Gjest Skrevet 28. mai 2006 #1 Skrevet 28. mai 2006 Er det flere som sliter med data-avhengig mann eller er det bare meg? Sambo er 25 og har spilt wow i 1 år nå og dette blir bare verre og verre. Det virker som han tror han faktisk er med i spillet og at det er virkelig. All hans fritid går med til dette. Vi har nettopp fått vårt første barn sammen og i tillegg har jeg ei datter fra før. Sønnen vår er nå 4 uker og jeg var naiv nok til å tro at sambo kom til å kutte ned på spillingen når han først var født. Men, neida....hele pappapermisjon ble kastet bort på dette helvetes spillet....det var det eneste han gjorde dag og natt....hittill har vi lagt oss sammen EN gang etter gutten vår ble født. Hvis jeg spør om han han kan bruke tid på oss en kveld istedenfor på dataen blir han skikkelig aggressiv og sint...Nå er han i jobb igjen, men når han er hjemme sitter han limt foran datan natt og dag mens jeg er mamma og husmor..Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og føler at jeg ikke holder ut mer...føler meg singel rett og slett...vi har ikke noe sosial liv og heller ikke et sexliv lenger.Skal barna mine virkelig måtte oppleve at foreldrene flytter fra hverandre pga et latterlig dataspill??Jeg trenger virkelig noen råd om hva jeg skal gjøre. Er så fortvilet:(
übermamma *5 pp* Skrevet 28. mai 2006 #2 Skrevet 28. mai 2006 Uff, føler med deg her altså. Smbo spilte så utrolig mye Counter strike og battlefield en periode at jeg ble gaaaaal . Det var som du sier, dag og natt flere timer i strekk. Var driiit lei, sa en dag at, om dette ikke bedrer seg så finner du dataen din nedenfor verandaen når du kommer hjem fra jobb, og jeg mente det virkelig, var like før jeg knuste den jævel maskina. Når jenta vår var liten gjorde jeg ALT, for han mente jeg var best til alt, og jeg ammet og han ble satt på side linjen og ikke kom helt med, alltid en unnskyldning. Men etter myyyyye mas og ultimatet om at jeg drar, var like før. så har det faktisk blitt mye bedre. Han fikk øynene opp til slutt Nå spiller han kanskje 1-2 timer i uka, og det er etter jeg har lagt meg. Føler han fortsatt har et avhengighets forhold til dataen, mååå liksom sjekke mail og spille-forumet når han kommer hjem. Men har klarer å begrense det til max 15 min. Så si ifra hvordan du vil ha det, du lærer folk hvordan de kan behandle deg, er ikke alltid lett, men verdt å pøve.
Gjest Skrevet 28. mai 2006 #3 Skrevet 28. mai 2006 Uff, så slitsomt. Har jo sagt at jeg ikke er interessert i å bli et forhold som er på denne måten. Det latterlige svaret jeg fikk var at jeg bare kunne late som han var på jobb for det måtte jo være det samme for meg om han var på jobb eller foran dataen. Da begynte jeg å lure på om det hadde klikka totalt for ham...Han kommer også med sånne teite unnskyldninger som at han ikke kan amme og at jeg er flinkere til å rydde enn ham osv....Og om jeg prøver å komme med ultimatum vrir han bare det hele over på meg slik at jeg står der som syndebukken...At om jeg ikke ønsker bedre for barna så får jeg jo bare dra da....vet jo at han egentlig ikke vil det, men nå begynner jeg seriøst og lure på hva som er mest viktig for ham:( Det hører også med til historien at jeg har flytta 20 mil fra venner og kjente for å bo med ham og jeg kjenner ingen her vi bor nå og da hjelper det fint lite at han kun sitter ved en data....begynner å føle meg vel asosial og hjelpesløs......Nå var det mye syting her,men det var deilig å få det ut:)
Gjest marie-s Skrevet 29. mai 2006 #4 Skrevet 29. mai 2006 Hei! Jeg er selv litt hekta på pc-spill i perioder, men for min del er det helt greit, for jeg er alene så når sønnen min sover kan jeg finne på å spille noen timer. Og selv om du synes det høres helt sykt ut så er det veldig lett å leve seg inn i et spill. Jeg benytter meg av det når jeg trenger å koble helt ut...."dra til en annen verden hvor jeg har full kontroll" om du skjønner hva jeg mener. Men for meg er det kanskje bare snakk om en mnd. i strekk så kan jeg ha veldig lange pauser. Men tror nok det du må sette hardt mot hardt her. Han er jo tydligvis hekta på dette slik som noen er hekta på spilleautomater osv. Fortell han hvordan du har det, hvor alene du føler deg. Sett et krav om kanskje maks en time spilling hver kveld i begynnelsen, så viser det i hvertfall at du er villig til å prøve å få til en løsning.
Gjest Skrevet 29. mai 2006 #5 Skrevet 29. mai 2006 Joda, jeg skjønner at man kan bli hekta, men jeg kan ikke forstå at man blir blir så hekta at man prioriterer spillingen foran barna sine.Han mener at han er nødt til å spille lenge av gangen ellers så er det ingen vits for da får han ikke gjort noe. Og det verste er jo at jeg nesten ikke tør be han om spille mindre for han blir så fryktelig sint, og mener at jeg ikke har noe med om han spiller data. Og hver gang dette skjer blir jeg så lei meg og oppgitt at alle motargumentene forsvinner fra hodet mitt, og så blir jeg stående der som en idiot.
Gjest marie-s Skrevet 29. mai 2006 #6 Skrevet 29. mai 2006 Vel, jeg skal innrøme at jeg aldri har prøvd wow, kommer heller ikke til å prøve det i fare for å bli ekstremt hekta, noe jeg vet er veldig lett med slike online-spill. Men er det så gale som dere skriver her så blir det snart det samme som å sammenligne det med alkoholisme. Men for all del, når han bare sitter inne og spiller uansett, ta dere selv en tur på byen med venninner og la han sitte barnevakt, han har da ikke noe med om dere går ut. Kom hjem i et strålende humør og fortell hvor gøy dere hadde det ute, for så å gå rett i seng om han forsatt sitter og spiller. Tror de typene der trenger å se at de faktisk kan ende opp med å miste dere om de ikke tar seg sammen. Ellers kjøper jeg gjerne andre spill så lenge det ikke er online-spill....hi hi hi.
Lovea Skrevet 29. mai 2006 #7 Skrevet 29. mai 2006 sliter med akuratt samme problem og opplever at sambo blir griente og furt om jeg sier noe, jeg har gitt han til over sommeren til å gjøre noe med det ellers flytter jeg.gidder ikke å ordne alt for han når det eneste han virklig vil er å spille og ha familien sin ved siden a når det paser han. er fortvilet selv , så beklager at jg ikke hadde så mye råd men nå vet du at du ikke er alene, kjenner flere som sliter med det samme som oss. spillet er mere viktigere enn barna osv...huff hater spillet, så om du kommer på noe lurt å gjøre så værs så snill å si det..
Lovea Skrevet 29. mai 2006 #8 Skrevet 29. mai 2006 har foresten tenkt på å få ødelagt serverene så at det ikke går å spille det spillet mer for noen hehe jeg kan jo drømme
Gjest Skrevet 30. mai 2006 #9 Skrevet 30. mai 2006 Flott å høre at jeg ikke er den eneste:) Eller...er jo synd for din del da....Jeg sa til ham at jeg skulle skrive opp hvor mye han spilte og hvor mye han var sammen med oss, og det syntes han var en god ide fordi da ville jeg se at han ikke spilte så mye(han tror ikke han spiller så mye nemli....psycho...) Men,men...nå har jeg hvertfall resultatet....på 14 dager har han tilbringt 10 timer med oss....og de har stort sett gått bort til å spise middag de få gangene han gidder det....Resten har gått til jobb og data...Er jo helt sykt...Han jobber 8 timer om dagen og resten går til å leve i den fiktive verden:/
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2006 #10 Skrevet 31. mai 2006 Herregud hva er det egentlig vi finner oss i... Har ca samme antall timer sammen med mannen min som deg "snuppeluppa", og det er jo egentlig hårreisende! Tenk så masse kos vi kunne ha opplevd nå når det er blitt nesten sommer og ungene elsker å være ute i det fine været, men skal vi få pappaen vår med må vi mase på han hver gang. Han kommer heller ikke med forslag på hva vi skal gjøre heller, det er så slitsomt å hele tiden være initiativtageren til all aktivitet! Når han spiller er det jo umulig å få kontakt med han, så jeg er begynt å heller sende sms til han når han er på dataen og vi er i stua, da får han i alle fall kontakt med han, men dette kan ikke fortsette! Hjelp! Har tatt opp problemet med han så mange ganger at nå gidder jeg ikke snart mer...:-(
Gjest Skrevet 31. mai 2006 #11 Skrevet 31. mai 2006 Uff, kansje vi skal starte opp en klubb,hehe...Er dritkjipt også så utrooolig bortkastet. Når han en eller annen gang (forhåpentligvis) våkner opp og skjønner hvor tett han har vært, så kommer han sikkert til å angre fryktelig på at han ikke var mer sammen med minsten i denne tia her. Babytiden forsvinner så fort og jeg syns det er så trist at han ikke vil ta del i den:( Vet hvordan det er å ta initiativet til alt ja....føler ikke at jeg og barna betyr så mye når han mye heller vil tilbringe tid med dataen sin.Har du noen gang vurdert å gå mer drastisk til verks?Vurderer faktisk å flytte ut en stund, men er ikke bare bare det heller med 2 unger:/GRRRRRRRRR....MANNFOLK.....
mathilde 1 Skrevet 31. mai 2006 #12 Skrevet 31. mai 2006 mye er vurdert her i huset skal jeg si deg.... Men som du sier det, det er ikke bare bare å ta med seg ungene å reise bort en stund, eller flytte på seg. Ja vi skulle laget oss en klubb... Nå skal han få si fra hver kveld han skal spille for da gidder ikke jeg å sitte hjemme, er jo aleina hver kveld, han er jo nm asosial der han sitter! Da er det kanskje litt vanskelig for han å si det kveld etter kveld, og han får kanskje en smule dårlig samvittighet av å "sende" meg ut hver kveld. Her må alt prøves... Det var jeg som hadde innlegget over deg.
Snuppa27 er stolt mamma til 3 Skrevet 31. mai 2006 #13 Skrevet 31. mai 2006 Har samme problem som deg med min samboer som sitter helt oppslukt hver eneste dag/natt og spiller wow. Og ja, jeg har flere ganger truet med å gå, han skjerper seg for en kort periode, så er det pån igjen. At det går an! Jeg lager middag til oss, og det hender tilogmed han ikke blir med å spise fordi han er midt oppi no greier som han så pent kaller det. Men det er ingenting, for han blir ikke med på noe lenger, jeg må gjøre alt alene, treffe vennene våre alltid alene og gjøre viktige ting som alle andre i hverdagen. JEG BLIR GAL!!!!!!! Han har spilt siden februar i fjor, men er han lei? ånei! Det verste er at nå kommer drittspillet ut med en "extended verson", Jippi tenker sambo, det skal han selvfølgelig ha, FAENS DRITTSPILL sier jeg. Heldigvis nå er han bortseist, han reiser mye i jobben, og når han kommer tilbake drar vi rett til syden, så jeg slipper faenskapet i 4 uker. Men når vi kommer hjem erre pån igjen. Det verste er at han er så jævlig hissig når jeg begynner å snakke om det spillet. ARRRRRRRGH!!!!!!!!! Litt hissig her ja, men jeg har bare fått så JÆVLIG nok av det spillet! Så Helene, jeg har det AKKURAT som deg. Vi har 2 barn og venter vårt første felles barn i november.. Lurer på hvordan det skal gå....
Gjest Skrevet 31. mai 2006 #14 Skrevet 31. mai 2006 Kjipe greier:(Kansje jeg skal skrive ut den siden her, så ser han hvordan jeg har det og at det ikke bare er jeg som mener at spillinga er no dritt,hehe.Jeg får liksom ikke dratt ut på samme måte som deg heller når han spiller, for jeg kjenner jo ikke en jævla sjel her vi bor.Snakker om flaks gitt.....hadde jeg visst det her når jeg skulle flytte sammen med ham, så hadde jeg nok takket pent nei ja.
mathilde 1 Skrevet 31. mai 2006 #15 Skrevet 31. mai 2006 Ka kommer de ut med en nyere verson? GRRRRRR! ja det er vel ikke lenge de har det i handelen før vi har det i hus! Kjenner meg så igjen i alt dere skriver. Heldigvis bor vi der jeg har vokst opp så jeg kan stikke ut til venner på kvelden, men det er ikke så arti å sitte der når man egentlig vil være hjemme og gjøre ting sammen med kjæresten sin. Det blir slik at man tar på seg en maske når man går ut for å late som om alt er som det skal, for jeg syns det er flaut å ha en mann som er så til de grader opphengt i et teit dataspill!
Gjest Skrevet 31. mai 2006 #16 Skrevet 31. mai 2006 Vet hva du mener ja...Jeg har ikke fortalt noen at han er så hekta på dataspill fordi jeg og syntes det er flaut...misunnelig på venninnene mine som har skikkelige mannfolk som hjelper til hjemme og prøver å være sammen med de mest mulig...Er så drittlei av at det eneste jeg gjør er å fly i en løpestreng mellom kjøkken og stue med 2 unger på armene og rydde,vaske,amme,skifte bleie osv mens han sitter isolert på rommet sitt og leker seg.
mathilde 1 Skrevet 31. mai 2006 #17 Skrevet 31. mai 2006 jeg er også drit lei av å være den som ordner og holder styr på alt. I den forbindelse så skal jeg i morgen den dag å kjøpe en ekstra skittentøykurv, den skal bli hans, så får han i alle fall vaske sine egne klær, han bor ikke på hotell! For nå er jeg så lei av at jeg gjør alt for han, han kan vaske klær det har han bevist tidligere, da tok han i et tak rett som det var, men det var før...:-(
Gjest Skrevet 31. mai 2006 #18 Skrevet 31. mai 2006 Hehe, det var slettes ike dumt...kansje jeg rett og slett skal streike...slutte å lage mat til han, slutte å vaske klærne hans, slutte å rydde etter ham osv....Da kansje det dukker opp et liite lys...(mest sannsynlig ikke,men)..Bare sånn av ren nysjerrighet...gammel er du og sambo? Jeg er 25 og han er 24....Tror liksom ikke de vokser det av seg heller...vet om mannfolk som er godt over 40 og spiller...hjeeeelp..
mathilde 1 Skrevet 31. mai 2006 #19 Skrevet 31. mai 2006 jeg er 30 år og han er 32, å det virker ikke som om han syns det er noe barnslig i det hele tatt! synd å si det men....
EvaL Skrevet 1. juni 2006 #20 Skrevet 1. juni 2006 Dette er ikke akseptabelt, rett og slett. Her må du sette hardt mot hardt og fortelle han hvor mange timer han sitter foran pc'en om han ikke er klar over dette selv. Han har et problem, han er spilleavhengig. Enten så får han gjøre noe med dette problemet og være sammen med deg og familien sin, ellers så går du i fra han. Ja, så hardt ville jeg ha sagt det.
Anonym bruker Skrevet 1. juni 2006 #21 Skrevet 1. juni 2006 Beklager, men hvor dum og DUMSNILL er det mulig å bli?? Her sitter mannfolkene og spiller hele dagen mens kvinnfolkene tar seg av barn og hus. Er det mulig? Om det er så ille som dere forteller så finnes det ikke en kjeft, bortsett fra mannen muligens, som hadde reagert om dere tok en øks og knuste hele maskinen MENS han satt ved den! Og dette finner noen seg i? Fortjener ikke deres barn å ha en engasjert far? Det er bare til å sette krav med en gang, gjør dere ikke det så blir det ris til egen ræv. Hiv han på hodet ut og fortell samtidig deres egen pluss mannens familie HVORFOR han blir kastet ut. Det må jo være pinlig for enhver mann om svigerfamilien pluss egen familie vet at han forsømmer sin familie pga et spill. Hadde det vært min manns svigerfar eller egen far som hørte dette så hadde han fått så ørene flagret, etter at han hadde fått foten plantet i bakenden her. Snakk om å kaste bort tid. Barna har en eneste barndom, og det bør bety alt for dere at han prioriterer barna.
Anonym bruker Skrevet 1. juni 2006 #22 Skrevet 1. juni 2006 Uffda, føler med deg, dette høres ikke bra ut :-( Har også en mann som spiller mye WoW. Men han har laget seg en regel for seg selv at han ikke spiller mens sønnen vår er våken. Så han spiller på kveldene, og innimellom på ettermiddager når nurket dupper eller jeg sitter og ammer. Så mister han ikke noe tid med babyen. Han blir også med å gjøre andre ting hvis jeg foreslår det. Hvis vi har besøk, eller er borte på besøk blir det gjerne til at han setter seg ned og spiller i et par timer etterpå. Tenker at det er hans problem om han er trøtt neste morgen. Du kan ikke få ham med på noen slike regler da? At spillinga må foregå etter at barna har lagt seg, og at minst en kveld i uka (helst flere selvfølgelig, men det er vel greit å ta det steg for steg) settes av til deg og ham? Og så kan han få en eller flere faste kvelder i uka der han kan sitte så lenge han vil uten dårlig samvittighet?
Kristian´s mamma Skrevet 2. juni 2006 #23 Skrevet 2. juni 2006 Jeg har lenge fantasert om en ny lek som heter "kast dataen i søpla". En god ide? ...c",)...
Chruo Skrevet 8. juni 2006 #24 Skrevet 8. juni 2006 Dytter denne opp. Vil sjekke hvordan det går med de som har wow-hekta samboere og menn. Har det blitt noe bedre? Det har det heldigvis her Og han var BESATT av det møkka-spillet.. Han spiller fremdeles en del. Men ikke like mye!
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2006 #25 Skrevet 8. juni 2006 Så bra:)) Vær så snill å fortell hvordan du fikk til det?Her var det bra en hel dag ( jeg vet....lenge), men så gikk det til helvete igjen. På 5 uker har han hatt 2 datafrie dager..Går på helsa løs her, så nå er det snart over og ut for min del.Orker ikke ha det sånn og hvor lenge skal man egentlig la det skure og gå....Lette litt rundt på nett og fant flere historier om folk som har gått gjennom skilsmisser, stryki til eksamen, mista jobben osv pga spillinga.Og flere forskere sammenligner denne type avhengighet på samme måte som de som er avhengig av spilleautomater og narkotika- rus. Dette skremte meg litt og viser at det faktisk kan gå ganske langt. Abstinensene hans har jeg alt fått merke flere ganger, så det stemmer nok og det er skremmende:(
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå