Anonym bruker Skrevet 21. mai 2006 #1 Skrevet 21. mai 2006 1. jobben 2. særkullsbarna og deres aktiviteter 3. hus og hage 4. lese aviser 5. se TV (helgene) 6. meg og barnet vårt Føler meg så underpriorotert at jeg kunne like godt vært alene, så hadde jeg slippet å håpe på at han skal ta kontakt.. Er så sint på han!!
Anonym bruker Skrevet 22. mai 2006 #2 Skrevet 22. mai 2006 Hmm,, ja det hørtes ikke greit ut. Hva sier han selv da? Dersom barnet kun er baby blir det garantert bedre så fort barnet vokser og"gjør litt mer ut av seg". Høres hvertfall slik ut siden han er en engasjert pappa for de eldste. :-) Prøv å finn tid til kun dere, bruk barnevakt og finn på noe hyggelig sammen :-)
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2006 #3 Skrevet 27. mai 2006 Jeg skjønner deg veldig godt og kjenner meg igjen i situasjonen (med unntakt av det med særkullsbarn). Det er så utrolig skuffende å føle seg nederst på listen og hverdagen blir fylt med krangler om i utgangspunktet småting - men småting som symboliserer mye! Jeg er førstegangsmor og slet veldig i barselperioden (når er gutten blitt over 1 år!) og i den forbindelse gikk jeg til en psykolog på helsestasjonen. Hun har nå anbefalt at jeg tar kontakt med en samlivsrådgiver (Kirkens Familievernkontor i kommunen jeg bor) så nå skal vi til samtale der til uken - det blir spennende. Om ting ikke bedrer seg med hjelp så mener jeg at forholdet vårt ikke har noen fremtid, trist men sånn er det. Jeg har forsøkt flere ganger å ta opp ting med min samboer, men blir blankt avvist hver gang. Jeg håper nå at med en nøytral 3. person til stede at diskusjonen kan bli konstruktiv og "sivilisert". Jeg ønsker deg lykke til!
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2006 #4 Skrevet 31. mai 2006 har også tenkt på fam.rådgivning, har foreslått det, han sier ok, jeg skal bare bestille time, men jeg vet jo hvordan det blir, jeg bestiller og så må jeg ombestille i det uendelige, fordi han har jo aldri tid. Men han syns det er helt greit at jeg bruker av tiden min til stadig snu på planene så det skal passe han...han er jo sjefen... jeg har gitt meg selv en frist på 6 mnd fra 1.juni. I.l.a. den tiden skal jeg finne ut om jeg vil fortsette eller ikke, finne ut hvordan jeg kan klare meg alene, om jeg får lån, tenke gjennom det praktiske hvis jeg bryter opp. Jeg skal forsøke å få han med til rådgivning, prøve å prate med han, men ikke si noe om fristen. Hvis jeg bestemmer meg for å gå, skal det være veloverveid og godt planlagt. Så får han feire jul hos eksen sammen med særkullsbarna.
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2006 #5 Skrevet 17. juni 2006 Håper dere finner ut av det. Jeg legger merke til at barn, hus og hage ligger høyt opp, og det ville jo vært kjempefint, hvis bare ikke du og deres barn lå under. (Jfr innleggene om menn som ikke gjør husarbeid og kanskje til og med bruker all tid på dataspill...)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå