avventende samboer...

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har ett flott forhold til min samboer på alle mulige måter. Forholdet har vart i kun 1 år å 8 mnd, men vi har kjent hverandre i ca 5 år.. vi er fremdeles veldi unge (22 og 23 år)

Mitt problem for tiden er at min biologiske klokke tikker fortere enn min samboers.. Vi er begge ansvarlige å voksne folk, som for lengst har lagt fyllelivet på hylla..

Er det flere i min posisjon som føler at livet står en smule på vent å man lurer på om man har tålmodighet til dette?

Jeg er sikker på at han er mannen i mitt liv, men føler å for at hvis han ikke vil gi meg den familien jeg ønsker, er han da den rette for meg?

Vil gjerne bli "ung mor", slik min egen mamma å bestemor var den gang da, men vil ikke tvinge han inn i noe han ikke vil.

 

Noen gode råd og tanker?

 

[Anne-B.]

Hmm, det spørs jo, om han ikke vil i det hele tatt, eller om han bare vil utsette det. Jeg kjenner meg litt igjen, jeg vil helst ha storfamilie nå med en gang, men vi er jo midt i studier og sånn. Men jeg forstår deg. Snakk om det.. Det er det beste, tror jeg

[Anonym bruker]

Flott å vite at andre kan være i omtrent samme situasjon som meg iallefall:)

 

har fått han fra i starten av forholdet til å ikke ville ha barn i det hele tatt, til kanskje en gang i fremtiden, til nå der han tror han vil ha men ikke når.. bare ikke nå. Har snakket mye med han å prøver å finne ut grunnen til hans angst for barn nå, å han beste svar er at han føler ikke for det nå av uvisse grunner.

 

Noe likt din eller andres situasjon?

 

Jeg er midt i studier, å han er i fast arbeid. Han er ikke sikker på om han vil ha evt mer utdannelse siden men mener at barn stopper opp all min utdannelse å muligens hans å..

 

Tusen takk for råd likevel! blir nok ikke å slutte å snakke med han! he he!