Skrekkblandet fryd?

[Anonym bruker]

Ohoho, nå er det ikke mange ukene igjen. Har termin i starten av juli. Flere enn meg som har begynt å få følelsen av skrekkblandet fryd både i forhold til mange måneders jobbfravær, fødsel og den nye hverdagen med et nytt menneske som er totalt avhengig av en? Hittil har alt bare vært rosa og lyseblått, men nå merker jeg spenningen stige dag for dag ...

[MissHønemor]

Den tanken har jeg tenkt mange ganger også. Aner egentlig ikke hva jeg/vi begir oss ut på...

[Gjest]

oh jes! Når jeg begynte å tenke etter på hvor mange arbeidsdager som er igjen skjønte jeg at nå er det jammen ikke lenge igjen! Tida går så sinnsykt for nå! Rekker ikke å gjøre noe før uka er omme

[Anonym bruker]

Ugh, ja. 14 dager igjen på jobb.

[Gjest]

Veldig skrekkblandet fryd.. Gleder meg så til å treffe gutten min, gruer meg veldig til fødsel og ukene frem til det.. Kjenner etter hver eneste ting som skjer med kroppen.. Kan det være noe? Kan det være noe? Sånn går jeg hele tida! Er 24 dager til mens termin og 40 til ul termin... Attpåtil ligger gutten min i seteleie...

 

Men gleder meg masse til å treffe han!!!

[Anonym bruker]

la inn et innlegg i sted.."noen flere" så nå dette innlegget å ser at det er igrunnen ganske likt.......noe i samme retningen...tror det er mange som har blandede følelser.

greit å høre at det er flere som er i samme båt

[Rikken]

Yes yes... den rosa-sitter-på-en-sky er iblandet litt frykt for at alt skal bli veldig tungt den siste tiden, fødselen, hva som evt kan skje under fødselen, hvordan det blir når det setter i gang osv osv osv... men mest av alt gleder jeg meg utrolig til å få treffe den lille jenta vår. Det er litt skummelt å tenke på at vi skal være alene med henne her hjemme etterpå, men jeg tenker at mye kommer av seg selv.

 

60 dager igjen nå... iih