Trenger litt hjelp

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en mann fra vest afrika. Vi har også et barn på litt over året. Vi har alltid hatt en del krangler, og jeg blir ofte veldig sint på han. Vi giftet oss ganske fort, fikk jo 3 uker av UDI, og hele tiden løy han til meg. Jeg visste ikke hvem han var før et halvt år senere. Jeg føler at han lurte meg inn i ekteskapet, og har prøvd å si det til han flere ganger. Men han nekter jo selvfølgelig for det. Jeg har ingen tillit til han, og sliter med dårlig selvbilde. Har ofte trodd at han er utro, men mest sannsynlig er han ikke det.

Har lyst på enten pause eller skillsmsse, men jeg jobber ikke, så da har vi ikke råd til en leilighet til han.

Jeg føler også skyld, hvis jeg går ifra han får han problemer med å få oppholdstillatelse.

Jeg er så fortvilet, aner ikke hva jeg skal gjøre.Vi har også vært hos familierådgivning, men til ingen nytte.

Jeg er kanskje dum som føler dette, men jeg føler at jeg vil ha flere barn med han, siden h*n vi har fra før er så utrolig vakker. Skal jeg alikvel være alene, kan jeg jo likesågodt være alene med 2.

Trenger desperat råd!

Er anonym for anledningen

[Anonym bruker]

Hva som er best i din situasjon vet bare du, og dessverre er det bare du som kan ta den avgjørelsen. Men det viktigste er å ta hensyn til deg og barnet ditt sitt beste. Det at han får problemer med oppholdstillatelsen er faktisk hans problem, og han skal ikke få lov til å oppføre seg som en drittsekk av den grunn. Det er heller ikke greit å lyve for sin kone.

 

Det går an å ta en pause, kanskje han kan bo hos en kamerat eller noe en stund, eller du kan flytte ut. I hvert fall er det sikkert lurt å få ting litt på avstand, sånn at man ikke blir gående å krangle hele tiden.

 

Jeg har selv vært gift med en utlending (vi hadde ikke barn), som også løy og vi kranglet mye. Etter to år søkte jeg om separasjon, og han måtte reise tilbake til hjemlandet sitt. Jeg er så utrolig lettet, og har ikke savnet han ett sekund. Jeg har det MYE bedre uten han. Nå er jeg gift med en annen utlending, og vi har et nydelig barn sammen. (Jeg syns det er litt teit å tenke at du vil ha et like vakkert søsken til barnet ditt, for det tror jeg uansett foreldre syns om barnet sitt. Men det finnes flere fisker i havet, og selv om en utlending er en drittsekk så er det ikke dermed sagt at alle er det! Så toget går ikke for å få vakre mulattbarn selv om du skiller lag med han du er sammen med nå).

 

Det går an å ringe til UDI anonymt og høre hva som skjer ift oppholdstillatelsen hans. Det kan jo hende han kan få bli her siden han har barn med deg?

 

Uansett, jeg syns du skal tenke på deg selv og barnet ditt i denne situasjonen, og gjøre det som er best for dere. Det er mitt råd! Og ikke ha dårlig samvittighet for at han kanskje må reise ut av Norge, det er faktisk han som har oppført seg på denne måten og som har løyet til deg.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og har tenkt masse på hva jeg ville gjordt hvis det hadde kommet så langt.. Jeg har alltid sagt at hvis jeg finner ut at han har vært utro så hadde kastet han dør, men jeg hadde nok kommet til at jeg å "ofre" noen av mine år for at barna mine skal vokse opp med en far de kjenner. Jeg vil heller vente med å be om skillsmisse til papirene hans var klare og han hadde fått opphold. Det er nok av barn som vokser opp uten en far og jeg vil ikke at mine skal være blant dem. Jeg er selv et skillsmissebarn, men jeg hadde to foreldre som beit tenna sammen (mest moren min) og samarbeidet. Så jeg tror at vi også vil klare det. Men jeg vet at det ikke er noen garanti for at han velger å bli her i Norge selv etter at han har fått papirene sine.

 

Men dette er mine tanker om hva jeg tror jeg ville ha gjordt. Det er du som sitter med virkligheten. Ta deg god tid og prøv og prat sammen om hva dere vil gjøre med framtiden. Hva du ønsker og hva han ønsker.. Se om du får mulighet til å reise bort noen uker i sommerferien mens han er hjemme så dere får litt tid hver for dere.

 

Ønsker deg lykke til..