3-åring med "crazy" søvnrytme - har det sammenheng med testing av grenser??

[Anonym bruker]

Kjenner en liten 3-åring som har sovet veldig urolig store perioder helt siden han var veldig liten. Mammaen er en venn av meg, og jeg har stadig fått høre hvor kaotisk hverdagen deres er pga dette. I perioder med sykdom blir det ekstra ille. Generelt: Barnet er ikke trøtt på kvelden, våkner x antall ganger om natten, står opp tidlig. Slutten å sove på dagen før han var to år. Siden han er enebarn og mamma ikke jobber, så er dagene veldig "frie" i den forstand at han f.eks går i parken når han selv vil, dvs når han har lyst til å være i park (og det ikke skjærer seg fordi han nekter å kle på seg osv). Mammaen er veldig sliten og jeg tror hun hadde hatt veldig godt av en hverdag hvor ting gikk litt mer på skinner enn det gjør nå. Jeg har forsøkt å støtte henne "moralsk" men har egentlig nå gitt opp fordi vi nok har noe ulikt syn på hvordan hverdagen til den lille best legges opp. Jeg mener bl.a at det er viktig å få inn faste rutiner i hverdagen (er det parkdag så er det parkdag for å sette det litt på spissen), og at pappaen også kobles mer inn slik at det ikke bare blir mamma og gutten som forsøker få til en smidig hverdag aleine. Jeg har også foreslått at de kobler inn ekspertise for å få kontroll på søvnproblemene, men det blir pratet bort. Har full forståelse for at dette ikke er mitt bord, og at mine meninger ikke er så viktige. Men, jeg undrer meg nå likevel litt over situasjonen de er i. Jeg tenker at et barn som får bestemme litt for fritt antagelig blir ganske utrygg, og at dette kan slå ut negativt ifht en god nattesøvn. Er det noen som har meninger på dette? Har forresten ikke tenkt å bruke argumentene i en "kampanje" overfor moren, men er rett og slett interessert i å høre andres erfaringer og meninger.

[Anonym bruker]

Var hjemme selv ganske lenge med mine barn, kjenner til dette med dårlig søvnrytme, og total mangel på overskudd. Det ordnet seg hos oss, etter jeg begynte å arbeide noen dager. Rutinene ble da fastlagt. De dagene jeg skal på jobb, skal barna tidlig opp i barnehagen, og der har de faste rutiner. Det ordnet seg kanskje egentlig selv på en måte... men den tiden med søvnproblemer og kaos sitter igjen inni meg som en traume.