Dere som har så mye greie på hva som er best for bebiser...

[Anonym bruker]

Ser at baby ikke bør være på overnatting hos far før ungen er så og så gammel. Men de samme ungene er jo kanskje hos besteforeldre ol... Er ikke det like ille??

[liten og lettmett]

Jeg mener ikke babyer har vondt av å sove hos sin far, like lite som de har vondt av det å sove hos f.eks. besteforeldre.

 

Det barna har vondt av er om det er hos noen som ikke bryr seg eller som h*n ikke kjenner og er trygg på.

[winneboo]

jeg har også lurt på det der. Folk syns det er tidlig at min baby overnatter hos far men de samme menneskene mener alikevel at jeg bør la foreldrene mine har henne innimellom over natta slik at jeg får avlasting.

Må legge til at dette er folk jeg kjenner, ikke folk på dib.

[Anonym bruker]

Hehe... er litt dobbeltmoral ute å går her ja

 

.. og i de tilfellene er det nok mor som har større problemer med å forholde seg til far enn hva barnet har!

[espi]

Det er jo opp til hver enkelt å se hva som er best for sitt barn. Det at mange vegrer for å sende barnet sitt til pappan kan jo gå på mangel på tillit.. I mitt tilfelle hadde ikke "pappan" fått jenta mi på besøk uten tilsyn om han så hadde trua meg på livet! Men hun har det kjempefint hos både besteforeldre og oldeforeldre.

 

Hilsen babyorakelet

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle så bodde sønnen min og jeg hos moren de første 4 mnd etter han ble født, og etter vi flyttet så er vi på besøk så og si hver dag, så mormor er en tillitsperson i livet hans. Faren hans derimot, kan det plutselig gå en stund mellom hver gang han er sammen med sønnen sin, og for ikke å snakke om at han bor hos moren sin og deler rom med lillebroren sin.... Så jeg synes det er greit at han sover hos mormoren sin,men ikke hos faren sin. Når faren flytter i en egen leilighet så stiller saken seg i et helt annet lys. Det betyr (forhåpentligvis) at han da er voksen nok til å ta ansvaret sitt som en pappa og ikke bare "dumper" barnet på farmor som han pleier å gjøre...

[Anonym bruker]

Hos oss sov ikke barnet hos besteforeldrene alene før etter at det hadde sovet alene hos far. (For å unngå opprivende konflikter rundt det med en svært manipulerende far)

 

Vi bodde imidlertid i nesten et år hos besteforeldre, og barnet har sin egen seng der osv, så tror nok det ville vært mindre "skummelt" og uvant. Men altså, her skjedde ikke det.

 

Skulle jeg få flere barn vil jeg være like varsom med å være borte fra det som jeg har vært med dette, man lærer jo litt mer om tilknytning og sånne ting enn man kanskje hadde sett for seg når man blir alene. (Har for øvrig flere psykiatervenner som ventet i flere år før de (som er par) overlot barnet alene til noen...

[singel-mom]

Jeg syns alltid det er like sjarmerende når aleneforeldre får gode råd av foreldre som lever i parforhold. "Klart at barnet må til faren bla bla bla" Men når det kommer til at de selv skal "sende" vekk barnet sitt for en helg, så er det store dikkedarier om hvor rart og merkelig det er. He he, ganske rart.

 

Det som jeg mener er forskjellen mellom overnatting hos far og besteforeldre er at besteforeldre skal være barnevakter. En far skal ha en helt annen rolle i barnets liv. Så sant faren er normalt oppegående og en ressursperson så bør han være delaktig fra så tidlig tidspunkt som mulig. MEN og her kommer det store MEN et, det skal være på barnets premisser.

Det jeg prøver å komme frem til er at om et barn sover hos besteforeldre og det kanskje ikke går så bra, så kan det gå ganske lang tid før en prøver på det neste gang. Skjer det samme med overnatting hos far, og en bare presser barnet igjennom det uten å ta hensyn til barnets følelser kan det få store konsekvenser senere. Det blir ikke noen hyggelig opplevelse for barnet, og det kan ta lang tid før det blir trygt igjen.

 

Jeg tror også at mange foreldre ville hatt mye igjen av å hente informasjon og samtaler med andre enn advokater og familievernkontor. Helsestasjonene kan være en kjemperessurs i så tilfelle

[Anonym bruker]

HI her:)

Takk for mange svar! Jeg spurte nemlig ikke for å være spydig, men kun av nyskjerrighet. Jeg er ikke mor selv (skal bli snart;-) men har en far i huset... så jeg slipper mange av deres problemstillinger.

 

Men jeg kjenner jo en del alenemødre, og der er det flere som kvier seg for å sende ungen til far en helg, men hos besteforeldre er det heeeelt i orden. Dette fra de er veldig små. Og det er klart at dersom det ikke er noe galt (les: psykopat, voldelig, rusmisbruker etc) - så har jeg sett mange babyer som fint kan overnatte hos besteforeldre, men altså ikke hos far. Skjønn det den som kan:)