk til å si det til barna, men det hadde vi ikke behøvd. De ble alle glade på våre vegne - heldigvis.

 

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men så lenge man selv ønsker et felles barn så synes jeg man skal "drite i" hva andre mener. Det er ikke de som skal leve og kose seg med barnet.

 

Lykke til:-)

[Smiley og Camilla]

Heisann.

 

Jeg og min mann venter vårt første felles barn. Kan vel si at det er jeg som har vært mest imot å få en til. Har 50% på de andre barna, og syntes det er greit med en uke "fri".

Utenom så har vi 5 barn i aldere 8-16. Når vi fortalte at de skulle få en liten bror eller søster ble de veldig glade. Min mann og jeg har vært veldig redde for at vi ikke skal få et friskt barn, men med tanke på at jeg er bare 28 år, så er det stor sjanse for at det vil være friskt.

Nå har vi 19 uker igjen til knøttet kommer og datter mi på 8 har begynt å se på babyklær. Har lovet henne at hun skal bli med på shopping.

 

Nå gleder jeg meg til å gå hjemme med en liten igjen :-)