Omsorgsvikt?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva som er grensa for omsorgsvikt jeg. Hva må til for å si at en mor ikke duger? Min mann har en gutt på nettopp fyllte 8 år fra før. Mor til denne gutten har alltid vært skitten og ustellt selv og gutten er hakket verre når han kommer til oss. Vi kan se på klærne at han har gått med de lenge etter de ble synlig skitne. Håret hans ser langt ifra rent ut og når han kler av seg for å dusje eller bade er det noen ganger det lukter så fælt at både jeg og mannen min får brekningsfølelse. Det lukter altså tiss og avføring godt blandet med uren lukt av svette o.l. Trusa hans kan vær helt brun i bunnen noen ganger.

 

Hos mor pusser han heller ikke tenner. De er så gule som dere kan tenke dere og belegget er tjukt. (Han har blitt litt flinkere til det selv fordi far spør han hver gang han ringer og sånn, men dette må han passe på selv). Mor har etter lang tid fått satt inn igjen tenner etter at hun gikk i 5-6 år uten framtenner både oppe og nede.

 

Mor har ikke penger til å betale sfo for gutten hevder hun. Hun er i utgangspunktet arbeidsledig, men jobber innimellom på ulike steder. Hun har derimot penger til å betale en 15 år gammel jente for barnevakt slik at hun kan gå ut hver fredag og lørdag hun har han. Siden han ikke har sfo så må han være mye alene hjemme. Dette startet i begynnelsen av 2. klasse og da hendte det at han måtte være hjemme aleine hele dager viss de forsov seg. Da var det viktigst å komme seg på jobb selv.

 

Når bagen med klær kommer må vi vaske halvparten fordi det er skittent.

 

Dette er bare noe av det vi synes er helt horibelt. Men jeg lurer virkelig på hva dere synes. Håper på svar.

 

Hilsen frustrert som ikke vil nicke!

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg personlig vil si at dette er omsorgssvikt. Det må være grusomt for dere å se han sånn.. Hva med at du og mannen din søker om full omsorg for han da? Jeg er selv stemor..

[Anonym bruker]

For gutten sin skyld håper jeg dere tar kontakt med barnevernet, la de komme hjem til dere en dag han kommer, slik at de kan få se hvordan han ser ut akkurat når han kommer fra mora.

 

Det er fælt å måtte kontakt barnetvernet og kansje det er feil. Men hvis ikke da........han må jo bli mobbet hvis han lukter så fælt og ikke ser ut av andre unger.

 

håper dere finner ut av. Lykke til.......

 

 

 

[Anonym bruker]

Men det er såååååå vanskelig å få far til å gjøre noe. Vi har diskutert mange ganger hva vi skal gjøre, men han er alltid redd for at han ikke skal få se gutten mer, eller at han via barnevernet skal havne hos noen andre. Han sier at det er det barnevernet gjør. Jeg har ikke så stor greie på barnevernet, men har også lest at barnet ikke automatisk vil bli plassert hos far fordi om han ønsker det.

 

Viss vi vil søke om omsorgen for barnet må vel mor si ja? Ellers må vi vel i rettsak? Eller er det en lettere vei ut?

 

Gutten sier hver gang vi ser han at han vil bo hos oss, men at han får beskjed fra mor om at det kan han ikke for det er hun som bestemmer. Hun sier at hun ikke får penger da. Barnebidraget er viktigere enn gutten for henne.

 

Det er så vanskelig!!!!!!

[babymaker skal ha en jente til]

hva med å snakke med skolen? kanskje de har obs. en del ting de også og bare blir glade for å få kontakt med dere.. kanskje dere i felleskap kan finne ut av hva som er best for gutten.. jeg mener også at dette er en sak barnevernet burde gå inn å se på! men jeg hadde tatt kontakt med skolen først og hørt hva de får med seg.. det har far full rett til å gjøre! en ting til! alt man henvender seg til barnevernet om kan mld anonymt! lykke til!

[Mamma'n t A & M + lille Emma]

Heisann.

Leste nettopp innlegge ditt og må si som mor og stemor at dette ligner litt på omsorgssvikt. Mulig mor trenger hjelp og oppfølging i forhold til å oppra gutten...

Hvis jeg hadde vært deg så ville jeg selv tatt kontakt med barnevernet og hørt etter hva de tenker om situasjonen. Du kan ringe og være anonym...komme med en bekymringsmelding. Gutten vil ikke bli tatt i fra mor sånn uten videre...men kanskje hun vil få hjelp og oppfølging.

 

Dere er jo på en måte forpliktet til å gjøre noe med situasjonen (syntes jeg iallefall), slik at gutten kan få det litt bedre.......

 

Lykke til og la oss få vite hvordan det går med dere....

 

Klemz fra meg

 

[Anonym bruker]

Barnevernet er en hjelpeinnstans, mange er redd for å ta kontakt pga når man leser om barnevernet er det alltid negativt ladet. Det er ofte fordi enkelt personer går bla annet til se og hør, og man får den ene siden av historien.

 

Faktum er at det er mange som får god hjelp av barnevernet, det kan være en støtte. De kan hjelpe mor slik at hun får det lettere, om hun trøbler. Eller om det er liten støtte å finne hos mor, må dere levere en bekymringsmeldign. Eller snakke med skolen, kanskje de kan levere en om han er så neglisjert som det høres ut.

[Rypa]

Hei

Jeg mener bestemt at dere er nødt til å gjøre noe. Jeg har ikke selv noen erfaring, men barnevernet er til for å hjelpe. Jeg kjenner en som er helgepappa til to jenter der barnevernet er involvert. De støtter og følger opp mor slik at hun er bedre rustet til å passe på barna. Pappaen jeg kjenner har ikke framsatt krav om å overta omsorgen.

 

Pappaen/din mann vil ikke miste barnet sitt - det er ikke han som ikke strekker til med omsorgen. Pappen er tross alt pappaen, og det er ikke slik at det er mammaer som "eier" barna, mens pappaer bare er helgepapper.

 

Retten til å ha barna boende hos seg er lik for begge foreldrene, og det er barnas beste som skal komme i første rekke. Men det skjer ingen ting før noen gjør noe. Forholdet deres til biomor er nok anstrengt, og kan bli enda mer anstrengt. Men - det er ikke deres forhold til mor som skal være avgjørende, men deres kjærlighet og omsorg for barnet.

 

Slik du fremstiller dette er det, etter mitt syn, til barnets beste å bo hos pappa. Jeg synes du må få med deg mannen din å jobbe sammen. Alternativt legge involvere barnevernet på egen hånd. De andre innleggene nevner noen gode innfallsvinkler.

 

LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

Hei!

Vi har hatt liknende problem. Vi kontaktet barnevernet. I følge barnevernet er ikke dette omsorgssvikt. For at de skal kunne gjøre noe må moren ha alkohol eller andre rusproblem. Og du må nesten ha vitne på at moren har gjort noe som er så graverende at barnevernet må gripe inn. I beste tilfelle setter de i verk tiltak, da avtaler de med moren et hjembesøk, og da kan du være sikker på at hele huset og barnet er vaska og har rene klær på. Ikke noen som dukker opp uanmeldt alså!!!! Dette er en håpløs situasjon. Vi har barna så ofte som vi får. De er i tenårene nå og bærer skikkelig preg av å ha gått på selvstyre. En skikkelig trasig situasjon.

Du fikk ikke noe svar kanskje, men jeg forstår VIRKELIG hvordan dere har det!

[Anonym bruker]

Det er godt det er så mange som har svart. Jeg har vært litt i tvil om det er omsorgsvikt dette jeg har skrevet om. Du sier dere har vært i samme situasjon og det er godt å høre fra noen som beklageligvis har det. Vi har denne gutten så ofte vi kan. Far jobber på reisejobb og er borte to helger og hjemme tre. Da har vi gutten alle tre helgene pluss fridager viss det finnes. Vi har han i nesten alle ferier, for mor vil jo helst ha fri. Han skal nå være med oss til syden 14 dager og vi gleder oss til det. Dessuten har jeg han uten at far er hjemme viss jeg har lyst og synes det passer. Jeg tenker at han har det bedre her hos oss enn hos sin mor.

Det jeg har fått samboer med på er å snakke med gutten sin helsesøster og høre hva hun har å si. De er jo til for å følge opp gutten de også. Hun vil sikkert råde han til å gjøre noe videre og kanskje han følger hennes råd bedre enn mine... Håper det.

Takk for mange svar!