Paradokser og prat..

[Gjest]

Jeg er ikke sjalu. Jeg har det bra sammen med min kjære samboer, og hans barn. Ordentlig bra og elsker å være sammen med dem alle sammen.

 

Men moren deres har det bare ikke bra. Hun sitter i samtaler med min kjære på familievernkontoret og plukker ting fra hverandre som hendte i fjor. Det kan være seg sånn at datteren fikk et halvt rundstykke av oss på en avslutning ("ungene spiser maten JEG har med meg", sier hun). Javel.

Det kan være at jeg tørket bort noe som guttungen hadde sølet på seg. ("JEG tørker bort skitt på mine barns klær", sier hun. Enda tøyet har vi kjøpt, og de skal være med hjem til oss etterpå.)

Javel.

 

"INGEN andre har med steforeldre på avslutingene til ungene, bare vi", sier hun.Vi telte 8 stk ved forrige arragement. Utenom meg.

Javel.

 

"Hadde det vært best for deg om **** ikke var med da, selv om ungene savner henne når hun ikke er der?" sier min kjære for å prøve å komme seg ut av denne konflikten.

"Nei, det skulle tatt seg ut. Hvilket lys vil det sette meg i da?", sier hun.

 

Da vet ikke jeg lenger jeg, altså.

 

Alt jeg gjør er fordi min samboer og barna hans vil det. Men enda så går det inn på meg alt det tøvet hun finner på. Som regel preller kritikken av, men så kommer det til et punkt hvor jeg ikke takler mer.

 

Hun sier hele tiden at hun skal ringe og fortelle meg hvor skapet skal stå. Men gjør det aldri, og hvis jeg ringer, så sier hun at hun ikke har noe å snakke med meg om.

 

Nå er jeg LEI! Veldig LEI! Men hun skal ikke få lov til å ødelegge for oss - DET har jeg i alle fall bestemt meg for!

 

Noen som har kommentarer? Erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg synes dere skal leve deres liv og la hun leve sitt liv.

Jeg er stemor til 2,og vi har barna annahver helg. Når de er hos oss er det bare vi og når de er hos mamman er de hos henne. Hun har sagt en del som har ødelagt mellom oss,men hun klarte ikke å knekke oss.

Jeg har hatt klare meninger hele vegen og vi driter virkelig i henne,vi tar oss av barna og de har det supert hos oss. smiler og sier hei når hun henter barna,snakker med hun hvis det er noe,men ellers ingenting. Mitt råd,Prat med mannen din. Finn ut hva dere mener begge to og det er viktig at dere mener det samme sånn at dere kan støtte hverandre.

ikke lå hun ødelegge for dere, som sagt,lå hun leve sitt liv som den kjærringa hun sikkert er,også lever dere deres lykkelige liv.

 

jaja litt rotete

 

[Anonym bruker]

Er det lenge siden bruddet mellom biofar og biomor? Har du vært lenge sammen med mannen din?

Grunnen til at jeg spør, er at det høres ut som at hun sliter litt enda etter samlivsbruddet. Det høres ut som at hun er litt sjalu på deg og at hun skal markere seg. Fortelle med handlinger at du ikke er viktig osv. Jeg ville bare ignorert henne og ikke involvert meg så mye når hun er til stede!

 

Jeg opplevde også at biomor prøvde å lage konflikter mellom oss for å sabotere forholdet vårt og at hun stadig var i opposisjonen mot biofar. Alt skulle gå på hennes premisser og hun hadde behov for å markere at barnet var hennes. Det hele roet seg betraktelig da hun fikk ny samboer. Da hadde hun ikke lenger samme interessen av å krangle med oss, fikk tydeligvis andre ting å tenke på. Det hele funker derfor mye bedre nå.

[Gjest]

Det er over 3 år siden hun pakket tingene sine og forlot ham. Hun sa ikke engang ifra at hun ville bryte samlivet på en ordentlig måte. Sa bare at hun hadde funnet et nytt sted til seg og ungene.

 

Vi traff hverandre over ett år etterpå.

 

Jeg har også vært inne på at hun kan være sjalu..

 

Er så glad for å høre dere som sier at det nok går seg til - jeg håper det er sånn her også, selv om jeg synes det har toppet seg nå de siste ukene.

 

Det skrekkelige er at hun sier at hun er ferdig med mannfolk.. :-( Vi hadde håpet at det ville roe seg dersom hun fikk en kjæreste/samboer.

 

Takk for svarene over!!

[Anonym bruker]

Det er litt morsomt å lese innleggene dine , heldige meg , fordi du i starten fikk pepper fordi du var så perfekt stemor og kom så godt overens med alt og alle.

 

Ser nå tydelig at du ikke er så heldig som du har gitt inntrykk av før . Litt morsomt det der.

 

Men fortsett videre , du har mange fine innlegg og sakelig skrevet er det.

[Gjest]

Jeg er da like heldig som før! :-)

 

Det handler om hva man fokuserer på der man står i øyeblikket. I begynnelsen fokuserte jeg mye på forholdet med ungene og hvordan vi fikk ting til å gli. Og jeg ser jo hvordan det å være positiv, ha glimt i øyet, være tålmodig og ikke minst sta, etc har gitt resultater.

 

Nå er det forholdet til moren som står mer i fokus, fordi hun hater hvert sekund av at tingene går så bra hos oss. Da er det vel naturlig at det er det som opptar innleggene.

 

Heldig er jeg - jeg har en praktfull mann som elsker meg og ikke er redd for å verken vise meg det, eller fortelle meg det. Jeg har 2 flotte stebarn som beriker tilværelsen min.

 

Kan være at jeg har tatt litt etter dere andre her - med å fokusere i overkant på det negativet. Vi må huske at perfekt - det finnes ikke!

 

 

[alfaalfaalfaalfa]

La aldri biomor få ødelegge ditt gode stå-på-humør!! Da lykkes hun i sine planer. Gi blaffen.