Sjalu stemor????

[Anonym bruker]

Hva tror dere om dette?

 

Det er mange år siden jeg og min eks gikk fra hverandre. Min eks og hans samboer har vært sammen omtrent like lenge.

 

Det jeg synes er så latterlig er at min eks kan stå og prate litt når hun hans nye samboer ikke er med. Da er han mye mer positiv og hyggelig. Han snakker med barnet og han snakke rmed meg. Han tar seg da litt tid.

 

Men, hvergang hans samboer er med så sier han bare så vidt hei og hade. Det er som å få levert en vare på døra. Varen er barnet vårt. Barnslig oppførsel spør du meg. Og ikke nytter det å si noe om det for da kommer replikken; "sånn er det bare"... (har hørt den noen ganger).

 

kan ikke fatte og begripe at hans samboer kan være så sjalu at han ikke tør å snakke med meg når hun er der. Han snakker jo med meg ellers. Og de har vært samen i maange år, så hun burde jo være trygg på ham.

 

Kan ikke fatte at denne barnslige oppførselen.. men den ser vist aldri til å ta slutt. OG, jeg blir fremdeles overasket over at det går an å oppføre seg på den måten.

 

 

[Anonym bruker]

Det er jo ikke sikkert at det er hun som er problemet. Kanskje han bare synes det er vanskeligere aa prate i hennes naervaer, kanskje det er han som er ukomfertabel med situasjonen...

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her.

 

ja det kan jo hende.. men synes det er rart at han skal være ukomfertabel med å snakke med meg når hun (stemor) er tillstede.. hvis hun er trygg på situasjonen og ikke sjalu. Klarer ikke helt å se den jeg da.

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor i helvete er stemor i det hele tatt med da??

Fy søren..Gla ikke stemor til jenta mi stikker nesa si oppi ALT!!

[Anonym bruker]

Oj, skulle tro du snakket om samboeren min. For han er slik.

 

Han snakker med ex-en når jeg ikke er der, men når jeg er der er det så vidt et "hei". Og jeg har ingen problemer med ex-en hans. Synes hun virker trivelig jeg, men jeg kjenner henne ikke så godt. Jeg aner ikke hvorfor han er slik. Har sagt at det ikke gjør noe. Jeg kunne tenkt meg å snakke litt med henne jeg også, for hun er jo tross alt moren til barnet hans. Har jo noen spørsmål innimellom jeg også som gjelder barnet. Men jeg får aldri tid til å spørre om noen ting.

 

Jeg synes det er latterlig jeg også. men, men mannfolk er rare :-)

[Anonym bruker]

Kanskje jeg snakker om samboeren din . Neida

 

Men det jeg synes er litt rart, om din samboer er på samme måte som min eks er... kan du ikke da be han ta seg sammen. Ta en alvorlig prat med han. Det går jo tross alt utover barna dette her. Når ingen informasjon eller beskjeder overleveres over hodet.

 

Eller om han da ikke snakker med sin eks når du er med... Kanskje du da ikke burde bli med? (jeg sier ikke det fordi jeg synes alle stemødre burde holde seg hjemme og ikke bry seg, men om mannen ikke takler at både mor og stemor er på samme plass, så ville det kanskje vært det beste for samarbeidet og for barnet?)

[Anonym bruker]

Joda, jeg har snakket med han og bedt han ta seg sammen. Og han er blitt bedre.

Men han sier at han snakker med ex-en når han har behov for det. Og sier han ingenting når ex-en er der, så har han heller ingenting å si akkurat da, sier han. Å, han snakker da med henne når jeg er der også, men ikke hver gang, så han har kanskje rett i det han sier.

Dessuten så får han vite det han vil av barnet sier han. Så han trenger ikke ringe barnets mor hele tiden.

Dessuten så sier han at hun er veldig snar til å ringe om det er noe, så kanskje han får sagt sitt da.

 

 

Og at jeg er med er hans ønske. Og jeg bryr jo meg om barnet, så jeg og søskene til barnet vil være med å si hade når h*n skal hjem til mor. En fin familie ting fra vår side.

 

Dessuten så har jeg like mye med barnet å gjøre som far, så hvorfor kan ikke alle samarbeide mener jeg.

 

 

Hvorfor kan ikke du begynne en samtale med stemoren til barnet? Kanskje det er lettere å gå den veien for at samarbeidet skal gå bedre. Kanskje det ikke er stemor det er noe i veien med, men far(?)

[Anonym bruker]

Ette rmin oppfatning så er det noe i veien med far ja.. som jeg fra mitt sted synes håndterer hente og bringesituasjonen så klønete. Og jeg aner ikke hvorfor det skal være sånn jeg. Jeg har helt fra starten vært åpen, blid, positiv, hyggelig og imøtekommende i disse situasjonene. Men har blitt møtt med en kald front.

 

En blir jo litt preget av dette ettersom årene går.. Hadde jo håpet at de skulle slappe mer av etter hvert. Men den gang ei. Har i grunn bare gitt opp hele greia om at de skal oppføre seg med det en kaller folkeskikk når de komme rpå døra.

 

Jeg har ikke gått veien om stemor da jeg ikke kjenner henne. Jeg synes det er mer naturlig å forholde seg til den mannen jeg en gang delte livet med. Faren til barnet. Det er han jeg kjenner.. eller kjente

 

Kan godt forstå at dere alle vil bli med og bringe barnet tilbake til mor. En hyggelig ting som viser at dere alle er en familie og at stebarnet ditt er inkludert. Det er flott.

 

Overlevering av informasjon av barnet selv.. avhenger jo av hvor gammel barnet er, og hvor flink h*n er til å formidle saker og ting videre. Her blir ingenting formidlet av barnet selv.. h*n gidder rett og slett ikke.

 

Igjen.. synes jeg det er merkelig oppførsel. Grunnen til det.. er jo nettopp det jeg lurer på. Om de ikke liker meg, så kan de i det minste vise litt folkeskikk spør du meg.