supermammar

[Anonym bruker]

Må bare blåse litt ut.

 

Er så frustrert etter å snakket med så mange "superduperflinke" som er eller har vært gravide, som var kvalme og slitne i første trimester men som tok seg sammen og gikk på jobb.

 

Nå orker jeg ikke mer. Mandag skal jeg til legen for å be om sykemelding.

[Anonym bruker]

Jeg er supermamma. Jobba helt til jeg gikk ut i perm:)

[leila28]

Hei. Jeg har også tenkt slik i begynnelsen av svangerskapet (er nå i uke 32), men skjønte fort at det ikke var til noen nytte. Vi kvinner er forskjellige og alle svangerskap er individuelle. Synes det er feil å bruke betegnelsen "supermamma" hvis du holder ut i jobben helt fram til permisjon. Det kommer an på hva slags jobb man har, og hvor store belastninger man må tåle i løpet av dagen. Det beste du kan gjøre er å respektere din kropp og dine behov, og handle utifra det. Om det betyr at du må til legen for å sykmelde deg for å komme til kreftene så er det det beste du kan gjøre både for deg og babyen. Ikke sammenlikne deg med andre. Kan trøste deg med at det går over etterhvert og du glemmer fort det vonde ved et svangerskap. Vær snill med deg selv, uten å ha dårlig samvittighet.

[2008 og 2012]

Det spørs hvor "superduperflink" man egentlig er om man er gravid, kvalm og sliten, men allikevel presser seg til å gå på jobb. Gravide bør ta hensyn til babyen i magen også, ikke være egoistiske og bare tenke på seg selv.

[kaklemor]

Jeg jobber i hotell bransjen og med første så ble jeg sykemeldt tidlig pga bekkenet .

Nå er jeg halvveis og er fortsatt i permisjonen med første.

 

Jeg klarer ikke stort enn å være med førstemann som er litt tungt når bekkenet stivner.

Så her vet jeg det blir sykemelding for ellers klarer jeg ikke å gå på slutten..

 

[Tieran]

Synes hver og én på ta et valg for seg selv.

Noen supermammaer har kanskje ikke barn fra før av og har mulighet til å ligge på sofaen resten av døgnet, andre har kanskje hushjelp eller familie som er superflinke til å hjelpe til..

 

En annen ting er at kvalme, energiløshet osv bare kan sammenlignes med en selv. Folk opplever ting forskjellig og noen sliter mer enn andre.

 

Synes du skal være mer stolt av at du tar hensyn til deg selv og babyen din, enn å føle deg underlegen over at andre "klarer alt"

[Nithuviel]

hvem gidder å være supermamma da.. Jeg satser på å være en helt ok mamma jeg. Gjør så godt jeg kan, kjefter i blant på lille uten god grunn, tar meg sammen og sier unnskyld, legger meg til å sove midt på dagen (for jeg er sykemeldt nemlig, det er i grunnen ganske deilig) blir gal av sutring, tar meg sammen, stikker ut av huset dersom jeg blir sliten av lille og mannen er hjem.. Føler meg utilstrekkelig med jevne mellomrom, og minner meg selv på at stakkars den ungen som har supermamma! En som aldri gjør feil, som aldri setter sine behov forran barnas ønsker, som aldri er teit, aldri viser andre enn "godkjente" følelser (såkalte positive) forran barna sine. Næ. Jeg gjør så godt jeg kan, ikke alltid det er like bra, men jeg er bare et menneske. Som mener det er viktig lærdom å vise at ingen trenger å være perfekt