Har jeg lov å tenke sånn?

[Anonym bruker]

Jeg har en kjæreste og vi har vært sammen i noen år nå.Han har et barn fra før. Dessverre kjenner jeg ikke familien hans noe særlig da vi bor langt unna(Har sett de en gang i et par timer). Han har noe kontakt med moren til barnet, men sjeldent. De går ikke spesielt godt overens. Mye krangling.

Familien til kjæresten min har fortsatt kontakt med hans eks. Og de feirer jul/påske sammen innimellom og skriver brev. Kjenner jeg på en måte er sjalu over denne kontakten eksen til kjæresten min har med de, og ikke jeg. Kjæresten min liker det heller ikke i det hele tatt, men av en eller annen grunn tør han ikke si noe til dem.

Det ville vært helt uaktuelt for meg å holde kontakt med familien til eks'en min, ihvertfall hvis jeg ikke har noe kontakt med eks'en sjøl. For å snu det den andre veien også, så hadde aldri familien min holdt kontakten med min eks, og jeg hadde isåfall sagt ifra om jeg ikke likte det. Så jeg forstår det rett og slett ikke. Kjæresten min sier også at de ikke hadde noe spesielt god kontakt når de var sammen heller. Og at det startet etter at det ble slutt mellom dem. Nesten litt paranoid jeg, og tenker at eksen gjør det FOR å gjøre meg sjalu. Kjenner også at jeg blir veldig mistenksom mot familien hans.... Er liksom litt redd for at familien hans og eksen hans snakker om meg, eller håper at det skulle vært annerledes (må legge til at det var han som gjorde det slutt mot hennes vilje). Eksen hans drar også på besøk til familien hans med sin nye kjæreste, og de kjenner han bedre enn meg.

Snart kommer noen av familiemedlemmene hans hit for en uke, og for første gang skal jeg få møte de på ordentlig. Men jeg kjenner jeg er nervøs og litt irritert, da jeg ikke føler det er helt naturlig eller helt "fair" ovenfor meg at de fortsatt har så god kontakt med eks'en hans. Er jeg helt på bærtur eller???????????? Noen råd, eller er jeg helt normal...?

[Anonym bruker]

Kjip situasjon..

 

Her er mitt råd: drit i de negative følelsene du har overfor familien hans - prøv å bli kjent med dem på din måte når de kommer, uten tanke på at de omgås ex-dama til kjæresten .

 

Når de blir kjent med/vant med deg, vil de kanskje skjønne at det er rart at de omgås ex-dama, men på den annen side er de vel blitt venner...

 

Ikke la det ødelegge for deg og ditt forhold til dem, at de ikke skjønner enkle ting om relasjoner:)

 

Prøv å fokusere på ditt forhold til dem, ikke deres forhold til andre. Du skal se det går helt fint.

 

 

[Sunny1]

Fikk så lyst å svare deg, for jeg har nemlig sittet på begge sider av "gjerdet". Var stemor, og er nå biomor og bor ikke sammen med pappaen til ungene mere.

Det du kanskje glemmer å tenke på er familien hans kanskje er avhengig av å ha et forhold til eksen hans for å ha kontakt med barnebarnet sitt. Du sier jo selv at dere bor langt unna.

Prøv å ikke se på henne som en trussel. Det at hun drar dit med sin nye kjæreste "beviser" jo også at det ikke er for å smiske seg inn på familien hans for å komme nærmere kjæresten din. : )

Men for all del; Jeg skjønner at du ikke liker dette noe særlig. Det er bare naturlig å føle det som du gjør. Jeg tenkte på akkurat samme måte som du når det gjalt pappan til mine barn sin eks. Ble furt og fornærmet når moren hans spiste middag hjemme hos eksen og datteren hans. Men jeg ser jo det hele i et helt annet lys i dag, da... Synes det er synd at jeg ikke forstod dette før. Det ville ha spart meg for masse energilekkasje i form av å tygge gråstein pga slike ting. Ser jo i dag at barna mine synes det er utrolig stas at farmor eller onkel og tante kommer for å se på rommet deres eller for å spise middag med oss. Heldigvis har ikke min eks ny dame enda. Men hadde han hatt det, hadde det nok føltes fælt for henne at vi har det sånn. Men jeg håper når den dagen kommer at hun og jeg kan ha et ok forhold. Hun skal jo tross alt tilbringe masse tid med barna mine, og jeg vil se på det som en god investering for barna mine om jeg og hun kan ha et greit forhold. Det var nemlig umulig med eksen til pappaen til mine barn. Det gikk flere år før hun så mye som ville si hei til meg...

 

Lykke til videre til deg. Vet at det ikke bestandig er så lett å være stemor, og at man ofte har en del vanskelige tanker og følelser i forbindelse med det. Men du og du hvor givende det er når en finner de rette stiene å følge. : ) Har et veldig godt forhold til "stebarnet" mitt den dag i dag, selv om jeg og pappaen hennes ikke lengre er sammen. Og småsøskenene hennes (mine barn) forguder henne. Nydelig jente, forresten. : )

[ana baroma]

Her er det sånn at min manns ex IKKE vil ha kontakt med svigers. Dersom bursdagen er her i huset, så kommer de sammen - men det er også det:-( Hadde vært myyyye enklere om de hadde normal kontakt. Nå skal det sies at svigers er litt spesielle da:-)) Men jeg har god kontakt med hans ex, heldivis... det gjør ting en del enklere....

[Anonym bruker]

Nå er det slik at det er ikke besteforelde det er snakk om. Kun tante. Foreldrene hans er døde. Og søstera og eksen hans har som sagt hatt veldig begrenset forhold når de var sammen.

Det er også slik at eksen hans og søstera hans også bor veeeldig langt fra hverandre, så de må anstrenge seg fælt for å få det til...

_hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Du sier at dere bor langt fra hverandre, og det samme gjør de. Du har kun truffet familien hans noen få timer. Har han like lite kontakt med dem selv?

 

Det jeg kan tenke meg er grunnen til at hun har kontakt med dem er for at barna skal ha kontakt med sin farsfamilie også. Særlig om ikke far ser de så ofte heller.

 

Og når hun tar med sin nye kjæreste dit så er det jo ikke for å få din kjæreste tilbake. Hun ønsker nok rett og slett at barnet skal ha kontakt med sin familie på den siden.