Fødselen

[Gjest]

Hei!

Lurer på om det er noen andre som har det som meg.....jeg får helt angst av å tenke på å føde på "vanlig" måte.... Er livredd, og ønsker å ta keisersnitt. Prøver å lese historiene her på sida, men orker ikke, blir helt urolig av det. Går det ann å få keisersnitt bare fordi man er redd?

[-Jannicke-]

Tror nok ikke jeg ville sett på keisersnitt som en løsning bare fordi du er redd. FIns mange flink man kan prate med om dette. Vet mange det har hjulpet masse for. Jeg har selv hatt en tøff fødsel, og gleder meg ikke til neste. Men det er ikke så ille at man ikke kommer gjennom det. Og hadde det vært helt grusomt hadde nok ikke så mange fått flere barn..

Skjønner godt at ting kan virke skummelt når du ser det sånn på avstand. Men prøv å ikke tenk så mye på det. Evt. snakk med noe om det. Jeg er helt sikker på at når du er kommet mot slutten vil du bare ha den ut og tenker ikke så mye på fødselen lenger.

Det fins også masse kurs man kan gå på for å vøre bedre forberedt. Jeg gikk selv på yoga og fikk masse utbytte av dette med pust da jeg fødet sist.

Ett keisersnitt er veldig tøft for kroppen.. og det kan ta mye lenger tid før du kommer deg ettepå. Jeg ville nok lest litt mer om keisersnitt også var jeg deg. For etter å ha lest masse om det syns jeg det virket mer skremmende jeg.

Masse lykke til i hvertfall!!!

Er helt sikker på at det kommer til å gå bra jeg.

[Gjest]

Tusen takk for svaret. Må nok ta en samtale med jordmor e.l.

Hadde det vært så ille som jeg tror det er så hadde det vel ikke blitt til så mange barn....og det vil jeg jo ha=)

[Piraka]

Hei, før min første fødsel orket jeg ikke å lese noe om selve fødselen før det var tre uker igjen. Tårene bare rant fordi jeg var så redd! Men keisersnitt hørtes ikke bedre ut det heller - stort inngrep og vi er jo tilpasset å føde barn. Så mitt råd er å skygge unna alle fødselshistorier. Alle fødsler er forskjellige uansett. Les om selve fødselsprosessen eller be jordmor forklare deg den, men hopp over de personlige historiene. De som har skrevet dem, er jo ikke deg, likevel, med din kropp og ditt sinn, så de forteller deg svært lite du vil ha nytte av. Jeg har gjennomgått to fødseler og skulle ikke tro det var snakk om samme fenomen. Så forskjellige kan fødsler være selv for same person. Anbefaler, som hun over, yogaøøvelser. Det gjør det mye lettere å "akseptere" fødselsprosessen og dermed takle den. Venter nå min tredje, og får dermed tre tette barn på rad, alle planlagt, så da skjønner du kanskje at fødselene mine iallefall ikke var så avskrekkende når det kom til stykket, likevel

[enda1luring10l]

Hei prøver å trøste og berolige litt jeg. Det er klart man kan være redd for å føde barn. En har jo hørt så mye og det høres ikke akkurat godt ut... MEN, så er det nå sånn verden har gått videre gjennom tusener av år. Millionvis av kvinner over hele verden har gått gjennom dette til alle tider, så vi er nå egentlig skrekkelig heldige som bor i Norge og har kommet til 2006 og har rett til fødeplass på sykehus der en blir tatt vare på av erfarne folk.

Dessuten er det jo litt av et mirakel at kroppen vår er laget til nettopp dette. Den er i stand til å ta vare på og gi næring til et foster som vokser og blir et lite barn inne i magen og som til slutt vil ut i verden. Og kroppen vår er laget for nettopp det også - å gi liv. Prøv å bli bevisst på dette og ha tro på kroppen din.

Det er alt for mye fokus på smerte ved fødselen. Prøv heller å ha fokus på underet det er å få lov til og å kunne sette barn til verden. Under selve fødselen må en prøve å ha fokus på pausene - og da her en faktisk ikke vondt.

Før min første fødsel leste jeg mye i en bok som het "den lille fødselsboken" Det er en sånn reklamefinansiert bok som bestilles fra Sandvik tror jeg, men den inneholdt mange gode tips og var med og gi meg tro på at dette var noe jeg kunne klare. Da jeg mistet motet igjen mot slutten av svangerskapet (gikk 14 dager over termin) la jeg meg i badekaret med litt oppkvikkende eteriske oljer i og leste i denne lille boka mens jeg så nedover denne kroppen og den deilige runde magen og fikk troen tilbake på meg selv.

Vær stolt av å være kvinne og glad for å ha fått den fantastiske gaven det er å kunne føde barn. Jeg sier som Maxbo: KLART DU KAN!

Les masse faglig om fødsel, så du er orientert. Det kan også gi trygghet.

Lykke til med forberedelsene - og ikke gå å gru deg til fødsel hele resten av svangerskapet. Det er snakk om noen timer av et helt liv som går med til å føde.

Jeg klarte det, og det var tilogmed setefødsel! Gruer ikke for nest gang i januar.