Med hånden på hjertet;

[Anonym bruker]

blir halvsøsken like mye søsken som hel-søsken?

 

De ser hverandre jo bare halvparten av tiden!

Aldersforskjellen er ofte større.

Oppvekstvilkårene annerledes..

 

Noen som har erfaring som selv har/er halvsøsken?

[ana baroma]

Selv om de ser hverandre halvparten av tiden - eller mindre, selv om aldersforskjellen er større, selv om oppvekstvilkår kanskje er anderledes... Så er det opp til oss å skape et søskenforhold. Det er opp til oss å snakke om søster og bror, ikke hel og halv. Det er opp til oss å legge forholdene til rette for at dette skal fungere.

Har vi gjort det, så må ungene finne ut av resten.

 

Erfaringene er nok mange og ulike, men vil ikke vi vokne at de skal bli søsken, så greier vi sikkert å ødelegge for et søskenforhold også:-)

[Anonym bruker]

Min mann har halvsøsken, en søster fra sin mor og en bror fra sin far. Han har også en "hel-bror".

Han har fint forhold til sine halvsøsken, men føler seg helt klart nærmest til sin "hel-bror".

Han bruker aldri halv eller hel om noen av dem, det var bare meg nå for å holde dem fra hverandre.

[Gjest]

Halvsøsken ser hverandre ikke halve tiden, men

 

-mye mer om de bor sammen (d.v.s. har samme mor)

 

-eller mye mindre om de IKKE bor sammen (d.v.s bare har samme far)

 

 

En gutt jeg kjenner bruker ikke betegnelse hel- og halv-. Men FØLER seg helt klart som bror av store halvbror som bor hos ham og felles mor. Derimot bare VET han, men føler ikke, at han er bror av lille halvbror på farsiden som bor hos faren hans.

[Anonym bruker]

Unnskyld meg men...

 

bor alle barn hos sin mor?

[Anonym bruker]

Jeg har halvsøsken, eller søske som jeg faktisk kaller dem.

 

Nå har jeg aldri sett på dem som noe annet enn søsken, uansett om det er min mors eller min fars barn med ny partner. Og siden jeg har så fantastiske steforeldre så ser jeg på mine stesøsken som søsken også Det er nemlig slik vi er vokst opp, som en familie.

 

 

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Mine to søsken er begge "halve", en bror med felles mor og en søster med felles far. Jeg ser ikke på disse som halvsøsken, men som søsken. Vi har delvis vokst opp sammen, og delvis ikke. Ser ikke på dem som noe mindre enn helsøsken selv om vi ikke har delt hele oppveksten sammen..

 

Sønnen min har en eldre søster som er her på vanlig samvær, så de ser ikke hverandre så ofte. Men han viser tydelig at han kjenner henne og setter pris på henne, og jeg tror det blir mye opp til oss voksne fremover å gi de mulighet til å bygge opp et ordentlig søskenforhold..

[Gjest]

94%. Så det er det vanlige, ja.

 

Om du ikke skjønte det, så går mitt argument på "De man BOR sammen med", og de man "treffer på samvær." Ikke på kjønn.

 

Kjenner også gutt på 9 som bor hos far i Oslo. Han har en halvsøster i Trondheim, men det blir ikke samme slags bror-søster forhold som jeg tror han får dersom far får en til med "ny" dame.

[bibibibi]

Jeg er 38, mine stesøsker, tvillinger er 20. Aldrsforskjellen er ganske stor. Og jeg har sett på dem alltid som på helsøsker. Og de kaller meg for "sis". De snakker med meg om det de ikke kan snakke med foreldrene. Vi gjør tjenester til hverandre, holder oss sammen, hjelper hverandre på hver sin måte. Og sånn var bestandig. Tror det må vi takke til faren min og min stemor. De insisterte hele tiden på at vi er søsker, at vi er en familie som hjelper hverandre. De passet på at jeg blir inkludert i alt som skjer i familien. Husker hvor stolt jeg har vært da barna ble født og at jeg holdt en baby på veien fra sykehuset. Jeg var liksom den som fikk ære å ta den ut fra sykehuset.

 

Nå skjer det igjen: min sønn som er 19 har fått en bror som er 6 mnd gammel. Jeg gjør det samme som min far og stemora. Prøver å inkludere han så mye han gidder, forteller ham at den lille trenger store bror, at vi er en familie, selv om fedre er forskjelle. Og det funker hittil. Storebror elsker den lille, holder han, passer når jeg må løpe på butikk, leker med han, er glad i han.

 

Den lille har også 2 halvsøsker til (fra min manns side). Og der driver vi med det samme. De hjelper, de leker med han når de er på besøk. De er unge, 13 og 10, men de gjerne gir han mat og synes det er stas.

 

Jeg blir liksom lei meg når jeg leser alle komentarer her om forskjellige behandling av stebarn og egne barn. På slutten skjønner barn, ser og vet de hvem var greit mot dem, hvem lukket dem ikke ut, og hvem inkluderte dem i familiens liv, selv om de var på besøk, eller bodde i familien hele tiden.

 

Håper det fortsetter i min familie sånn at vi alle blir positive mot hverandre. Jeg og min mann jobber veldig med det, og tror det kommer til å bli sånn at alle barna føler seg velkommen og trygt i vår familie. Og at alle ser på andre søsker som helsøsker selv om de ikke er kanskje det.

[bibibibi]

Og nå så jeg at jeg har skrevet i første setningen "mine stesøsker". Mente "halv-søsker".

[alfaalfaalfaalfa]

Skjønte ikke helt jeg... Du sier jo at din sønn på 19 har fått en bror, men at den lille har to halvsøsken til fra din manns side.

Så dine barn blir helsøsken til tross for forskjellige fedre, men når faren får ett nytt barn så blir det halv...?

 

Mulig du ikke mente det sånn da... :-)

 

Har bare erfart det samme selv. Kjæresten min har barn fra før, og i morens øyne er vårt fellesbarn "bare" halvssøsken til dem. Mens det barnet hun har fått med en annen mann omtaler hun som broren deres. Riktig så urettferdig spør du meg...

[alfaalfaalfaalfa]

Bare lurer på om noen andre har erfart det samme?? (som det siste innlegget jeg skrev her over?)

Eller er det noen av dere andre biomødre som kan forklare hvorfor det ofte er slik?

 

[Anonym bruker]

Det "urettferdige" er jo at alle mors barn bor hos henne, og derved fungerer som søsken. Mens fars barn bor forskjellige steder, og derved bare fungerer som halvsøsken.

 

(JA det finnes barn som bor hos far og da blir hans barn som "ordenlige søsken" for de nye fellesbarna.)

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Hei, jeg er stemor til en jente på snart 3 1/2 år. Jeg ble sammen med pappaen hennes da hun var 1år. I september får hun en lillesøster og hun gleder seg veldig mye. Hun bor hos oss annenhver uke. Vi vil at de skal vokse opp som søsken flest.. Her kommer vi ikke til å bruke noen halvsøsken betegnelser..

[alfaalfaalfaalfa]

Nei, jeg mener ikke uavhengig av hvor barna bor, men hva moren kaller dem. Altså...barnet som jeg og mannen min har sammen er for oss og barnet våres: et søsken til hans barn han har med en tidligere dame. Men moren til de andre barna han har nekter å kalle vårt barn som søsken til sine barn. Men hennes nye barn som hun har med en annen er selvfølgelig (for henne) kalt søsken til de barna hun allerede har. Så dvs at barna min mann har fra før går rundt og sier de har to søsken og et halv-søsken (altså barnet våres).

De er vel like mye søsken (eller like lite egentlig) som det nye barnet hun har fått med en annen...

Det kommer jo ikke ann på hvor man bor, men dessverre i noen tilfeller (ihvertfall dette) hvordan moren omtaler ex-mannens nye barn.

Hva kaller dere deres ex-manns nye barn? Er de søsken på lik linje med deres nye barn? Jeg bare spør... Vet også at dette provoserer mannen min veldig...