Hva tenker vi mest på, bryllup eller ekteskap??

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Mange tenker sikkert; samme greia, men det er det vel ikke!

 

Vi har bare godt av å gå i oss selv, og se på hva vi verdsetter. For hva er viktigst? Bryllupet med stor B, eller ekteskapet??

 

Vi giftet oss ikke før vi hadde vært sammen i nesten 11 år, vi hadde et heidundrende bryllup, med god mat og drikke, 130 venner, koleger og nær slekt. En kjempefest for oss og dem vi er glad i.

Men aldri mens jeg planla dette, var jeg veldig nervøs for hva som skulle gå galt. For det viktige var jo her at jeg og mannen min fikk vise verden at vi vil leve sammen resten av livet... Og om serviettene var beige eller rosa er vel underordnet.

 

Noen andre som har tanker rundt dette??

[Gjest]

Har en del tanker rundt dette, ja, og tenker ofte på, når jeg leser her inne og mange andre steder: Hva er det vi er mest opptatt av? Bryllupsfest, med DEN kjolen, DEN festen, ALLE gavene, gjestene, den perfekte middagen og det perfekte bandet?

Eller er det viktig at nettopp disse to menneskene gifter seg?

 

For oss sto en fest og et stort bryllup som den rene mare. Vi ville ikke ha noen stor fest, med slekt, venner og hele pakka. For oss var det viktigste at vi ble gift, og at det ble en dag som vi kunne minnes med glede. Derfor valgte vi det minimale bryllup, hos byfogden sammen med forloverne og en skikkelig flott middag for oss og forlovere på restaurant etterpå. Den perfekte brudekjolen (for meg, altså!) besto av to deler, og kostet den nette sum av ca kr 1300,- til sammen. Gubben fikk ny dress og totalt kom hele bryllupet på under 10 000,-.

 

For oss var inngåelsen av ekteskap det viktige, og ikke festen. Skjønner jo at mange ønsker å ha en fin fest, men fatter ikke nødvendigheten av alle små detaljer, de voldsomme prisene og alt styret...

 

Godt vi er forskjellige her i verden, Gud, så kjedelig det hadde blitt ellers...!

[*bubbs*]

selvfølgelig ekteskapet! Bryllup blir det alltids.. Så lenge folk får god mat og litt i koppen blir de fornøyd.

[Maud]

Det går vel an å ha to tanker i hodet samtidig, tenker jeg! På lang sikt er jo ekteskapet det snetrale. Tviler på at det er mange som er så umodne at de gifter seg kun fordi de ønsker å være prinsesse for en dag. For meg er det også underordnet om serviettene har riktig kolør, og angstnivået er temmelig lavt i forhold til om det blir en perfekt fest eller ikke. Allikevel er selve festen viktig for meg. Det er viktig fordi jeg gleder meg, fordi det skal være en flott fest og fordi vi skal ha noe fint å se tilbake på i gråere tider. Aller viktigst er det at gjestene og vi feirer det at vi har valgt hverandre og har det gøy! Det betyr ikke at jeg tror at de som er opptatt av det perfekte er mindre gjennomtenkte i forhold til forpliktelsen enn meg. De har bare andre prioriteringer go større kapasitet til å ha kontroll over alt

[♥Prinzessin♥]

Enig med deg, Maud. Tror de fleste har både bryllup og ekteskap i tankene. Men ekteskapet starter jo ETTER bryllupet og skal (forhåpentligvis) vare hele livet, dermed blir det vel naturlig at man fokuserer på det man KAN "styre", nemlig bryllupet.

 

Mannen min og jeg var opptatte av detaljene, vi koste oss faktisk veldig med å holde på med de små tingene. Og bryllupsforberedelsene styrte mye av tankegangen før bryllupet, men følelsene og alvoret lå hele tiden like under overflaten. Vi overrasket nemlig oss selv ved at vi begge brøt sammen i gråt under generalprøven i kirken, så vi hadde absolutt ikke glemt hva det hele faktisk dreide seg om...!

[Ella i farta]

Vi giftet oss i dag vi og da med planer om ekteskap...festen tar vi senere....for festen er mest en samling for å feire med de vi er glade i, mens ekteskapet kan begynne når som helst:)

[yasmina]

Ekteskapet !!!

 

Jeg ville egentlig ikke ha noe fest, ville bare at vi skulle ta med barna,reise bort og gifte oss, men da trodde gubben at jeg tøyset.

Han har lyst på fest siden vi bor så langt unna famile og venner, derfor en anledning til å invitere dem hit.

 

Greit for meg, men bryr meg ikke om servietter og det som for meg blir filleting.

Men, vil jo alikevel prøve å få en best mulig fest når vi først gjør det på den måten.

 

Klem

[anaina]

Vi snakker veldig mye og det Å VÆRE GIFT, og hvordan vi vil ha det i forholdet og samlivet vårt. Mye av det gjør vi allerede, som å langtidsplanlegge minst én voksenlanghelg i halvåret, passe på at vi har en frikveld eller -dag sammen i ny og ne, og ta oss tid til å spise kveldsmat sammen hver dag og på den måten ha et "voksenmøte" og snakke med og se hverandre oppi all logistikken det daglige familieliv er.

 

Men når det gjelder bryllupet er det jo veldig konkret, og jeg tenker litt sånn at det blir som å bygge et hus, det er jo livet som skal leves i huset som er viktig, men man skal jo tenke litt på funskjonaliteten på forhånd også. Og så er det opp til de enkelte om de velger pakkeløsninger og bare velger type parkettt og skapfronter, eller om man tar selvbyggervarianten og må oplukke ut listverk og dørklinker selv.

[FruMamma med nr 2]

Jeg syns dette er et rart spørsmål jeg. Jeg tror kanskje ingen som har tenkt å gifte seg, verdesetter bryllupet mer enn ekteskapet. For meg så hører liksom det å inngå et ekteskap med mannen jeg elsker, et bryllup og vi markerer denne dagen med familie og venner, nettopp fordi vi skal leve resten av livet sammen. Og jeg vil tro at alle vil at denne dagen skal være PERFEKT. Det tror jeg kanskje HI også ville.??

 

Så selv om noen er oppgitt over at de ikke får kjolen de vil ha pga at den koster 30 000, tror jeg ikke bryllupet blir verdsatt mer enn ekteskapet for det. Det er jo en stor dag og en stor avgjørelse som har blitt tatt, så hvorfor ikke sier jeg.

 

Selv om dere har vært sammen i 11 år, betyr ikke det at dere kommer til å leve resten av livet sammen for det. Skilsmisse statistikken sier det meste. Vi flyttet sammen 2 mnd etter at vi ble sammen, og har nå vært sammen i 6 år og har fått ei flott datter.

 

For meg er bryllup en markering for hele verden på at vi skal leve resten av livet sammen(forhåpentligvis). Om det er stort eller lite, må folk få bestemme selv.