Alenemødrenes hverdag. ( tenker ikke økonomien)

[Anonym bruker]

Lurer på hvordan er deres hverdag utenom skole / jobb. Det er så mye om økonomien og de dumme barnefedre her på sidene, med det er jo mye mer enn det det å være alenemor!

Selv stortrives jeg som alenemor , innimellom når de er til pappa eller besteforeldre , kan jeg gjøre det jeg har lyst til , uten å tenke på at jeg må ta hensyn til en samboer eller kjæreste!

Hadde aldri trodd at det var så godt å være alene ( er ikke alene da , jeg har jo 2 beste kompiser (barna mine) som svikter meg aldri :-)))

Heldigvis har jeg en far som stiller opp kanske ofte, og når barna er til han kan jeg virkelig gjøre ting som jag aldri før prioritert. Trening, treffe venner, shoppe og ta en tur ut i byen! Før klarte jeg aldri prioritere slike ting. Etter 6 års samboersskap synes livet er herlig, ikke noe mas fra en samboer som ikke gidder å løfte en finger, og så mye overskudd til barna .

Synes det er alt for mange som ser negativt å være alenemor, stakkars hun liksom...., etter at jeg ble alene tenker jeg nesten stakkers dem som er med en kar

Er det flere som føler det slik!

 

 

[Anonym bruker]

Så deilig å lese et så positivt innlegg på en heller negativt lada side...

 

Er ikke alenemor - enda... Men det gjorde godt å lese det du skreiv

Mye av grunnen for at jeg ikke har gått enda er pga økonomi, bosted, om jeg klarer meg alene, og hvem som får ansvaret for gutten...

 

 

[espi]

Tenker verken stakkars aleneforeldre eller stakkars par jeg ;-)

Jeg har vært i langvarige forhold og ønsket meg fri og jeg har vært alene og ønsket meg en partner. Gresset er alltid grønnere på andre siden! Nå er jeg alene med ei jente på 2,5 år. Har vært alene siden jeg ble gravid og har ikke hatt noen "problemer" med det. Selvsagt møter man på utfordringer underveis. Det gjør man hele livet og det ville vært fordømt kjedelig om man ikke gjorde det!

 

Det at innleggene her inne går på økonomi, samvær og "syt" er jo helt naturlig det.. Spørsmål ang barnehage tar vi på "barnehagedebatten", spørsmål om oppdragelse tar vi på "barneoppdragelse" osv. slik som alle andre på DIB gjør

[Gjest]

Hva jeg synes? Økonomien er faktisk mitt minste problem, men likevel, så henger den som en skygge over hverdagen min.

Jeg er redd for å miste jobben, miste inntekten min, sånn at jeg må selge leiligheten.

Jeg er redd for å miste jobben, sånn at jeg ikke har penger til å kjøpe klær, leker, utstyr og ting og tang til gutten min. Redd for å måtte snu og vende på hver krone.

Det har jeg gjort en gang i tiden og det var ikke gøy. Det blir garantert verre nå når jeg har en litt større gutt, som stiller større krav.

Mitt største problem her i livet er pappaen. Han er pappa på papiret, men i virkeligheten er han ikke stort mer enn en morsom onkel som lillegutt er veldig glad i.

Tidspress er også et evig problem. Det er ikke lett å kombinere barnehage(skole fra høsten) og jobb.

Her i huset er det en kabal som ikke går opp, men det ordner seg alltid på et vis, takket været gode besteforeldre.

Takk mamma og (ste)pappa, uten dere kunne jeg gravd meg ned under jorden.

[03+04+juli 10]

Jeg har det forsåvidt greit,men merker jeg er litt stressa.Mye av tida prøver jeg å få ting til å gå rundt....Jeg jobber ræva av meg for å få minst mulig av tk....Jeg går fulltidsstudier på høyskole.Bidrag har jeg også minimalt av.Det var det pengemessige,men når jeg er alene er det mye fokus på det,nettopp for det er ingen andre spør om penger dersom man sliter en mnd.Helt fri kan jeg se LANGT etter.når faren har barna jobber jeg.Når man jobber netter orker jeg ikke gå på besøk o.l.....Det er ingen glansbildet,men det er selvalgt,da får jeg leve med det.Hadde gjort samme valget en gang til!!!

[singel-mom]

Nå er jeg så heldig å ha funnet en fantastisk mann, som vi har flyttet sammen med. Derfor er jeg ikke helt alenemor lenger, men jeg var det fra jeg var 3 mnd på vei og til gutten vår var halv annet år.

Ingenting er bedre enn å ha det "A4" fint, for å si det enkelt

MEN når det er sagt, så går mye ut på hvordan en takler ting, og om en klarer å kose seg i sitt eget selskap.

 

Det skjedde ganske mange tøffe ting på den tiden, men jeg kan i dag si at jeg er veldig stolt av meg selv som klarte å sette gutten min først. Om jeg hadde det tøft, så hadde allikevel gutten min det kjempegodt. Det er jeg glad for.

 

Når ting ble som det ble, så hadde vi det egentlig ganske bra. Gutten min styrte dagene, vi kunne sove, spise middag, jeg kunne se på hva jeg ville, vaske når jeg ville, rote der jeg ville og det var kun mitt eget rot jeg plukket opp

Jeg syns det var deilig å sitte med teppe på, en god kopp te og enten kjekke ting på tv-en, chatte på nettet, eller lese en bok.

 

Alt i alt så var det en lærerik tid og spesiell tid som jeg aldri håper å oppleve igjen. TIng er aldri så galt at det ikke er godt for noe

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har det helt supert med å være alenemamma!! Stortrives uten mann å irritere meg over. Vi gjør det vi har lyst til på fritiden, trenger ikke konferere om alt med en annen.

Det "eneste" jeg savner med å ha en mann er "voksenkosen"

[Bolla:)]

jeg synes heller ikke d er negativt å være elenemor...men kan bli litt slitsomt til tider når man er heelt alene ån som jg er...hadde vært deilig om pappan kunneha han av og til men men..det går nå undt på et vis..jeg elsker det lille nurket mit og ville ikke hatt det noe annerledes...!selv om d betyr at jeg må være konstant sliten:)