hva er nok?

[Anonym bruker]

er ikke så lett det med forhold:(¨

 

Jeg har hvert lei før jeg ble gravid, men da tenkte jeg at vi må jo prøve så ble jeg gravid og ting ble bare være nå er sønnen vår 7 mnd og vi har ett forhold som ikke fungerer lenger desverre.. er bare så lei, husker jo hvor bra vi hadde det før, men nå står det en vegg foran oss...

 

Vi bare krangler, prøver man å ta opp ting med han så sier han bare vi tar det etter på også prøver man igjen og igjen, men det går ikke til slutt hoper det seg bare opp og balongen sprekker..

helgene er han altid ute og farter og spør ikke om det er greit, kommer da altid hjem sent og dagen der på, er han ikke intrissert i å gjøre noe eller finne på noe med meg og vår sønn..

 

Hus arbeid er bare å glemme, han kommer hjem slenger fra seg skone og dumper seg ned i sofan og blir sittende der...

 

Jeg orker bare ikke mer, er så lei av å rydde etter en voksen mann, og en som ikke gidder og hjelpe meg med noe..

 

Men hvet ikke om jeg vil gå i fra han heller, elsket jo denne mannen en gang, men følser for han kommer jeg aldri til å få for han igjen for de er borte og nå for gått.. Jeg burte kanskje bare gi slipp på han så han kan få en jente som elsker han? men jeg har prøvd i snart to år..

Så er det det da vil jo ikke at var sønn skal måtte bo to steder og være ett skjilsmisse barn, men det er kanskje bedre for han at vi bor hvær for oss er jo sikkert ikke bra å vokse opp med to som krangler heletiden og som ikke har følser..

 

måtte bare få det ut jeg...

 

klem

[Anonym bruker]

Thats the question.. Ikke lett å svare på det.

 

Blir kanskje bedre når barnet blir litt større og dere får mer rutine i hverdagen? Ser du dere sammen om noen år ? Et råd som ikke er dumt er å gå til familievernet, få noen "utenfor" å snakke med dere. Prøv.. men går det ikke så går det ikke, og da klarer både du, han og barnet seg bra.. :-)

Lykke til...

[Anonym bruker]

hm....jeg er i akkurat samme situasjonen som det HI. merket før jeg ble gravid at dette nok var feil, men så hadde vi kommet frem til en plan for å prøve på nytt og den innebar blannet å reise masse sammen og finne på ting så vi kunne bli bedre kjent.... det var ikke mer enn det var sagt så viste testen positiv........!! hva gjør man da? for min del var det ikke snakk om abort og jeg tenkte vel kanskje innerst inne at nå ville det bli bedre...men det er jo aldri en løsning det å få barn. har man det kjipt fra før blir det ikke bedre iallefall!! jeg er evig takknemlig for min lille datter og jeg ville ikke vært henne foruten...når det er sagt så har jeg også den beste pappaen til henne når jeg først skulle havne i en situasjon hvor jeg ble alenemamma..... vi har ikke gått fra hverandre enda men han kommer til å flytte ut til høsten så tar vi det derfra.....

 

ikke mange råd til deg her...ville bare meddele min historie så du vet du ikke er alene