En måned til ferien....og jeg blir dårlig bare med tanken!

[Anonym bruker]

Gruer meg så fryktelig at jeg har vondt i magen!

Forholdet til typen sine unger begynte såååå kjempebra,men nå er alt bare drit!

Vi har feriert sammen to ganger før,og det gikk noenlunde greit. Men det siste året har både jeg og ungene "glidd" fra hverandre.

Kjenner at det å måtte være hjemme i 14 dager med de rundt seg blir veldig slitsomt.

 

De bråker,krangler og roter noe helt forferdelig!!!

I tillegg til dette ringer mor annenhver dag og maser,forteller ungene om ting hun har kjøpt til de bla.

 

Jeg har overlevd dette i et par år nå,men nå kjenner jeg at nok er nok!! Ungene er 8-12år gamle,så det er noen år igjen ennå!

Kan det ha med det å gjøre at vi har fått barn sammen nylig tro? Det er vel endel sjalusi her også. Det tror jeg nok.Følelsene mine er vel også litt i opprør også,etter graviditet og fødsel.

 

Noen som kjenner seg litt igjen?

Blir det bedre igjen? Eller er det sånn at siden jeg har "avvist" barna i det siste,så går det ikke å "reparere"?

 

Hvordan i såfall få "tilbake" den "gode" kontakten?

 

 

[Anonym bruker]

Start ferien med å reise bort litt sammen!! Trenger ikke være veldig langt av sted, trenger ikke være dyrt, men om man skal bryte hverdagsmønstre må man komme seg litt bort: og sørg for at dere er utilgjengelig for telefoner fra biomor når dere er på tur.

 

Min erfaring med fjernstyrte (pr. tefon fra biomor) stebarn i 8-12 års alderen er at turer som krever at de skjønner at deres innsats er nødvendig for fellesskapet - at de må være bidragsytere, ikke bare kravstore og kresne kongelige gjester er utrolig effektivt for å snu stemningen. Og like viktig: at man er langt nok borte fra biomors innblanding og manipulerende telefoner av alle slag.

 

 

Vi dro på en sykkeltur i marka første sommeren vi hadde ny baby. De store søsknene måtte lese kart (finne veien), finne teltplass, slå opp telt, finne vann, ved osv., hjelpe til å gjøre det mulig å dra på sykkel/telttur med baby - ellers pleier de ikke akkurat være særlig oppmerksomme og hjelpsomme hjemme - men på den turen og i en god stund etterpå var de i skikkelig rørende lagånd-modus. (Jeg tok det litt mer med ro og tok meg av babyen mens far og hans og mine store barn ordnet familiens "overlevelse i villmarken") Og det var utrolig deilig å oppleve at det fungerte så bra, for oss alle.

 

(og min mann er ikke akkurat noen villmarkens sønn)

[Anonym bruker]

Jeg er såå glad for at den eldste har blitt 11 år nå, for det innebærer at han kommer mindre og mindre i helgene. Dette året har de vært her bare fire ganger, fem med helgen som kommer nå (hvis de da ikke avlyser) Når han eldste ikke kommer så kommer ikke den yngste heller. Det er jo forståelig da våre fellesbarn er veldig små enda og lite å leke med sånn sett. Når de runder 10-års alder er venner mer viktig, bursdager o.l. overnatting++ så da kommer de mye mindre. Det er helt herlig midt oppi alle vanskelige følelser.

 

Ungene maser mer om å være her lenger når helgen er over da, de vil helst at vi kunne kjøre dem til skolen o.l. men det er såpass langt at vi har sagt nei til det. Og når de da er opptatt med venner i helgene så er de hjemme hos mor.

[Anonym bruker]

Stakkars barn som har en stemor som er glad for at de ikke kommer i helgene. 'Keep up the good work', så kommer de nok ikke i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Nemlig! Og det er jo snart det som er resultatet. Jeg synes det er herlig jeg! Vi koooser oss med ungene våre, drar på turer og slipper de sure helgene med kjefting og mas og rot. De stakkars ungene får kose seg hos mor og venner i stedet.

[Anonym bruker]

Er dette tull eller? Håper det! Jeg trodde min datters stemor var vanskelig å leve med, men hun har da i det minste anstendighet til å prøve å gjøre det beste ut av det. Hvis jeg hadde kjent mannen din, ville jeg anbefalt ham å droppe en dame som ikke ønsker ungene hans velkommen!

[Anonym bruker]

Det går ikke å forutse hvordan livet med "ny" familie vil bli!

Derfor kan det gå slik som dette!!!

[Anonym bruker]

HI her.

Ja for vår del er det ikke slik at ungene ikke føler seg velkommen eller trives her. Ellers hadde de vel ikke mast om å være her mer. Men jeg skal ærlig innrømme at det er helt herlig at de er her mye mindre nå, etter mange år med styr og ståk, sjalusi og mas. Mannen min synes også at det fungerer bedre nå som de har blitt større, at de kan "tenke mer selv" ift hva mor sier, og det at de er her mindre. Sånn er det bare. Samværshelger tror jeg sliter på mange, ikke alltid så lett. Man skulle jo ønske situasjonen var annerledes men nå er det engang slik og da er det godt at det ikke er lenger igjen til de ikke kommer på helgeopphold i det hele tatt.