Enderlig, et sted hvor kanskje dere kan hjelpe meg...

[Gjest]

Har lagt inn innlegg på mange steder men ikke fått svar, kansje dere kan hjelpe meg.

 

limer bare inn fra de andre stedene, blir sikkert rotete men.

 

jeg har tre barn med min x-mann, det siste barnet vårt er født etter at vi flyttet fra hverandre( han fant noen andre)

Han har ikke vært int i barn nr 3, og mente at det var grunnen til at han ikke ville mere med oss. Da han oppdaget at jeg hadde truffet noen andre, da barnet var 4 mnd, skulle han plutselig leke pappa.

 

Vi skrev en foreldreavtale hos advokat om at han minste skulle være hos mor og de to andre skulle være annenhver uke hos oss begge, og sammenhengene to uker i ferien hos hver.

 

Faren har han minste annenhver helg, nå er minsten 2 år, han vil nå ha han i de to ukene som han skal ha de andre i ferien, det ville han også i fjor, da sa jeg nei, da jeg mener han er

for liten til å være borte i to uker, det mener jeg i år også, nå truer han med at han har snakket med folk og at han kan få politiet til å hente han hvis jeg ikke leverer han de ukene?????

 

Det kan vel ikke stemme??? jeg vil det beste for barnet, mens han gjør alt for å ødelegge for meg, jeg har samarbeidet med familiekontoret hele tiden, hver gang han har truet meg mednoe når det gjelder han minste, har prøvd åsi at vi kan dele opp de 2 ukene med at han har han i 3-4 dager og så hosmeg noen dager og så tilbake, men han skal være vansklig.

[lille oss]

jeg tviler sterkt på at han kan få poiliet til å hente gutten fra deg, det er jo du som har hovedomsorgen... men jeg vet ikke sikkert. men siden du sier at du har vært i samtale med fam.vernkontoret, hvorfor ikke ringe de denne gangen og, å spørre om råd? jeg har ei jente som blir 2 år i august,og jeg har fått beskjed om at hun er for liten til å være 1 uke borte fra meg... men så er ikke hun sp trygg på far da men... jeg synes 2 uker hørtes lenge ut når de er så små...

[mamman&andrea]

Hvis han har vanlig samvær, så inkluderer det faktisk 2 uker i sommerferien. Men om det må være sammenhengende, det må du høre med Trygdekontoret om.

Jeg syns det blir litt feil å komme med ting som "da kom han plutselig å skulle leke pappa, han skal hele tiden være så vanskelig osv". Kanskje han trengte den tiden for å la ting synke inn? Vi har alle feil, men istedenfor å bare se det negative, så bør du være glad for at han stiller opp og vil ha barna såpass mye. Barna trenger begge foreldrene, og det hjelper ingen at foreldrene krangler om alt.

Håper dere finner utav det, lykke til!

[Anonym bruker]

Sitat:

Vi skrev en foreldreavtale hos advokat om at han minste skulle være hos mor og de to andre skulle være annenhver uke hos oss begge, og sammenhengene to uker i ferien hos hver.

----

Gjelder avtalens punkt om sommerferien kun de to største? I så fall burde dere komme til en ny avtale hvor ferien til den minste også nevnes. Bestill time på familievernkontoret, på den måten viser du velvilje til å komme til en løsning Noe jeg også får inntrykk av at du vil.

----

 

Sitat:

Faren har han minste annenhver helg, nå er minsten 2 år, han vil nå ha han i de to ukene som han skal ha de andre i ferien, det ville han også i fjor, da sa jeg nei, da jeg mener han er

for liten til å være borte i to uker, det mener jeg i år også, nå truer han med at han har snakket med folk og at han kan få politiet til å hente han hvis jeg ikke leverer han de ukene?????

----

Nei han kan ikke få politiet til å hente barnet. De få gangene politiet gjør dette er det fordi barna ikke kommer hjem igjen etter samvær, det blir en helt annen sak.

 

Det hele bunner i hva som står i avtalen deres om feriene for den minste. Om det ikke står noe spesielt om ferien så har han heller ikke noe forhandlingsutgangspunkt. Som jeg skrev lenger opp burde det stå noe der også.

 

 

[Gjest]

Det hører med til historien at han har vært vanskelig siden jeg ble gravid, prøvde å tvinge meg til abort, truet med å kastemeg ned trappa hvis jeg ikke gjorde det, skulle gå fra meg( noe han også gjorde tilslutt, da jeg hadde 4 uker igjen) o.l vi hadde 2 barn fra før, så han vet hvordan det er å få barn, ville ikke ha noe med minsten å gjøre før jeg fant noen andre.

etter at jeg vant rettsaken vi hadde om huset( han ville ikke kjøpe ut meg) gjør han alt for å være vanskelig, feks nekte å skrive under på pass, måtte få politiet til å ordne det for meg, og de brukte lang tid på å få han til å gjøre det.

 

Er så lei av at alt skal være så vanskelig, jeg vill det beste for barna han vil det værste for meg, bruker gjerne barna for å oppnå det.

Han er veldig dominerende og har manipulert meg i alle år, det driver han med nå også, sier ting han vet at jeg blir lei meg for, feks ungene.

[Anonym bruker]

Nei politiet henter ikke ut barn på den måten. Men det henner de må inn i tvister for å megle mellom foreldre. I noen tilfeller kobles og andre organer inn. Vet de har rykket ut i forbindelse med overlevering, men som sagt, de bruker ikke tvang der. Strengt talt er ikke slikt en sak for politi.

[2prinsesser <3]

du kan jo ringe barnevernet der du bor å spørre hva de mener så kan du slenge den i tryne hans om du har rett. jeg har ikke no peil på sånt for pappan er ikke i bildet men det var det jeg hadde gjort om jeg hadde vert i en situasjon jeg ikke kunne no om.

[♡ [email protected]♡]

tviler sterkt på det at politiet komme rå tar deg.. men 2 år, da burde han reie å være hos pappan sin i 2 uker... eller er det bare meg? mine lillebrødre var hos pappa annen hver helg og to uker i somerferien uten problemer... men det kommer jo litt ann på faren også...

 

 

lykke til men trur ikke politiet komme rå henter hverken deg eller sønnen

=)

[Kjetil!]

Eg meiner at det er du som er vanskeleg når du vil stykka opp ferien til eksen din, og på den måten hindra han i å reisa på ferie med familien sin dersom han ynskjer det. Ein unge på to år har ikkje vondt av å vera med pappaen sin og søskena sine (folk han kjenner godt og som han er glad i) i to veker utan mamma. Og tre-fire dagar er ikkje sommarferie, det er jo ikkje noko meir enn eit litt utvida helgesamvær.

 

Men nei, han får ikkje hjelp av politiet når han vil ha samvær. Han kan gå til retten, og få ein dom på at han skal ha vanleg samvær (kanskje han ville ha fått meir enn det og, sidan dei andre ungane er der annakvar veka). Og vanleg samvær inneber m.a. to veker samanhengjande sommarferie. Men den saka ville i så fall ikkje vera ferdig i retten før sommarferien er over.

 

Det ser ut til (ut frå måten du ordlegg deg på i starten av innlegget ditt) at du framleis er bitter på faren si manglande interessa, sjølv om han har hatt samvær med ungen sidan han var fire månader. Det må du læra deg til å leva med, og ikkje la det gå ut over ungen sitt forhold til pappaen sin.

[Anonym bruker]

Guttungen klarer nok å være borte fra deg i 2 uker, det er jo nær familie. men jeg skjønner oxo at du er bitter. Han ville jo ikke ha dette barnet, truet deg, uff. I mine øyne fortjener han faktisk ikke dette barnet. En drittsekk! Men oppi alt, så er han faktisk pappan, og et barn trenger pappan sin. Kan være greit for guttungen å føle seg inkludert i pappa-barn forholdet.

[Anonym bruker]

hadde han hatt han mere hadde det ikke vært noen problem. han har han annenhver helg, å da gråter han og klamrer seg fast til meg og vil ikke være der.

Han har aldri vært borte mere en 2 dager før, syners det er kjempetrist å levere han når han gråter så mye.

Jeg vet at de ikke skal på ferie, så det er ikke noe som kan "ødelegge" ferien dems.

 

sviml@

[Wopi]

Hvordan i all verden kan barnet ditt være for liten til å være sammen med pappa og søsknene sine hvis han er 2 år? Det hørtes merkelig ut. Så lenge de eldre søsknene har et godt forhold til pappa, bør du være med på å bidra til at den minste også får det. Hvis ikke kan pappaen miste intr igjen, og det vil være FRYKTELIG vondt for den minste om pappa bare er glad i de 2 store.

 

Slipp han til! Gi han en sjanse. Du kan jo ringe hver dag og spørre hvordan de har det?

[-Hengebuksvinet-]

er at en toåring fint burde klare to uker borte fra mor, da han også har to eldre søsken som er der. Og siden du og pappaen deler omsorgen for de andre, går jeg utfra at han fungerer bra i papparollen. At han ikke behandlet deg bra gjennom graviditet og etter fødsel er selvfølgelig ikke bra, men for barnas skyld er nok det beste å legge dette bak seg. Selvfølgelig kan dette være vanskelig, men du klarer det! Nå har han jo vist interesse for og hatt samvær med gutten i snart to år, og har vel kanskje vist at han er en interessert og engasjert pappa. At han var litt sent ute med å oppdage minsten, er vel strengt tatt pappaens tap?

 

Jeg forstår deg imidlertid godt, siden jeg selv sendte gutten men på 2 ukers ferie til pappaen da han var to og ett halvt. Jeg så at gutten var helt på gråten, så sa han bare: Gå mamma, med tårer i øynene. Tror faktisk jeg hadde syntes det var lettere om gutten hadde hatt to søsken som han var trygg på der også, han var så liten der han stod. Men så har jo dessverre jeg en eks som er vanskelig å stole helt på, siden han alltid har prioritert egne behov først. Og ikke alltid har vist seg å være like pålitelig.

 

Å dele opp ferien til pappaen kan på mange måter være litt ugunstig, kanskje føler pappaen at de trenger å være sammen litt lengre tidsperioder i blant for å sveise sammen familien. To dager nå og to dager da gir lite kontinuitet i samværet, og det blir gjerne litt hektisk og oppjaget.

[Anonym bruker]

Henger meg på denne, et barn på to år kan fint være hos faren en uke i strekk.

[Anonym bruker]

Han kan nok være hos pappan sin i tre uker uten problemer også. Noe av grunnen til at han klamrer seg til deg hver gang er nok at han speiler deg. Han blir usikker fordi du er usikker. Det er 150% normalt. Den dagen du igjen stoler på faren hans, så vil ikke det være et problem lenger

[Anonym bruker]

Takker for alle svarene jeg har fått, men klarer ikke helt å få roen alikevell.

Jeg vet dere mener at han skal ha han i to uker, men jeg vet av arfaring med de andre ungene at ikke klarer å passe godt nok på dem.

Han har hatt han minste annenhver helg nå i 1 år, og da er det veldig ofte at han ikke kan ha han.

De andre ungene kommer hjem etter en uke uten å ha dusjet, har tatt det opp med han, men da sier han at de vasker seg, men ikke dusjer. Er det bare meg som er hysterisk??? man skal vel passe på at ungene dusjer, der er jo ikke noe hjelp i å vaske dem, når de ikke får vasket håret? barna er på 6 og 12 år....

 

Han minste lukter veldig tiss når han kommer hjem, alle klærna hans lukter også, så det første som skjer når de kommer hjem er at de dusjer( datteren vår på 6, er ill rød i tissen og gråter fordi det er sårt, må smøres og ligge uten truse på natten, etter noen dager er det bra, men så er det pån igjen etter en uke)

De er også skrubbsultene.

 

De elsker faren sin men han eldste vil være mere hos meg men tørr ikke å si noe til faren sin. Ikke vil jeg ta det opp heller, da får vel guttungen gjenomgå.

 

sviml@

 

[Mamma`n til Jens Olliver]

Huff dette er vanskelig.

Men synes du skal se det ann jeg, du kjenner sønnen din bedre enn noen andre. Jeg ser sønnen min på 16 mnd, han kunne ikke vært hos faren sin en helg en gang. Ikke at dette er aktuelt heller i våres situasjon. Men barn er så forkjellige, noen er tøffere, mere modne enn andre på samme alder.

 

Kanskje du skal prøve å la han være hos faren en lang helg først og evt se hvordan han har det, trives han er det ikke noe i veien for han kan bli der hele 2 uker.

 

Håper du finner ut av det, kan ikke være lett gitt.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men her forteller du om omsorgssvikt. At jenta er illrød i tissen å greier, nei hadde ikke sendt noen av barna dit noe mer jeg før han kjerper hygienen, ikke send guttungen på 2år dit når han ikke vil og du føler det usikker, det er ikke sånn det skal foregå, de trenger ikke på død og liv være hos faren når de misstrives der og ikke får nok mat til å med!!!

 

Gå videre med dette!

[-Hengebuksvinet-]

ikke er tilstrekkelig? Anser du han for å være like engasjert i barna og flink til å følge dem opp som deg selv? Om ikke synes jeg du skal ta din eldste gutt sine ønsker på alvor, siden du er den eneste som har mulighet til å gjøre noe med situasjonen hans. Og om faren ikke tåler å høre at et av barna ønsker å bo mer hos mor, får jeg inntrykk av at han kanskje ikke er helt voksen nok til å ha halve omsorgen for dem. For man må jo også klare å ta hensyn til barnas ønsker og behov om man skal ha omsorg for barn.

 

Jeg synes det er veldig ille om du må smøre jenta di hver gang hun kommer hjem, siden det gjerne skal mye til på så store barn. Og faren burde jo i hvertfall ta det på alvor, og gjøre sitt beste for å unngå det, når det tydeligvis er noe som har skjedd gjentatte ganger.

 

Når du i tillegg sier at han ikke passer godt nok på dem, de er sultne mm, får jeg det inntrykket at 50/50 ikke er til barnas beste i denne situasjonen. Og er du helt overbevist om at det er sånn det faktisk er, og at ikke din misstillit ligger i forholdet/bruddet mellom deg og faren, synes jeg at du som mor burde stille opp for barna og kreve en større del av omsorgen. En gutt på 12 har dessuten rett til å bli hørt, i samværssaker. Selv om det kanskje medfører en konfrontasjon for deg.

[Anonym bruker]

Barn helt ned til 7års alderen har rett til å bli hørt og fra 12år kan de få velge selv hvem de vil bo hos!

[Anonym bruker]

Skal de da kunne velge helt selv???

[Ella28]

Hør her,slike menn som han knekker selvtiliten til folk,han får deg tilogmed til å tvile på hva morsinstinktet forteller deg! Du skal ikke sende barna dine til en person som ikke klarer å ta seg av dem skikkelig,om det så er far,besteforelder eller noen annen! Det høres ut om han ikke engang dekker deres mest grunnleggende behov,ikke la deg manipulere av han lenger! Først og fremst må du skrive ned hendelser med dato,og dokumentere alt du husker at han gjør og har gjort. I forhold til å følge opp avtaler,hvordan barna har det etter de har vært hos han,hvordan han behandler deg og barna osv. Gå og snakk med helsesøster eller noen på barnevernet,og forklar hvordan situasjonen er,evt.kan du levere inn en bekymringsmelding på han. Der kan du få gode råd og støtte på hvordan du skal gå frem i forhold til barnafaren. Du bør virkelig skaffe deg noen støttepersoner her,det høres ikke ut som en god situasjon for barna dine. Hvis du ber om hjelp og støtte,blir det sett på som noe positivt- det er faktisk din omsorgsplikt å sørge for at barna dine har det bra,og å gripe inn dersom de ikke har det! Har du ikke en egen advokat? Du må ikke alltid gå med på hans vilkår vet du,kanskje det er på tide at du setter vilkårene for et evt. videre samvær- hvis det engang er til det beste for barna dine å være hos han?

[-Hengebuksvinet-]

Henger meg på denne, du har faktisk et ansvar for å reagere når barna ikke har det bra. Det kan høres ut til at maktforholdet mellom deg og eksen er ganske skeivt, men nå er det på tide å rette det opp. 50/50 er ikke til barnas beste, sånn som du beskriver situasjonen.