Føler meg skikkelig lurt!

[Anonym bruker]

jeg sitter nå her 23 uker på vei, å gråter... har vært sånn en stund nå. jeg var 15 år da jeg gikk gravid sist (5 år siden). jeg var alene, siden pappaen som var 10 år eldre enn meg ikke var klar for barn. besemte meg for å ikke få flere barn hvis jeg ikke var sikker på at forholdet med typen var trygt...har vært sammen med den kommende far 1 år. han sa han var ganske sikker på at han ikke kunne få barn. men da det skjedde, ville han at vi skulle beholde barnet, det var trygt, og følte meg elsket, men det har bare gått nedover. han reiser dit han vil, når han vil, trøster meg aldri, holder ikke rundt meg, ingen komplimenter. han ringer ikke engang, hvis han ikke trenger å bli kjørt.. å nå ville han at vi skulle være sammen, men bo hver for oss. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. han har begynt å si: glad i deg istedenfor elsker deg. snufs, jeg vil ikke være alene... hvorfor oppmuntret han meg i starten..? å hvorfor bryr han seg ikke lenger..? hulk.. kan snakke om menn som blir lurt. vet ikke om jeg klarer detta alene!

[sommersol]

Høres ikke noe kjekt ut dette nei!

 

Bodde dere ikke sammen før?

 

Det høres ut som om han er iferd med å gå ifra deg slik jeg forstår det.

 

Er det bare du som skal passe barnet da om nettene og sånt, siden han skal bo et annet sted?

 

Hvordan skal dere få råd til dette?

 

Høres ut som han ikke vil dette, og at han ikke bryr seg lenger.

 

Kanskje du bare skal slippe ham og heller konsentrere deg om ditt liv og barnet?

 

Dette klarer du fint alene mamman min var alenemor med meg. Det gikk kjempefint. Sikkert tungt innimellom, men mamma er sterk Og det er det du også må være nå!

 

Sett foten ned. Spør ham rett ut om det du lurer på. Dere må kommunisere. Dersom han ikke vil dette, så bryt kontakten.

Noen ganger er det bedre med ingen far enn en dårlig far!! Tro meg, jeg vet!!!

[Anonym bruker]

takk for at du svarte meg=)

vi bodde sammen jo. nå har jeg bodd hos mamma en uke..han har jobb, og jeg får vel trygd. vet ikke om resten du spurte meg om.... så nå har jeg psyka meg opp og ringt han, skal hente han på jobb å prate. om det er positivt eller negativt er ett fett. for akkurat nå må jeg bare ha et svar. kjærlighetssorg og sv.skap passer dårlig sammen, men å gå å ikke vite er jo ren tortur!!

 

[sommersol]

Jeg er så spent på hvordan det gikk med samtalen deres!

Så glad for at du tok den telefonen. Det er bedre å få det ut med en gang!

 

*venter*

[Anonym bruker]

hmmm:)

skjønner fortsatt ingenting jeg da men...? nå var det akkurat som han ikke hadde sagt noe til meg om flytting ol. men han sa han ville fortsette, og jeg krevde at han skulle vise det mer, og vi måtte bli flinkere til å prate sammen...vise at jeg betyr noe, iallefall nå... han var "villig" til det

tør ikke ta gledene på forskudd, får jo bare se om det skjer noe..

 

takk for hjelpa snuppa..

[sommersol]

Kanskje han bare fikk litt hette først?

Glad dere skal være sammen igjen da.

Men for all del. IKKE glem å kommunisere. Noen ganger er det vanskelig, men man må liksom bare tvinge seg uti "debatten". For som de sier: Mange bekker små, gjør den store Å....

bedre å få ting ut enn å vente til ballen sprekker..

 

Og mange andre metaforer

 

Håper virkelig det ordner seg for dere nå!!!

 

*klem*