Hjelp, hun er saa klengete!! Som klistret fast til meg (eller andre voksne)

[jente+jente]

Vi har en liten jente paa 18 mnd som er stort sett er en mamma dalt, men hun trives i barnehage, sammen med pappa, og vi har aldri hatt prolemer med at hun ikke liker barnevakter. Men den siste tiden er hun blitt saa utrolig klengete. Hvis jeg er hjemme alene med henne maa hun vaere i fanget mitt eller i armene mine hele tiden!!! Hun er glad i kos, og halvparten av tiden henger hun med armene godt rundt halsen min! Leverer jeg henne i barnehagen gaar det helt fint, men de opplever det samme som meg - hun leker ikke slik som hun gjorde foer, hun vil bare vaere med de voksne.

Gaar vi i parken loeper hun ikke rundt, hun vil bare sitte sammen med oss. Paa lekeplasser er det ogsaa saann, blir bare sittende ved siden av meg.

Noen har foreslaatt at hun kanskje skjoenner at jeg er gravid, at noe er paa gang.... men jeg er jo bare 18 uker paa vei og hun er jo saa liten, saa det har jeg problemer med aa forstaa (selv om jeg har vaert mye syk, til mange kontroller, osv)

Jeg vet ikke hva jeg skal gjoere! Blir sproe av aa vaere mye sammen med henne... og enda verre, jeg begynner aa bekymre meg over at hun er saa lite aktiv. Det er vel ikke vanlig at smaa barn sitter saa mye paa rompen?

Gaar dette over av seg selv???

[sirkusdirektøren]

Det er sikkert bare en fase. Datteren min hadde flere sånne faser. Hver gang hun gjorde et utviklingssprang, hang hun på meg. Men hun ville bare ha meg der. Det var ganske slitsomt, for hun hylskrek om jeg gikk på do eller dusjet. Det gikk alltid over av seg selv.

 

Datteren min hadde en sånn fase som var verre enn de andre da hun var 18 mnd.

[K&K2]

ja, enig med sirkusdirektøren, er nok bare en fase. Vår datter på 14 mnd er akkurat lik, henger i buksebenet mitt hele tiden eller så vil hun sitte opp på meg (å lese eller gjøre andre ting). Man blir litt sprø av det, jeg er også gravid (24 uker) så vet hva du snakker om. Jeg tror vi bare må smøre oss med tålmodighet og være glad for at det er sånn. Før vi vet ordet av det er det over og vi er de de har minst lyst til å se eller tilbringe tid med;) Nyt kosen så lenge det varer, alle sier at den tiden er alt for kort (i ettertanke).

 

Når det gjelder lek med andre så tror jeg ikke du skal stresse med det heller. Barn leker gjerne ikke med hverandre før ved 2 års alderen (mener jeg å ha lest).

 

Lykke til!