Flere som har menn som lider av angst?

[Anonym bruker]

Synes det er så slitsomt til tider...

Har egentlig lært oss å leve med det, og er stort sett en veldig lykkelig familie. Er kjempeglad i hverandre! Men jeg merker at han ofte blir lett irritabel, ikke klarer å snakke om ting, at han er tydelig plaget osv. Og da blir jeg så lei...

Er det egoistisk å si at en er dr#tt lei av å ta hensyn? Å utsette eller droppe ting fordi han ikke vil, ikke klarer, ikke orker? Å merke at han er i dårlig humør men ikke ha "lov" til å kommentere det for da gjør en det bare verre.

Det går ikke ut over barnet vårt, men jeg merker at det går ut over meg.

VIl ha en mann som er fornøyd og i godt humør! Føler at jeg må være positiv alene, skal så utrolig mye til for at han er det.

 

Sukk!

[Anonym bruker]

kjenner meg igjen i det du skriver der ja. har og en sambo med sosial angst og posttaumatisk stressyndrom. går ikke utover dattera vår¨. men synes det er slitsomt at han ikke kan være med på ting. var med på sommerfest i bhg da. det var utrolig, men vi gikk jo så etter en time. jeg ville sitte igjen og prate med folk men det gikk ikke. han ville hjem.

[Anonym bruker]

Uff ja, det er ikke alltid like lett. Det er fort gjort å bli dratt med "ned i kjelleren" noen ganger... Nå står ting på hodet her, fordi han har bryllupsnerver og ikke vil gifte seg likevel (bryllupet er om noen få dager). Jeg blir jo såret og lei meg jeg også, da er det vanskeig å være den som skal være støttende og positiv hele tiden.

[Anonym bruker]

jeg og vil gifte meg men det vil ikke sambo. håper det går bra for deg i bryllupet