Anonym bruker Skrevet 30. mai 2006 #1 Skrevet 30. mai 2006 Jeg gråter når jeg ikke har ungene Jeg gråter når jeg har ungene Jeg gråter bare jeg skal med dem i barnehagen Jeg gråter Jeg savner Jeg sliter Jeg er blitt singel Jeg elsker mine barn, men lever ikke lengre Når min eks flytter sammen med hennes nye mann, er jeg ikke lengre.... Jeg svinner henn.... Jeg blir borte, helt borte Hadet bra alle sammen.
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2006 #2 Skrevet 30. mai 2006 Jaså, du er mann og gråter? Gutter og menn har ikke lov til å gråte, mener folk flest.
aroma Skrevet 30. mai 2006 #3 Skrevet 30. mai 2006 Hva mener du med dette innlegget? Er det bare et dikt du har funnet opp, eller har du tenkt å ta livet av deg? Hvis det er det siste kan jeg med hånden på hjertet si at det er det værste du kan gjøre. Du kommer deg sakte men sikkert opp igjen, det kan jeg love deg. Du trenger hjelp til å snakke om følelse dine. Oppsøk en psykolog og snakk ut. Det er ikke verdens ende dette her. Tenk så simpelt overfor barna da.
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2006 #4 Skrevet 30. mai 2006 dikt og dikt...bare tanker å følelser som gnager meg...og NEI er ikke selvmordstanker, er vel heller en form å ordlegge tankene jeg tenker om hvordan jeg vil bli mere og mere borte fra ungene nå når eksen har fått ny type og han vil innta min rolle i hjemmet, er jo ikke sikkert det blir sånn men tenk på det selv hvordan du/dere ville følt det...der av ordene"mere og mere borte"...
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2006 #6 Skrevet 30. mai 2006 For at ikke barna skal "forsvinne" så må du i hvertfall slutte å gråte. Konsentrer deg om å være en god far, ikke tenk mer på eksen og hennes nye type. Du er der så mye du bestemmer selv. Bli no ikke en av de fedrene som glemmer å være far pga samlivsbrudd.
aroma Skrevet 30. mai 2006 #7 Skrevet 30. mai 2006 Puh det var da godt å høre det da. Det første jeg ivertfall kan si deg, der at du aldeles ikke er alene om å ha det slik. Det finnes tusenvis av fedre, sikkert mange du kjenner også, som er i akkurat samme situasjon som deg. Og nå sitter du med følelsen av at en annen tar din plass. En stefar klarer aldri å ta din plass uansett hvor snill og grei han enn måtte være. Prøv å få til en 50/50 ordning samvær. Kom deg videre i livet, treff andre damer, og nyt litt av friheten du har fått sier no jeg. Savner du eksen også? Fant hun seg en ny, var det derfor det ble slutt? Hvor lenge har du vært alene?
aroma Skrevet 30. mai 2006 #8 Skrevet 30. mai 2006 Og til deg som sier at menn ikke har lov til å gråte, mener folk flest. Det er det største sludder jeg noen gang har hørt!!!! Herregud!!
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2006 #9 Skrevet 30. mai 2006 Vet at en stefar ikke kan ta min plass, men når de begynner å fortelle hva de gjør sammen og legger ut hvor fint de har det så er det lett å tenke disse tanker.Har dem 60/40, og dette fungerte veldig fint helt til for noen mnd. siden når han flyttet inn, nå går ungene å maser om å komme hjem til dem når de er her, savner vel eksen litt, noe annet skulle vel vært unormalt. Var ikke derfor det ble slutt nei, vi skled fra hverandre og hun ville ikke prøve å finne tilbake....har vært alene nå i ca 8-9 mnd.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå