Boer man blande seg i oppdragelsen av andre barn? (samme som skravle)

[sjefen]

Oensker noen meninger om dette.

 

Vi har en nevoe som er 7 aar, og en helt forferdelig gutt. Han er en snik og proever aa plage gutten vaar paa snart 3 aar (og andre barn). Heldigvis har vi en stoedig gutt som staar paa sine to korte ben og sier NEI rett opp i fjeset paa han. Men han er saa ekkel den gutten. Han prater tilbake til foreldrene, kaller dem ordentlige stygge navn. Laererinna kallte han fitte ved en annledning.

 

Han er enebarn og faar alltid viljen sin paa en eller annen maate. Han har alltid vaert en rar gutt. Snakker veldig lite. Svarer ikke naar man snakker til han, etc. Det er saa mye, men dette er noen av tingene jeg kommer paa i farta.

 

Saa faar han advarseler, kan bli minst 10-15 stykk foer det skjer noe. Og saa ender det alltid med at han blir sendt paa ganga, hyl og skrik og rabalder.

 

Mora var over 40 foer han kom, og har alltid vaert overbeskyttende. En tante fikk ikke lov til aa se paa det lille vidunteret i vogna da han var baby! Det var hennes gutt. Naa har hun som filosofi at alt skal forklares, at han ikke skal tvinges til noen ting. De brukte 40 minutter paa morsdagen aa diskutere om den ene sjokoladebiten som han ikke fikk lov til aa faa. Midt i stua blant hele familien, slik at det er det eneste som er i fokus naar hele familien er samlet.

 

Jeg synes ogsaa at man maa forklare hvorfor noen ting ikke er lov, men hvis ikke forklaringen er nok saa er det bare fordi mamma sier NEI.

 

Jeg blir litt frustrert, og ser at det gaar helt feil vei med gutten. Skal man blande seg. Fortelle dem at de boer soeke hjelp, eller boer jeg holde meg helt stille? Hadde vaert fint aa se hvorden andre ser paa dette.

[Makka Pakka]

Huff, dette var da leit! Jeg håper du tør og kan blande deg inn i oppdragelsen av dette barnet. Men det jo ikke sikkert at moren til denne gutten skjønner noe som helst uansett. Han kan komme til å få store problemer etterhvert og høres allerede ut til å være en ensom gutt uten venner. De trenger absolutt hjelp etter min mening.

[Anonym bruker]

Det er nok ikke lett å skulle blande seg i andres oppdragelse, lett for at piggene til mor kommer ut da og heller forsvarer han. Men du har all rett til å si fra til gutten når han er på besøk hos dere om han ikke oppfører seg, det hadde hverfall jeg gjort selv om moren var der. Da hadde jeg lett sagt rett ut: Nei, det er ikke lov å dytte andre barn og gjør du det får du gå en annen plass å leke.

 

[Solstråle*]

Er ikke lett det der! En mor er jo veldig hårsår når det gjelder hvordan hun behandler barnet sitt. Hun vil jo bare gjøre det riktige.

Jeg har gjern en tendens til å blande meg litt for mye når det gjelder sønnen til en venninne av meg. Hun har selv sagt at hun setter pris på at andre også gir beskjed når han gjør noe galt, så slipper hun å alltid være den som kjefter (hun er alene med han)

Prøver å begrense det til situasjoner som berører meg eller sønnen min direkte. Feks når han sitter baki bilen min og hyler når vi kjører forbi senteret fordi han vil dit på en søndag, jeg sier først at det går desverre ikke for det er stengt. Da hyler han enda mer og sier han vil på senteret. Da sier jeg at hvis ikke han slutter å hyle så orker ikke jeg å ha han i bilen. Senteret er stengt og så enkelt er det. Moren blandet seg ikke inn og det synes jeg er greit. Vi har så pass mye med hverandre å gjøre at han må lære seg å høre på meg også!

Sånn synes jeg er greit å gjøre, men å blande seg inn i selve oppdragelsemåten synes jeg man skal være forsiktig og kjenne personen veldig godt!!

[msytters]

Det er alltid letter å oppdra andre sine barn enn sine egne dessverre. Syns du skal la dem være jeg og heller "blande" deg inn når dem er hos deg, for der er det DU som bestemmer! Dette er min mening, men jeg forstår frustrasjonen din.