Forbanna

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende med barn, samboer skal denne uke ha en formiddag fri for jeg skal til tannlegen. Kan han plutselig ikke blir det et problem.

Han skal også passe barnet vårt når jeg og en venninne skal på ikea, trekker han seg, skuffer han meg.

Han ser også etter barnet om ettermiddagen så jeg får tid til å være min egen person en liten stund.

Jeg tar mer med barnet de helgene hans barn er her.

Vi bruker min mor som barnevakt om vi skal noe, vi vet at vi kan stole på henne, at hun ikke plutselig ikke stiller når hun har sagt ja. Min søster buker også henne nå, hun har begynt å jobbe igjen, men ikke fått barnehageplass før til høsten. Den dagmamman hun hadde måtte avlyse en del fordi hun hadde sykt barn.

Ting bryter sammen når barevakten svikter, eller den som skal passe barna svikter.

Min manns forhenværende svikter i ett sett, ungene kommer rekende her støtt og stadig, det er et problem. Jeg er så forbanna at jeg holder på å sprekke, men jeg har liksom ikke lov til å si noe, for da er de at jeg ikke liker barna. Det gjlr jeg jo forøvrig ikke heller, men det er faktisk ikke derfor jeg synest det er et stort problem. Det går ikke an å legge opp dagen sin, om en ikke vet hvem som er i huset til enhver tid.

Jeg har foreslått til sambo å snakke med henne om å utvide samværet, det går hun ikke med på, da går vel bidraget hennes ned. Jeg mener i må si nei til slik uorganisert oppførsel, men det vil ikke sambo, for han mener det er barna det går utover. Men det som er resultatet nå er at det er oss det går utover, jeg orker ikke mer. Jeg er avhengig av at min dag forløper seg som den skal, og det er umulig når en har slike ustabile mennesker med i kabalen, når en er avhengig av at de skal ta sin del av ansvaret, og svikter totalt.

I går kom de her og spiste, da kunne vi ikke spise det som var planlagt, de var he i 2 timer, men de resulterte i a vi ikke kom oss ut i tide, og den butikken vi skulle på var stengt. Jeg må stikke ned der nå, alene med en liten, jeg har en avtale i ettermiddag, så jeg kan ikke gjøre det da. Dessuen flekket de på teppe, så jeg må skure, for i morgen får jeg besøk, vanligis kunne sambo ryddet opp, men han hadde en annen forpliktelse i kveld. Og det er jeg som sitter igjen med stresset som alltid. Jeg holder på å sprekke.

[Anonym bruker]

Jeg synes ærlig talt du virker svært selvsentrert og lite fleksibel. Når man lever i en situasjon med dine, mine og våre barn MÅ man være smidig.

 

Forøvrig høres det ut som om du har en mann som stiller opp for deres felles barn, så hvorfor kan ikke du stille opp for hans?

[Gjest]

Må si at jeg er litt enig med anonym her - du må faktisk prøve å være mer fleksibel. Men rekner med at det er vanskelig å se det slik når du på toppen av alt ikke en gang liker barna hans.

 

Du må huske at hans barn ikke har skylden for at mora er så uorganisert og gir mer eller blaffen i det samværet som er avtalt.

 

Som jeg forstår så er du hjemmeværende og samboeren jobber? Og da skjønner jeg faktisk ikke hvorfor han må ta seg fri for at du og ei venninne skal kunne dra til IKEA...? Det er jo ikke noe problem å ta med din lille ut når du selv har ærender? Du kan jo ikke forvente at samboeren skal ta seg fri fra jobb hver gang du har et ærend til en eller annen butikk??

[Anonym bruker]

Tror du trenger å roe deg ned litt i hverdagen jeg.

 

Jeg må også ta med meg mine barn når jeg skal ut noen ærend. Jeg forventer ikke at min samboer eller mine foreldre skal passe barna når jeg skal i butikken. Herregud! Dette var vel noe du visste når du fikk barn? At de faktisk er avhengig av deg en god stund. Det vil si at du må ta dem med på butikken, de trenger mat og de søler. Sånn er livet med barn.

 

At du sliter med stebarna kan jeg skjønne. Men at de ble i HELE to timer da du. Og spiste middag.

 

Har du tenkt over at kanskje far er glad for at de trives såpass hos ham at de også stikker innom på besøk utenom samvær? Det burde egentlig glede deg også, det er jo et tegn på at de trives der og har lyst til å være hos dere.

 

 

[Meg og bøllegutta!!]

Enig i svarene til de over her men jeg forstår hovedinnleger også. Hun har jo vært positiv til stebarna ved å spørre om ikke far kan be om utvidt samvær slik at hverdagen blir litt mer forutsigbar!!HVis mor til barna ikke vil det men fortsetter og sende barna til faren sin i hytt og pine utover det samvær som er avtalt blir dette feil. Det blir feil for far som etter min mening blir brukt som gratis barnevakt for egne barn, det blit feil for barna som mister forutsigbarhet i sin hverdag og risikerer å få til svar at de ikke kan komme til faren sin en del ganger siden han kanskje har andre planer, det blir feil for stemoren som må ta hensyn til om de kommer eller ikke og da støtt og stadig må endre på planer.

Den eneste denne ordningen er en fordel for må jo være morra til disse ungene. Greit at en skal være fleksibel , og tro meg jeg har svelget mange enorme kameler når det gjelder min mann sine særkullsbarn, men slik jeg ser det er en fast ordning rundt samvær veldig viktig. Selvfølgelig kan avtaler byttes på hvis det er noe spes,og selvfølgelig kan det være ekstra samvær i langhelger, bursdager, ferier og hvis barna har lyst en gang i blant men det bør være det faste som dominerer syns jeg da.

 

[Anonym bruker]

Til anonym over: uten at jeg gidder å kommentere resten av innlegget til HI, så vil jeg gjerne kommentere det du skriver: "....du har en mann som stiller opp for deres felles barn, så hvorfor kan ikke du stille opp for hans?" Hallo i luken......? Fellesbarnet er vel like mye farens barn og farens ansvar som særkullsbarna!! Særkullsbarna er farens ansvar sammen med barnas mor sitt ansvar.

 

Selvsagt er det slik at stemødre stiller opp, men det skal da ikke være slik at stemor skal sette seg selv helt til side, gjete stebarna og tjene stebarnas mor og far! Det er jo absurd! Respektløst og hensynsløst overfor stemor, og den beste oppskrift på å drepe livsnerven i ny-familien. For nyfamilien fungerer ikke lenge når stemor kveles av mannens bagasje....

[Anonym bruker]

Helt enig med nick_3....over her!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt problemet her. Er ikke deres hjem hans barns hjem også? Eller skal de KUN være på besøk hos dere? Det må da være kjempeflott om barna kan komme å gå som de vil. Og når det gjelder den butikken så er vel ikke det verdens undergang? Dersom det var så forferdelig kunne jo du heller latt far hatt alle barna og tatt en tur alene til butikken.

Det eneste som kan være greit er å vite hvor mange man eventuelt skal lage middag til.

[alfaalfaalfaalfa]

Unnskyld meg... Greit med at pappa's hjem også skal være hjemmet til barna og at de bør komme oft til papp'n sin. MEN aldri i verden om jeg heller hadde gått med på at de skal komme og å når de vil, eller når mamma'n vil ha fri og trenger barnevakt. Og ALDRI om jeg hadde giddi å hjelpe mamma'n med å få mer i barnebidrag, og unngå utvidet samvær .ALDRI!!

[Clue]

 

Hvis pappas hjem også er barnas hjem, hvorfor skal de ikke kunne komme og gå når de vil?

Skal de nektes å komme inn når de står på døra?

 

Det kan virke som om disse ungene er såpass store at det ikke er fordi mor trenger barnevakt at de kommer, men fordi de vil det selv. DEt er greit nok å ha kontroll på ungene når de er små, men når de begynner å springe ute alene, finner de fort veien til pappa hvis de har lyst til å ta en tur dit. Det er da helt naturlig. Og det bør de jammen få lov til også. Hvis det ikke passer, får man heller flytte lenger unna.

 

 

[Anonym bruker]

Ja ja, uansett, skjønner godt at HI kan bli frustrert!

Det er ikke urimelig at man ønsker å styre hverdagen litt selv, og at man blir skuffet når planer stadig går i vasken. Tolker hovedinnleggers innlegg slik at det ikke bare er enkeltganger, men stadig vekk at planer må legges på hylla. TRor de fleste mennesker har behov for å føle at de bestemmer i eget liv, og ikke bare er en brikke i andres liv. Vi velger dag for dag hvordan vi vil ha det. Hvis hjemmesituasjonen er veldig frustrerende, og mannen viser liten forståelse, kan det være grei å leve adskilt en periode mens man får tenkt over hva man kan leve med og hva man ikke kan akseptere.

 

Vil minne om Jan P.Syses ord: det går greit å svelge kameler, hvis de bare er striglet og svelges medhårs:)

[Anonym bruker]

Han skal ikke ta seg fri fra jobben for at jeg skal på ikea, det skal vi en lørdag. Jeg vet at jeg fint kan ta med meg barnet, men av og til er det greit å dra steder uten barn.

Grunnen til at jeg har barnevakt for egne barn er at av og til trengst det. Er det tull med barnepass, så får det ringvirkninger. Av og til store og av og til små, av og til er det problemer med jobben, det er større enn problemene med å utsette en ikea tur. Men det får ringvirkninger.

Hans barn er ikke store nok til å være alene hjemme. Så leng mitt barn ikke er stort nok til å vøre alene hjemme, odner jeg meg med pass som jeg liter på stiller opp, slik at dagen min blir som forventet, slik som de fleste andre. En forventer en viss standard av de som skal ta seg av barn, et minimum er at de er tilgjengelig når de skal.

Så lenge mitt barn ikke er stor nok til å være alene hjemme, kan ikke h*n komme og gå som h*n vil heller. Er det grunn til endirnger slik som sykdom, stiller en selvsagt opp for sine barn, hans barn også, men for barns eller eksdamas forgodtbefinnende kan en ikke slippe alt en har i hendene.

Struktur er nok en bedre oppskrift på å få nyfamilien til å virke enn fleksibilitet. Fremdeles forbanna.

 

HI

[Anonym bruker]

Bare en ting til.

Jeg hadde blitt forbanna om min mann gjentatte ganger ikke passet vårt barn der det var avtalt også. Men vi innretter oss etter hverandre, respekterer andres planer, for å få hverdagen til å gå glatt.

Hadde jeg vært inne på samlivsdebatten og klagd over en sambo som ikke stiller opp som avtalt for barnet vårt, så hadde nok de fleste sagt han var egoen, og fortalt meg at en må kunne forvente av en far å ta seg av barnet sitt når han skal.

Men en kan visst ikke forvente det av biomødre, for da er en selv egoistisk. Ulogisk.

 

HI

[aroma]

Hei! Har lest alle innleggene her, men jeg forstår egentlig ikke skikkelig hva problemet er jeg. Er det slik at din samboer ikke kan passe alle barna samtidig slik at hvis de kommer får ikke du dratt? Eller er det slik at det er du som må passe barna hans fordi han er vekke?

 

Det hørses litt rart ut at man omtaler mannen sin som barnevakt for egne barn. Men jeg er veeeldig enig i at det er svært irriterende at man ikke har faste avtaler når det gjelder samvær. Det høres jo veldig fint ut at særkullsbarna kan komme og gå som de vil, men det er neimen ikke alltid det er det beste. Ungene må ha faste rutiner, ikke slike vinglete ordninger.

Det spørs no hvor gamle ungene er og. Hvis det er slik at det er moren som ber eller må ha barnepass i tide og utide, skjønner jeg at det er irriterende. Og iverfall hvis hun nekter utvidet samvær bare pga bidraget, det er så typisk sleiphet fra biomor. Utnytter på alle områder, krever og krever..bruker ungene mot far osv...slik er min manns eks, og jeg holder på å sprekke mange ganger.

[Anonym bruker]

Godt poeng:)

[Meg og bøllegutta!!]

Det var jeg som skrev det med at en blir barnevakt for egne barn så jeg vil bare utdype hva jeg mente. Jeg ser ikke på samværs fedre som det. Det blir helt feil. Men jeg tror noen bio mødre ser på fedre som det og utnytter kanskje fedrenes dårlig samvittighet over for barna fordi de kanskje får midre tid sammen en det en ideelt sett burde hatt. Det er ikke lett å si nei hvis ungen plutselig står på døra hvis en ikke har store planer. men det å stadig måtte avlyse avtaler med venner, famlie og andre småting blir til slutt et irritasjonsmoment. HVis barna ønsker mer kontakt med faren så få til noe fast da som stemoren har forslått. At de kan spise middag der to kvelder i uken f.eks. Men hvis bio mor ikke vil det så er det jo tydelig hvem som er problemet