Merkelige stebarn.

[Anonym bruker]

Jeg er samboer med en som har 4 barn, 3 jenter og 1 gutt. Jeg flyttet inn når de to eldste jentene bodde med faren. Jentene tålte ikke at jeg bodde der og ønsket at de skulle hjelpe til med ting og de forsto heller ikke at jeg og samboer trengte litt tid alene. Jentene flyttet ut en etter en til mora fordi hun lokket og lovet dem gull og grønne skoger. De flyttet tilbake til oss noen mndr. etterpå.

Det har vært en del konflikter mellom meg og jentene. Faren vil ikke snakke med dem og be dem hjelpe til og ha samme respekten for meg som de har for sine foreldre. Han sier han har sagt det, men jeg har ikke lagt merke til noe.

Jentene flyttet ut et 1/2 år etterpå. Jeg vet at det er mange som tror at jeg alene har forårsaket at jentene flyttet ut. Men det er ikke hele sannheten. Mange skulle visst hvor lite faren følger med dem, snakker med dem, følger dem opp på skole og slikt. Stebarna tolker det såklart at det er min feil fordi jeg ikke er mora og at de er lojale mot faren.

 

Den yngste jenta, 13 år flyttet til oss i fjor høst. Sønnen bodde en stund også her, men flyttet tilbake til mora i vår. De har bodd 2 år i Danmark med mora og typen. De er nå flyttet tilbake til Norge.

 

Jeg har hele tiden trodd at den yngste jenta var spesiell. Jeg trodde vi hadde god kontakt og et godt forhold. Men så viser det seg at jeg får reprise på det spetakkelet og faenskapen jeg har opplevd 2 ganger før med de 2 jentene. De er så enormt lojale!!!!. Uansett hva jeg gjør for dem og gir dem, er aldri godt nok og blir ignorert. Ting blir pakket vekk og ikke brukt. Tar som en selvfølge at jeg rydder rommet eller vasker klærne hennes. Jeg er så dum som gjør det, faren sier at jenta skal gjøre det selv. Men da kan hun klage til familien slik at de synes synd på henne som må vaske klærne sine selv og snakke dritt om meg.

 

Forholdet til meg og samboer er ikke særlig godt heller pga. alt det som har skjedd. Vi har en liten gutt på 2 år sammen. Det går greit. Jeg hadde ikke bodd sammen med han hvis ikke vi hadde fått barn sammen.

 

Så til alle dere som kritiserer oss som har problemer med stebarna, dere aner ikke hvor jævlig det kan være. En må ha god psyke og takle mye dritt.

 

Jeg tror også at det har vært mindre problemer hvis foreldrene lærer ungene litt folkeskikk og vise andre respekt.

 

[Anonym bruker]

men slik det høres ut her : hvorfor flytter du ikke? typen din kan vel heller komme på besøk, så kan han styre hjemme hos seg selv med storbarna sine alene uten at du skal behøve å lide....

[-Hengebuksvinet-]

men prøv å se tingenes tilstand fra en litt annen side. Etter å ha lest innlegget ditt sitter jeg igjen med inntrykket av at det faktisk er mannen din som er det største problemet her. Du skriver blant annet "Mange skulle visst hvor lite faren følger med dem, snakker med dem, følger dem opp på skole og slikt." Selvfølgelig utnytter barna at faren ikke setter grenser, og at han lar kjæresten sin bli stående som en slags syndebukk i familiesammenheng. Jeg synes faktisk det er veldig dårlig gjort av ham, at han ikke stiller krav til at også du skal respekteres og selv behandler deg med respekt.

 

Du behøver ikke å godta en sånn livssituasjon, jeg hadde ev tvunget mannen min med til samtaler hos en familierådgiver om vi hadde tilsvarende problemer. Der kan du kanskje også få hjelp til å finne ut av hvordan du ev kan takle stemorrollen på en bedre måte, mest med tanke på hvilke grenser som er rimelige og hvilke krav du kan sette til stebarna.

[♥Snulder]

Det er merkelig, men så fort man får titlen stemor, så er man automatisk ei hurpe... Det er feil det tenker jeg!!! Men jeg vet akkurat hvor jævlig kontakt med stebarn og biomor kan være! Har forsåelse for at ting kan være vanskelig hvis man har veldig små barn, tror ikke selv at jeg hadde taklet å sende avgårde en liten baby til en stemor. River i hjerterota bare ved tanken! Men med større barn som har (burde hatt) litt oppdragelse, så hadde det vært deilig om ting fungerte av og til.

[Gjest]

Helt enig med deg HI. stemødre skal ha bedre psyke enn gjennomsnittet for ellers hadde det ikke vært mange sammensatte familier. Hadde det ikke vært for alle de sterke kvinnene så hadde mange flere barn blitt skilsmissebarn pga. x-er og stebarn som slår seg vrang i tide og utide - dette er faktisk ikke mulig å vite på forhånd.

 

Det er neimen ikke lett å leve i en familie hvor du gjør all drittjobben men får bare mumling, utfrysing og neglisjering tilbake.

 

Er også enig med HI i at hadde det ikke vært for felles barn så hadde jeg ikke blitt en dag til i denne familien. Men jeg er ikke villig til å gjøre mine barn til pendlere pga. en syk eks og bonusbarn som er dønn lojale overfor mora. Derfor biter jeg i meg veldig mye og lever og ånder for våre felles barn og satser på at livet blir bedre når hans barn er flydd ut av redet - ikke mange år igjen til vi bare kan forholde oss til bonusbarna