Samvær!

[Anonym bruker]

Jeg er norsk og faren til lillegutt på 4mnd er tyrkisk. Han kommer nå og vil ha kontakt med ungen sin selv om han er gift med ei fra tyrkia. Hvordan blir det? Skal ungen leve som tyrker annenhver helg og norsk ellers? Eller? Noen forslag eller noen som har det på samme måten?

[Anonym bruker]

Det er vel ikke dette du har lyst til å høre, men faren til sønnen din har jo rett til samvær uansett om han er gift på nytt eller ikke, og uansett hvor kona hans kommer fra. Etterhvert som gutten blir større og språk blir et tema, så må de nok snakke norsk med ham under samværet, for annenhver helg er vel ikke nok til å få inn språket?

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Tenkte mer på praktiske ting jeg, som hvordan han oppdrar ungen i forhold til meg. Språket er ikke noe problem, hjemme prater han norsk med kona og ungen dems.

[Anonym bruker]

Skjønner godt at dette kan bli vanskelig, men samarbeid er veldig viktig her. Bli enig i grunnprinsippene, som du synes er viktig, så må du ta hennsyn til det han synes er viktig, få til et kompromis, der dere begge er fornøyde. Ikke hang deg opp i bagateller, som leggetider etc

[Anonym bruker]

kanskje du skulla tenkt på det før du fikk unge med en tyrker??

[puskiluska]

Du hører vel kanskje ikke inn under dette forumet? Og da synes jeg ikke du trenger å komme med slike kommentarer som jeg nærmest oppfatter som diskriminerende.

 

Til hovedinnlegger: Jeg tror det beste for barnet ditt er å få innsikt, kjennskap og trygghet i begge kulturer. Hvis du og barnefaren blir enige om de store linjene, tror jeg ikke det er så farlig om småting varierer fra hjem til hjem. Barn er veldig flinke til å sortere ut og å kunne forholde seg til ulike settinger.

 

Lykke til!