Kan han kreve 100% omsorg hvis jeg flytter??

[Anonym bruker]

Har fra før 50% omsorg hver,men nå har jeg så smått begynny å tenke på å flytte til byen der jeg jobber. Det blir 30 minutter unna han,så nå truer han med å søke om full omsorg for barnet slik at hun skal vokse opp i "trygge omgivelsene hun er vant med".

Er det mulig at han får dette?? Jeg flytter jo pga jobben, og at jeg da sparer 2200 kroner i måneden og kan eie istedet for å leie bolig.

Synspunkter?

[Anonym bruker]

Hvor gammel er barnet da?Synes faktisk det hørtes litt egoistisk ut av deg jeg:(

Er selv alenemamma og kunne ikke tenke meg og rive løs røttene til jenta mi fra der hun føler hun hører til!

Men klart,er barnet typisk bare 1 år eller no merker ho ikke så my:)

 

Men han kan jo søke,men tror ikke han vil få det gjennomført.

 

Begynner blir veldig likestillt,men fremdeles er det oss mødre som tromfer gjennom med seieren for det meste!

[Anonym bruker]

Det at den ene parten flytter vekk fra nærmiljøet er faktisk en av grunnene til at de andre får hovedomsorgen i slike saker. Ikke for å skremme.

 

Til hovedinnlegger:

Har du hovedomsorgen og far 50 % samvær? Eller har dere delt bosted? Om du har hovedomsorgen kan du melde adresseforandring og flytte selv om far nekter.

 

Hvor gammelt er barnet? Har barnet andre enn deg og far i nærmiljøet det er sterkt knyttet til, venner/familie/barnehage/skole?

 

Hva med en mellomløsning? Du sparer penger på reise, men avstanden blir ikke like stor.

 

Tenk også at barnet skal leveres i barnehage/skole på ditt nye hjemsted så blir det lang reisevei for barnet hver morgen/ettermiddag de dagene h*n er hos far.

[Anonym bruker]

sorry, men han truer deg vel ikke? Han vil vel bare det beste for ungen, eller?? Klart han kan få omsorgen!! Vi sjekka det her (hos advokat), da mor snakka om å flytte 150 mil vekk - og det ville være merkelig om ikke retten dømte omsorgen over på far i så tilfelle.

[hjelpesmeg]

30min er ikke så langt synes jeg da, men jeg vet ikke nok om problemstillingen. Jeg mener øvrig at tryggheten bør bygges i menneskene, ikke i stedet/huset. Men det er kanskje fordi jeg flyttet mye som barn? Ta kontakt med noen som kan gi deg råd før du flytter, i tilfelle 30 min reisevei blir for mye.

[singel-mom]

Jeg lurer også på en ting: Hvor gammelt er barnet?

 

Anyway, 30 min unna er ikke langt. Vær fleksibel i fht henting/ bringing og i fht til samvær. Du kan alltids sjekke med en advokat om han kan få omsorgen pga det, men jeg tviler. Du har rimelig god argumentasjon på hvorfor du vil flytte, og jeg tror det er de færreste som bor på samme plassen hele tiden etter et brudd.

 

La oss høre hvordan det går

[Kjetil!]

Ja, han kan få omsorga. Og sidan du ikkje har gode argument for at ungen skal vekk frå nærmiljøet ho kjenner, vil han vel ha gode sjansar for å vinna. Domstolane skal jo ta stilling til det beste for barnet, ikkje det beste for deg.

 

Eg skjønar heller ikkje heilt kvifor du sjølv meiner at det er betre for ungen å flytta med deg, enn å vera der ho er med pappaen (i trygge omgjevnader som ho er van med).

[pace]

Han kan nok kreve omsorgen om du flytter ja. Og blir det sak av det, vil de dømme etter det de mener er best for barnet. Er far skikket til å ha omsorgen, vil du tape. Selv om du har hovedomsorg, og far 50 % samvær, kan du ikke flytte uten videre, retten vil antakelig kreve at du blir boende til saken er avgjort.

[Anonym bruker]

Nei nei nei, omsorgen er ikke geografisk betinget. Om du flytter med 30 min reisevei, vil ikke det påvirke omsorgen. Mulig han går til sak, men hvor mange saker ville det da blitt hvis mor/far flytter litt på seg, så skal automatisk den andre part overta omsorgen?? Nei, sånn virker det ikke. Og det er klart at barn (småbarn, ikke ungdom) er veldig tilpassningsdyktige. Man får nye venner og de venner seg godt til et nytt sted. Det viktigste i en slik situasjon er jo at "alt er som før" da tenker jeg på at de barnet kjenner, fremdeles er der selv om de flytter til et nytt sted. Og at leker og kjente ting er med på flyttelasset! Og hva i denne saken tilsier at h*n ikke vil få trygge omgivelser der h*n flytter til..? Ting forandrer seg hele livet, det ødelegger ikke et barn selv om det må flytte et lite stykke. 30 min i reisevei er ikke mye!!

[Anonym bruker]

Har du tenkt over barnehageplass/skole? Hvor skal ungen være hovedsaklig da? Og klart far kan få hovedomsorgen:-)) Er ikke det logisk da?

Om du velger å flytte, så skal ikke det behøve å gå ut over barnet - så her må du nok tenke over konsekvensene... Noe maaaaaange foreldre burde gjøre FØR de flytter på seg. Uansett om det er far eller mor og med eller uten hovedomsorg.

[Kjetil!]

Du tek nok litt feil no, pace. Har mora hovudomsorg, kan ho i prinsippet flytta når ho vil, med mindre avtalen er rettskraftig. Og ho rekk det før faren har fått tak i ein meklingsattest og kan få saka opp i retten. Men særleg lurt er det kanskje ikkje.

[Anonym bruker]

Blir litt oppgitt jeg... Skulle jeg lage bråk da, som barnas mor, fordi faren valgte å flytte 30 min unna oss? Han hadde ordinært samvær +, dvs ett døgn midt i uka, og fra fredag-mandag.

 

Han fikk muligheten til å kjøpe seg leil 5 min gange fra jobben sin, og ville det. Han frasa seg dermed 4 døgn med barna pr mnd, for iom at barnehagen ligger her hos oss ble det vanskelig å få til om han skulle kjøre ut hit for levering.

 

Trist for barna, for den rutinen vi hadde var så godt innarbeidet, men en må tenke på barnas beste også, og det er å få sove 1 ekstra time på morgenen i steden for å opp i otta ble vi enige om

 

Jeg mistet muligheten til å få langhelg, og slippe stå opp tidl en dag midt i uka, men det er jo ikke meg det er snakk om her!

 

30 min er ikke langt! Det er jo en kjapp tur med bilen det, og vi henter/bringer annenhver gang..

 

Alt blir hva man gjør det til

[Anonym bruker]

Det er klart at alt blir hva man gjør det til:-)

Men her er det jo snakk om hvem som skal ha hovedomsorgen dersom en av partene flytter! Her er det jo ikke store avstander det er snakk om, og man bør jo kunne finne ut av det uten rettsak... men min mening er at mor ikke alltid skal ha enerett på hovedomsorgen.

 

man må faktisk ta konsekvensene av de valg man tar - så også det å flytte på seg. Og jeg spøre meg igjen, igjen og igjen og igjen - hvorfor er det sånn på disse sidene at mor skal ha hovedomsorgen for enhver pris??? Jeg undres, men skjønner jo at det er kvinnens ego og morsinstinkt som slår til her;)

 

Som stemor ser jeg saken fra flere sider, også fra fars... Og selv om en del kvinner har rett i at far er uegnet som omsorgsperson - så er det vel en del overdrivelser av og til. Jeg har bare en innstendi bønn, la far få være far - menn har ikke alltid den samme måten å gjøre ting på osm oss kvinner. Men det behøver ikke å være dårligere kvalitet! for det!!!

[Anonym bruker]

Jeg er den anonyme over deg igjen.. hehe..

 

Helt enig med du! Det skinner veldig gjennom at mødrene her inne kun er intr i å ha hovedomsorgen. At mødrene ser på barna sine som deres, siden de har båret på det og født det.. Det blir helt feil i mine øyne. Man har nå en gang gått til sengs med barnefaren, i de fleste tilfeller bodd sammen også, og så skal man plutselig si at han ikke er kompetent til å ha barna sine?? Høl i hodet spør du meg.

 

Husker første gang pappaen til gutten min kom på sykehuset, etter fødselen.. Han kom inn i rommet, og pratet til oss. Gutten rynket brynene med en gang! Han visste godt hvem det der var ja ))

 

Det kommer nok en dag når det blir lettere for fedre å få lov til nettopp å være pappa, uten at vi som mødre kan si noe på det. Barn har rett til begge to!

 

Da vi bodde såpass nære hverandre var jeg intr i en 50/50 løsning, men faren ville ikke. Han mener barna har det best med en base... Så de finnes de også

[pace]

Nei det kan hun ikke, med mindre hun vil tape saken. For å si det slik. Min kusine hadde hovedomsorgen for barnet, han 50 % samvær. Da hun ville flytte, gikk han rettens vei, og hun måtte bli boende mens de ventet på at saken skulle opp. Klart hun kunne trosset, men da hadde hun gitt ham et sterkt kort på hånden. I runden før selve retten (huskler ikke hva det heter), vant hun fram, og fikk flytte, han anket og hun ble tvunget til å flytte tilbake igjen. Dette forde noen mente barnet ikke skulle tas ut av sitt kjente miljø (barnehage) før saken var avgjort. Hun vant tilslutt, men i dette tilfellet var dessverre barnefar ute etter å lage bråk, ikke etter barnets beste.

[Kjetil!]

Ho kunne ha flytta før saka kom opp. Det kan vera eit argument for å gje faren omsorga. Men det er og slik at om mora har rukke å få ungen inn i ein ny barnehage og eit nytt miljø og har eit godt nettverk, kan faren likevel risikera at denne oppførselen er ein fordel for mora, ved at retten ikkje vil flytta ungen nok ein gong.

[pace]

Vel i denne saken var det ikke tilfelle... Selv om de var flyttet, begynt i barnehage ol, måtte hun rive han opp, og flytte tilbake... Men dette varierer vel litt fra sak til sak, og fra dommer til dommer. Som så mye annet i rettsvesenet...