hun bare gråter og gråter etter helgen...

[lille oss]

jeg har skrevet her tidligere om barnet mitt og hennes far.. turbulent forhold for å bruke fine ord... jeg lot han i alle fall ha jenta på overnatting fra lørdag til søndag for første gang.alt gikk fint mens hun var der, men når hun kom hjem å skulle legge seg begynte det..hun har alltid vært enkel å legge, men på søndag gråt hun så veldig..la henne vel rundt åtte, men hun sovnet ikke før ca mellom ni og halt ti..så våknet hun med gjevne mellomrom hele natten.. kl halv fire våknet hun siste gang,men klarte ikke å sove igjen før kl fem..og kl halv sju stod hun opp.. natt til idag var lik..hadde problemer med å sovne,lå lizm bare å sutret..da hun endelig sovnet begynte hun å våkne med gjevne mellomrom og gråte hele natten... hun våknet vel siste gang rundt halv tre..og klarte ikke roe seg ned nok til å få sove i egen seng,så jeg tok henne med i min seng. hun sovnet ike,lå bare å holdt rundt med og susset på meg..kl seks var hun klar for å stå opp.. vi er begge to fullstendig utslitt nå! men så til det jeg lurer på...jeg tror hun ikke var helt klar for å sove hos faren sin pga raksjonen hennes når hun kommer hjem, men skal jeg la han prøve en gang til å ha henne over natten før vi går et skritt tilbake i tilvenningen ?? jeg er så i tvil.. og det virker ikke som at han bryr seg om hvordan hun reagerer når hun kommer hjem.. klart, det er jo ikke han som må ta "smellen", det er jo jeg og jenta mi.. stakkars hun er såå sliten om dagen..

[Anonym bruker]

Hei

 

Siden det var første gang er nok reaksjonen hennes helt normal Hun er jo vant med å bare være deg og henne!

 

Du sier ikke hvor gammel hun er, men jeg vil tro at du har valgt en riktig tilvenning nå, med kun ett døgn overnatting i starten. Var jeg deg ville jeg forsøkt dette ett par ganger til for å se om det fortsetter med urolighetene på natta.

 

Har han noe samvær på dagtid utover dette også? Vil anta hun kjenner faren sin godt siden det gikk fint når hun var hos han

 

Fortsetter natturoen etter du har prøvd ett par-tre ganger til får dere forsøke en annen løsning, men hun tar nok ikke skade av det (Selv om dere begge blir utslitt i ettertid)

 

Hun er bare glad i deg

[lille oss]

hun kan godt sove over hos andre uten problemer, så lenge hun er helt trygg på dem.. jeg vil jo gjerne at de skal få et bedre forhold, er jo det jeg har kjempa for hele livet hennes... men uff... stakkars lita jenta mi. barnehagen sier og at hun ikke leker som hun pleier denne uken.hun sitter mest stille og slapper av på en måte.åsså kommer hun hjem og er extra trøtt og sliten, og da blir det bare sutring og klaging..

[Anonym bruker]

Hei. Det der var nesten som å høre meg selv!

 

Snuppa mi har sove 2 ganger hos pappaen sin. Første gangen gikk d greit men andre gangen fikk hun DEN reaksjonen etterpå.

Helt tydelig hun ikke var klar enda!

 

Det respekterte far fullt ut så vi valgte drøye overnatting en stund.

Har enda ikke begynt igjen og hun er 16 mndr.

 

Det er barnets behov for samvært som teller, ikke farens behov for samvær.

Selv om det sikkert er aldri så PISS å være far på "den måten" til tider!

 

Lykke til!!

[lille oss]

så "godt" å høre at noen er i nogenlunde samme situasjon som meg

men han vil ikke høre på det jeg sier.. han mener at der er bare å presse henne inn i det,at det er den eneste måten å gjøre ting på.. nå har han truet med advokat i 2 mndr, så jeg har og vært hos advokat og vi skal på meklingsmøte snart..jeg synes det hele er et mareritt,men jeg prøve å strekke meg så langt jeg kan uten at det skal gå utover jenta vår.. hun er forresten 21 mndr... uff, jeg er bare i tvil.. kanskje jeg burde ka han prøve en gang til før vi går tilbake til at han har henne bare på dagtid

[Anonym bruker]

Har du msn? Hvis du gir meg den kan vi prate på der?)

 

Føler ikke for å skrive så mye her...Hehe

[Anonym bruker]

Meg med msnen var hun over deg...hehe:)

[lille oss]

nei, det kan være litt skummelt...

ja jeg har msn: [email protected]

[Anonym bruker]

Hun er snart 2 år gammen sier du.. Vil tro hun skal takle en overnatting sammen med pappaen sin fint, men DU må også takle det!

 

Det er nok verre for deg enn for henne. Du må være klar over reaksjonsmønsteret hennes, og at det kommer av at hun antakelig har savnet deg.

 

Mine barn savner meg også de når de er med pappaen sin. De blir ekstra klengete etter en samværshelg. Det er HELT normalt )

(De er noe større, så forstår lettere.. men separasjonen fra mammaen sin er der uansett)

[lille oss]

joda, hunsavner meg nok, det er greit. men det er aldri slike reaksjoner når hun sover hos f.eks sine besteforeldre en hel helg..

[Anonym bruker]

Men da tilbringer hun kanskje mer tid sammen med besteforeldrene sine i det daglige, enn med barnefaren?

[Anonym bruker]

Slike reaksjoner er helt vanlige selv om barna er større også. Det har (stort sett) ikke noe med om de er klare for å overnatte hos far eller ikke.

 

Har selv "store" barn som er vokst opp med faren, men det er alltid en reaksjon når de kommer hjem. Her er det ikke snakk om at de ikke kjenner faren sin godt, eller de omgivelsene de er i når de overnatter hos ham.

[lille oss]

så det skal alltid være slik? at når hun kommer hjem fra faren er hun totalt utslitt og ikke får sove på natten?det kan da ikke være normalt!

[Anonym bruker]

Det kan vel ingen vite:-)

Prøv igjen, forsøk å se lyst på det - tåler ungen å sove hos besteforeldrene, så kan det nok sove hos far også. Husk at din nervøsitet kan smitte over på ungen! Og jeg fikk høre at om ungen fikk reaksjoner, så skulle de ikke oppmuntres til å få flere reaksjoner, om du skjønner. Så om ungen blir klengete, så er det greit med ekstra kos, men ikke synes FOR synd på ungen... :-)

Dette går nok helt fint! Ikke gi opp...

[Anonym bruker]

Spør faren om rutinene hos han når hun sov der.. Sørg for at hun har det nesten som hjemme. Mat når hun skal og søvn når hun trenger det.

 

Takler hun overnatting hos besteforeldrene sine, takler du det hos faren.

[Anonym bruker]

Meg over her.

 

Nei det vil ikke alltid være slik. Jeg ser nå at mine barn er mye mer rolige nå enn de var i starten. Det går seg til, det er en ny ting barnet/barna skal vende seg til.

 

Og går det bra hos far så er det ingen grunn til uro i det hele tatt. Om du utsetter overnattingen, utsetter du bare evt. reaksjoner.

 

Er far en god omsorgsperson har du ingenting å frykte. Barn gir gjerne den reaksjonen de får til den de er tryggest på, og ofte så er det den de bor sammen med mest.

 

Husker selv min bror, han hadde reaksjoner i 1 år før det ble "normalt" for ham å dra til faren vår. Og han var 9!

[lille oss]

jeg prøver å spørre han hvordan han gjør ting når hun er sammen med han, og forteller han at hun burde ha samme rutiner der som hun har hjemme.

det eneste svaret jeg får da er at når hun er hos han, er hun hans ansvar og ikke mitt.han gjør ting på sin måte,så venner hun seg til det etterhvert.ikke alt er rett selv om det er slik jeg gjør det.. det er i alle fall det han sier.. får inntrykk av at han ikke VIL at overgangen skal være lettest mulig for jenta vår... vet han er glad i henne,men det virker som at han prøver å straffe meg gjennom henne, og det blir heeelt feil. det er grusomt gjort mot et lite barn

[Anonym bruker]

Om det er slik at han prøver å straffe deg gjennom henne så er det dårlig gjort overfor jenta deres ja.

 

Har dere vært i kontakt med familievernkontoret? De kan også hjelpe til med samtaler når det gjelder slike ting. Ikke bare mekling og samværsavtaler

 

Har selv hatt god bruk av de til ting jeg og min eks har hatt vanskelig for å snakke om på tomannshånd uten å starte store diskusjoner.

[Kjetil!]

Det kan vel tenkjast at dette er ein normal reaksjon, og at det vil gå over dersom ungen får halda fram med å ha samvær med pappaen.

 

Det kan og tenkjast at mora sin reaksjon og tvil har påverka oppførselen til jenta di.

 

Dersom du avsluttar samværet no, vil vel ungen halda fram med å tenkja at det ikkje er meininga at ho skal sova hos pappa, trur du ikkje? Ein annan ting du kan oppnå, er at faren må gå til retten for å få ha overnattingssamvær. Og det skulle eg tru han kan få, om du ikkje har gode argument for at han er ute av stand til å ta seg av ungen. Og då kan han brått få mykje meir samvær enn det han har no, og utan at du har ein fing med i spelet om korleis opptrapping skal skje.

[Kjetil!]

Han har faktisk rett i at det er han som har omsorgsansvaret når han har samvær. Så du må vera varsam når du snakkar med han om rutinar og korleis han gjer det. Om du fortel han korleis han skal gjera ting, vil han kjenna det som ei umyndiggjering av han sjølv som omsorgsperson.

 

Dette har sannsynlegvis ingenting å gjera med at han vil straffa deg. Det har å gjera med at han vil ha samvær med ungen sin utan at nokon andre skal diktera kva han skal gjera.